er han syk?

[emelinemor]

Hei

Min samboer er en vanskelig mann,å vanskelig forholde seg til,han feiler noe hele tiden (ifølge han selv) kan ikke gå ut med ungene pga han har ikke helse til det, er sliten etter jobb,helgen skal han slappe av,eller så har han mageproblemer,munnsår eller et eller annet, (han sitter forran pc fra han kommer fra jobb omtrent til han legger deg)

spør jeg om hjelp er jeg lat,en dritt kjerring osv. Han kaller meg stygg,lat og idiot forran ungene)

Han mener:

en anstendig mor ikke går ut,men holder seg hjemme med barna

er jeg uenig med han i noe,får jeg høre hvor dum og idiot jeg er og at jeg er manipulert av naboen

han mener jeg står for kvinnefrigjøring og at alt var bedre før den tid

han hater alt og alle,sjefen er en idiot,familien min er idioter,mine venner er idioter

han hater staten,og lande han bor i

han tror det hviler en forbannelse over han pga alle er imot han og jobber mot ham og ønsker han dårlig ting og et dårlig liv

han er vanskelig snakke med, for han har opplevd alt det jeg har,men ti ganger værre

jeg har prøvd å bryte med han pga ungene kan ikke leve med en så ustabil far,

men da truer han med å drepe meg,og brenne ned huset,sørge for at jeg aldri får se ungene mer,sier jeg skal få svi at jeg er egoistisk som tenker kun på meg

han sier jeg er psykisk syk og trenger alvorlig hjelp,kaller meg gal

Jeg begynner snart å lure på om jeg er det, han sier jeg starter alle krangler og diskusjoner at jeg er årsak til all elendighet,han mener alt det han gjør er rett

mister han noe skyller han på meg,regniger han har lagt vekk, har jeg rotet vekk,nøkler gjemmer jeg mener han for å lage problemer roter vekk tingene hans pga jeg ønsker han missnøye osv

tviler på meg selv og om jeg i det hele tatt kommer meg ut av dette forholdet,

eller om det rett å slett er meg som er problemet?

[Gjest friogbevare]

Jeg synes ikke det er så viktig å finne ut av hvem av dere som er "problemet" i dette. Det viktige er at dere legger stridigheter bak dere, tar til fornuft og skiller lag. Sammen er dere et problem som også i høyeste grad ser ut til å ramme deres felles barn.

[Gjest Stakittgjerde]

Er han sjarmerende utad, eller er han en drittsekk mot alt og alle?

[emelinemor]

Han viser ikke andre hvem han er,han er sammen med andre rolig og sjenert,snakker ikke med noen som kommer på besøk,han har vel nesten en fobi for mennesker,kommer det venner av meg går han ut eller han legger seg (selv har han ingen venner,noe han sier kommer av meg uten jeg vet hvorfor)

jeg har snakket med ham mange ganger at det er til det beste at vi går hver vår vei,men dette nekter han,han sier han aldri kommer å flytte ut,og at jeg må tenke på barna som har best av å bo med begge foreldrene og at jeg må oppføre meg å slutte krangle å diskutere med han( alt er fint så lenge alle føyer han)

Han truer med at han brenner huset og dreper meg før han flytter om det er det som må til

det er vanskelig å takle dette,pga jeg ønsker og vi skal kunne bo sammen men ser jo at det ikke går

og etter hver krangel,sier han jeg må slutte lage problemer,så roer han seg ned,forteller hvor høyt han elsker meg osv osv(han står ofte med knytteneven i ansiktet på meg å forteller hvor dum idiot osv jeg er)

jeg ønsker virkelig ut av dette forholdet,men kommer meg ikke ut,han føler selv han har ingen feil,gjør alt rett,og at alt og alle andre er problemet

[Lillemus]

Denne fyren gir verken deg eller ungen(e?) noe som helst positivt og han er tydeligvis overhodet ikke interessert i å gjøre noe for å endre seg. Regner med at han selvfølgelig mener at han er frisk og helt ved sine fulle fem og da er det nyttesløst å få ham til behandling.

Ta ansvaret for ditt eget og ungens liv og kom deg vekk. Om han truer med å drepe deg og tenne på huset så anmeld ham til politiet. Spar på alle meldinger du evt. måtte motta med slikt innhold. Skaff deg gjerne en advokat.

[Lillemus]

Han viser ikke andre hvem han er,han er sammen med andre rolig og sjenert,snakker ikke med noen som kommer på besøk,han har vel nesten en fobi for mennesker,kommer det venner av meg går han ut eller han legger seg (selv har han ingen venner,noe han sier kommer av meg uten jeg vet hvorfor)

jeg har snakket med ham mange ganger at det er til det beste at vi går hver vår vei,men dette nekter han,han sier han aldri kommer å flytte ut,og at jeg må tenke på barna som har best av å bo med begge foreldrene og at jeg må oppføre meg å slutte krangle å diskutere med han( alt er fint så lenge alle føyer han)

Han truer med at han brenner huset og dreper meg før han flytter om det er det som må til

det er vanskelig å takle dette,pga jeg ønsker og vi skal kunne bo sammen men ser jo at det ikke går

og etter hver krangel,sier han jeg må slutte lage problemer,så roer han seg ned,forteller hvor høyt han elsker meg osv osv(han står ofte med knytteneven i ansiktet på meg å forteller hvor dum idiot osv jeg er)

jeg ønsker virkelig ut av dette forholdet,men kommer meg ikke ut,han føler selv han har ingen feil,gjør alt rett,og at alt og alle andre er problemet

Selvfølgelig kommer du deg ut - det er ikke lett, men du klarer det! Og helst _før_ du ligger på legevakta og er skamslått...

Har du ingen venner eller slektninger du kan snakke med og som kan hjelpe deg? Planlegg alt slik at du og ungene stikker en dag han ikke er hjemme og han kommer hjem til tomt hus.

[emelinemor]

Denne fyren gir verken deg eller ungen(e?) noe som helst positivt og han er tydeligvis overhodet ikke interessert i å gjøre noe for å endre seg. Regner med at han selvfølgelig mener at han er frisk og helt ved sine fulle fem og da er det nyttesløst å få ham til behandling.

Ta ansvaret for ditt eget og ungens liv og kom deg vekk. Om han truer med å drepe deg og tenne på huset så anmeld ham til politiet. Spar på alle meldinger du evt. måtte motta med slikt innhold. Skaff deg gjerne en advokat.

nytteløst få han med på samtale med andre fagfolk eller liknende ja, han mener han har ingen problemer,men at jg derimot må bare gå for jeg er en psykisk syk person sier han.

Huset er mitt,men han eier halvparten av verdien så jeg må kjøpe han ut,og det beste for ungene er å få bo her i huset

Ang meldinger, han sender ingen truende meldinger eller truer på tlf, pga han har sagt at andre folk kan lett lytte på mob og fasttlf,så alt han sier er innenfor disse 4 vegger, og jeg har ikke noe å evt legge frem

hvis jeg nevner for han alt han har sagt,spør han om jeg er syk i hodet,for han har vel aldri sagt det eller truet med noe som helst.

[mariaflyfly]

Han viser ikke andre hvem han er,han er sammen med andre rolig og sjenert,snakker ikke med noen som kommer på besøk,han har vel nesten en fobi for mennesker,kommer det venner av meg går han ut eller han legger seg (selv har han ingen venner,noe han sier kommer av meg uten jeg vet hvorfor)

jeg har snakket med ham mange ganger at det er til det beste at vi går hver vår vei,men dette nekter han,han sier han aldri kommer å flytte ut,og at jeg må tenke på barna som har best av å bo med begge foreldrene og at jeg må oppføre meg å slutte krangle å diskutere med han( alt er fint så lenge alle føyer han)

Han truer med at han brenner huset og dreper meg før han flytter om det er det som må til

det er vanskelig å takle dette,pga jeg ønsker og vi skal kunne bo sammen men ser jo at det ikke går

og etter hver krangel,sier han jeg må slutte lage problemer,så roer han seg ned,forteller hvor høyt han elsker meg osv osv(han står ofte med knytteneven i ansiktet på meg å forteller hvor dum idiot osv jeg er)

jeg ønsker virkelig ut av dette forholdet,men kommer meg ikke ut,han føler selv han har ingen feil,gjør alt rett,og at alt og alle andre er problemet

Kjære deg,

Hvis du vil ha hjelp til å komme deg unna denne fyren, anbefaler jeg at du starter opp med å finne deg god advokat med spesialfelt innen familierett. Vedkommende kan hjelpe deg med å finne ut av hvordan dere evt skal dele boet på en ryddig måte, og du vil også kunne få råd i forhold til hvordan forholde seg til trusler om at du aldri mer skal få se barna.

Forbered deg og vær i forkant av situasjonen. Det gjelder bare å være dobbelt så lur hele tiden.

Om du bor på østlandet, kan jeg anbefale deg en svært dyktig advokat med fokus på barnas beste.

[Atene]

Kontakt krisesenteret. Der får du hjelp til å legge en plan for å komme deg ut av dette. Det er gratis, og det er ikke bare for skamslåtte vrak.

[mariaflyfly]

nytteløst få han med på samtale med andre fagfolk eller liknende ja, han mener han har ingen problemer,men at jg derimot må bare gå for jeg er en psykisk syk person sier han.

Huset er mitt,men han eier halvparten av verdien så jeg må kjøpe han ut,og det beste for ungene er å få bo her i huset

Ang meldinger, han sender ingen truende meldinger eller truer på tlf, pga han har sagt at andre folk kan lett lytte på mob og fasttlf,så alt han sier er innenfor disse 4 vegger, og jeg har ikke noe å evt legge frem

hvis jeg nevner for han alt han har sagt,spør han om jeg er syk i hodet,for han har vel aldri sagt det eller truet med noe som helst.

Du er ikke problemet, han er problemet. Om han er psykisk syk eller bare kronisk drittsekk er vel egentlig ikke relevant. Kom deg unna,

synes

[Lillemus]

nytteløst få han med på samtale med andre fagfolk eller liknende ja, han mener han har ingen problemer,men at jg derimot må bare gå for jeg er en psykisk syk person sier han.

Huset er mitt,men han eier halvparten av verdien så jeg må kjøpe han ut,og det beste for ungene er å få bo her i huset

Ang meldinger, han sender ingen truende meldinger eller truer på tlf, pga han har sagt at andre folk kan lett lytte på mob og fasttlf,så alt han sier er innenfor disse 4 vegger, og jeg har ikke noe å evt legge frem

hvis jeg nevner for han alt han har sagt,spør han om jeg er syk i hodet,for han har vel aldri sagt det eller truet med noe som helst.

Hør på Mariaflyfly, hun vet hva hun snakker om og er absolutt til å stole på. Jeg lover.

Det er _ikke_ deg det er noe galt med og hans diagnose er i grunnen likegyldig så lenge han gjør livet for deg og ungene til et helvete.

[KaVa]

Som de andre sier: Kom deg vekk fra denne fyren, før han ødelegger både deg og ungene!

Du skriver han ikke sier slike ting på telefon eller pr sms - men kan du få tak i en liten MP3-spiller med opptaksfunksjon, og ha den i lomma? Ta opp det han sier minst en gang, noter ned det han sier (med dato) og på den måten dokumenter hvordan du har det.

UANSETT: Kom deg unna han. Du fortjener ikke å leve sånn, ungene dine fortjener trygghet og stabilitet.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Dessverre er nok mannen din syk, og denne sykdommen er skadelig både for barna og for deg. For det siste er det ikke så vikig hvilken diagnose det er. For barna og din egens skyld bør du bryte ut.

Jeg tror ikke at dette er psykopati. Jeg tror, ut fra det du skriver, at dette ligger i schizoområdet i tillegg til at det er noe på personlightessiden.

[emelinemor]

ja han er veldig variende i humøret,ser på det meste som uanstendig

et eksempel, jeg var i går på en hudpleie time,var borte i 2.5t hjemme kl 21.00

jeg ble skjelt ut etter noter hvor uansvarlig jeg var som var borte så lenge når ungene skulle legge seg,han prikket meg i pannen med pekefingeren sa jeg var egoistisk og tenkte bare på meg selv,stod med knytteneven i ansiktet på meg kalte meg mange stygge ting,sa han ønsket jeg falt død om. (jeg har ikke vært ute på noe eller borte fra hjemmet utenom å handle fort mens han er hjemme med barna på 6mnd) (jeg vet så alt for godt hva som venter meg er jeg litt for lenge borte å han er alene med barna hjemme,og spesielt hvis det er på kvelden)

han gikk la et av barna,kom ned og alt var som om det aldri hadde skjedd noe,han lurte på hvorfor jeg var sur og hisssig, han mener jeg er voksen å må tåle å høre når jeg har gjort feil(altså å være borte i 2.5t når det var uforsvarlig av meg)

[PieLill]

ja han er veldig variende i humøret,ser på det meste som uanstendig

et eksempel, jeg var i går på en hudpleie time,var borte i 2.5t hjemme kl 21.00

jeg ble skjelt ut etter noter hvor uansvarlig jeg var som var borte så lenge når ungene skulle legge seg,han prikket meg i pannen med pekefingeren sa jeg var egoistisk og tenkte bare på meg selv,stod med knytteneven i ansiktet på meg kalte meg mange stygge ting,sa han ønsket jeg falt død om. (jeg har ikke vært ute på noe eller borte fra hjemmet utenom å handle fort mens han er hjemme med barna på 6mnd) (jeg vet så alt for godt hva som venter meg er jeg litt for lenge borte å han er alene med barna hjemme,og spesielt hvis det er på kvelden)

han gikk la et av barna,kom ned og alt var som om det aldri hadde skjedd noe,han lurte på hvorfor jeg var sur og hisssig, han mener jeg er voksen å må tåle å høre når jeg har gjort feil(altså å være borte i 2.5t når det var uforsvarlig av meg)

Følg rådet om en god advokat og å ta opp det han sier på MP3-spiller. Arkiver og dater opptakene og lever det fortløpende til advokat og evt. politi. Kan også være greit å kontakte politiet for rådgivning og info.

Trusler om å brenne ned huset, bør anmeldes. Kan være greit å samle opp anmeldelsene til du kan bryte ut.

Forbered absolutt alt, enten du flytter ut eller kaster ham ut. Skaff deg hjelp og få alt unna på noen timer. Ikke gi ham mulighet til å stikke kjepper i hjulene for dere.

mvh

[FGT]

Spør han om han vil være i fred, om dere skal ta en pause ? Hvis han syntes det høres greit ut, så må han være villig til å hjelpe til slik at du kan komme deg bort, eller han, ettersom. Hvis han ikke vil ta en pause, da vil han nok ha både i pose å sekk, å forstår, eller vil ikke forstå hva du gjennomgår. Du må fortelle han at du ikke klarer å leve under slike forhold mer, at du har det bedre å være alene, en med bli reven ned og trøkket på sammen med han.

[emelinemor]

jeg har nevnt det å ha pause fra hverandre,men han nekter og vil ikke det.

han kommer bare da med truende utsagn,og mener jeg vil ha pause slik at jeg kan fylle huset med mange menn (han har jo et svar på meste,og svarene henger ikke sammen med noe eller noe av det jeg tenker)

han forstår heller ikke det jeg prøver å formidle til han, han får alle ting til å bli noe jeg aldri har sagt,(han hører ikke det jeg sier,og omformulerer det til noe som ikke er sagt) eller så går han vekk fra det vi snakker om å prater om noe annet.

Men en ting jeg lurer på er om han kan være farlig? Han truer jo mye, både om å drepe,brenne ned huset osv (kan jeg regne dette som trusler eller kan det være han er tenkelig til å gjøre noe)

Jeg har sagt at truer han mer eller nekter å flytte ringer jeg politit, da ler han og sier at politi gir vel han F i,politi i dette landet her bryr seg ikke om slike ting,og politi er ikke noe han er redd for, og han bryr seg ikke om han må i fengsel for mord, for går han til det at han må gjøre det så har han gjort det pga det var nødvendig og da sitter han gladelig i fengsel)

Han har og sagt han ikke kommer til å flytte ut, den eneste måten å få han ut på er å gå over hans lik

men jeg ringer et familiekontor i morgen, og håper han vil bli med å få den behandlingen han trenger,for vi andre i denne familien kan ikke leve under slike forhold lenger.

takker dere alle for gode svar

[emelinemor]

må bare skrive litt til

at jeg syns denne situasjonen er veldig vanskelig, for etter hver episode av utskjelling,truing eller hva det enn måtte være han finner på, så er han verdens beste mann.

Når han har gode perioder og jeg "oppfører meg" som han kaller det,er han flink å rose meg,eller fortelle eller vise hvor høyt han elsker meg,forteller jeg er en god mor og at han kunne ikke valgt bedre,han er sjenerøs med penger,gir meg bankkortet sitt å nekter meg ikke kjøpe noe,på gode dager har vi det fint sammen

men.....jeg vet aldri når det sprikker, kun noen ganger... vet jo at kommenterer jeg noe at han bruker for mye tid på pc kan det klikke for han eller jeg nevner at jeg tenker på å besøke en venninde eller få besøk en kveldstund,og helgene skal det ikke komme besøk da skal han ha fred

selvfølgelig har jeg og mange feil og ting ved meg som han ikke liker, og jeg kunne nok ha endret mye av min væremåte men jeg kan ikke tilfredstille alle hans behov,og at det er eneste måten å beholde familieroen på

jeg ønsker meg jo kun en mann det er lov å være uenig med,at vi respektere hverandres meninger selv om vi ikke er enige, ønsker en mann som ikke bruker alt jeg sier mot meg senere og en jeg kan lytte til som lytter tilbake, trenger å bli sett litt av og til

Sliter med alt dette, og er tross alt glad i mannen min, jeg håper av hele mitt hjerte at vi kan få hjelp sammen og bygge et godt liv sammen der vi alle kan trives og ikke føle man må veie ordene å tenke seg nøye om før en sier noe

(men jeg tviler på det går, jeg blir nok alene iallefall til ungene er voksne, jeg ønsker ikke dele livet mitt med noen ny mann,det er sikkert å visst)

[Gjest friogbevare]

må bare skrive litt til

at jeg syns denne situasjonen er veldig vanskelig, for etter hver episode av utskjelling,truing eller hva det enn måtte være han finner på, så er han verdens beste mann.

Når han har gode perioder og jeg "oppfører meg" som han kaller det,er han flink å rose meg,eller fortelle eller vise hvor høyt han elsker meg,forteller jeg er en god mor og at han kunne ikke valgt bedre,han er sjenerøs med penger,gir meg bankkortet sitt å nekter meg ikke kjøpe noe,på gode dager har vi det fint sammen

men.....jeg vet aldri når det sprikker, kun noen ganger... vet jo at kommenterer jeg noe at han bruker for mye tid på pc kan det klikke for han eller jeg nevner at jeg tenker på å besøke en venninde eller få besøk en kveldstund,og helgene skal det ikke komme besøk da skal han ha fred

selvfølgelig har jeg og mange feil og ting ved meg som han ikke liker, og jeg kunne nok ha endret mye av min væremåte men jeg kan ikke tilfredstille alle hans behov,og at det er eneste måten å beholde familieroen på

jeg ønsker meg jo kun en mann det er lov å være uenig med,at vi respektere hverandres meninger selv om vi ikke er enige, ønsker en mann som ikke bruker alt jeg sier mot meg senere og en jeg kan lytte til som lytter tilbake, trenger å bli sett litt av og til

Sliter med alt dette, og er tross alt glad i mannen min, jeg håper av hele mitt hjerte at vi kan få hjelp sammen og bygge et godt liv sammen der vi alle kan trives og ikke føle man må veie ordene å tenke seg nøye om før en sier noe

(men jeg tviler på det går, jeg blir nok alene iallefall til ungene er voksne, jeg ønsker ikke dele livet mitt med noen ny mann,det er sikkert å visst)

Du bor sammen med en psykopat. Dessverre evner du ikke å se forbi din kjærlighet til han og gjennom det komme deg vekk. Andres råd hjelper imidlertid ikke i slike tilfeller som ditt. Du er ikke mottagelig for råd, så lenge kjærligheten er tilstede. Du er på et vis allerede fortapt, han har kontrollen. Forhåpentligvis kommer den dagen da kjærligheten din til han er ødelagt hans handlinger. Jeg håper den dagen kommer fort med tanke på barna dere har.