Min psyke mor... 2

[Gjest forventer ikke svar]

Og så sitter hun og fortelle hvor mye hun har ofret seg for folk i "alle år", men ikke fått noe tilbake igjen.

Hun er sånn at hun prakker hjelpen sin på andre uten at de har spurt, og så kritiserer hun dem i ettertid for at de ikke er takknemlige nok og lar dem hele tida få høre hvor mye hun har stilt opp.

Hun kan invitere til middag og si: "Bare spis, her er det masse mat! " For seinere å kritisere/baksnakke folk for hvor mye de spiste. Eks. "Han tok TRE poteter! " Eller: "Hun forsynte seg TO ganger!"

¨

Hvis noen kommer på besøk og har med seg en pose twist, kritiserer hun dem for å ta det med seg hjem igjen. Enda jeg har opplevd selv at hun _ber_ dem ta det med seg hjem igjen.

Høres kanskje ikke så ille ut for dere som leser dette, men hun er veldig dobbel, tvetydig, ustabil og lunefull! Og helt umulig for meg å være for mye sammen med. Jeg og to søsken har virkelig lidd mye pga henne. Det har også faren vår, besteforeldre, tanter og onkler. Ja, til og med lærere og "kassadama på RIMI" Hun er skikkelig syyyyyk!!!

*Må gå å spy nå, for å få henne ut av systemet mitt*

[Gjest hadde jo vært ok med none innspill likevel]

forventer ikke svar, men

[Gjest ruski]

Jeg skjønner godt at du er frustrert, men jeg må trekke litt på smilebåndet også. Moren din må være den norske tvillingen til den eldre damen i Little Britain! Da en titt på de sketsjene, så klarer du kanskje å se det komiske i det;)

[Gjest Ditt liv,ditt valg!]

Hvorfor har du noe med henne å gjøre? Ser du ikke at hun sliter ut deg? Du har et valg-godta at hun aldri forandrer seg og slutte å klage, eller du kan holde deg vekke! Valget er ditt!

[Gjest kahloli]

forventer ikke svar, men

? Det er første gang jeg nærmest ser en beskrivelse av min egen mor. Jeg bor langt vekk, men har jevnlig konakt og er hjemme i ferier. Det synes jeg fungerer ok.

Dessuten er hun nyttig til noe, har jeg funnet ut.God å ha. Men jeg har jobbet mye for å bli helt selvstendig fra de (selv om jeg er student), da jeg ikke vil at de skal "ha for mye på meg".

Jeg foretrekker at jeg aldri lærer min mor å kjenne, og at hun ikke foretrekker å lære meg å kjenne.

Uff, dette ble bare meg, meg, sorry! Men ville bare si du ikkke var alene. Om ikke annet så synes jeg (dersom du ikke allerede har gjort det) bør flytte et godt stykke vekk fra henne, slik at du føler hun mister litt av grepet rundt livet ditt.

!

Hilsen

[Gjest athos]

Jeg tror jeg ville forsøkt å finne ut hvordan jeg skulle takle en slik person.Kanskje hørt om noe råd fra helsepersonell.Jeg sliter selv med litt av samme problemene i forhold til min far.Han er negativ , kritisk og sint om og på alle han vet om virker det som.Innimellom kan han ha gode dager.

Det er vel sånn med foreldre har jeg begynt å merke, at nesten uansett hvor utrivelig det er å være hjemme på besøk noen ganger, så har man et bånd til dem og føler for å ha en viss kontakt, merkelig nok...

[Gjest athos]

Om du velger å ha en relasjon fortsatt til moren din , så tror jeg det er viktig at du gjør deg "sterkere" enn henne, dvs at det som hun sier av negative ting til deg ikke blir lagt vekt på.La de usaklige argumentene hennes prelle av.

Jeg tror det går an å gjennomskue og gjøre seg sterkere enn en person som er slik som du beskriver.

[Gjest Mødre altså]

Føler med deg, ligner veldig på moren min.

Jeg har sluttet å gå på besøk. Prøver å være høflig i trlefonen for å ikke ned på hennes nivå. Og ellers har jeg måttet lære meg og rett og slett drite i og le litt av hele dama.

[Gjest dolberta]

Hvorfor har du noe med henne å gjøre? Ser du ikke at hun sliter ut deg? Du har et valg-godta at hun aldri forandrer seg og slutte å klage, eller du kan holde deg vekke! Valget er ditt!

''Du har et valg-godta at hun aldri forandrer seg og slutte å klage, eller du kan holde deg vekke! Valget er ditt!''

Jeg synes absolutt det må være lov å lufte sin frustrasjon både på nett og RL uten at man dermed må holde seg vekk!

Men om man blir direkte syk av kontakten ville jeg nok vurdert å gradvis minske den til det absolutte minimum.

[Gjest Ditt liv, ditt valg!]

''Du har et valg-godta at hun aldri forandrer seg og slutte å klage, eller du kan holde deg vekke! Valget er ditt!''

Jeg synes absolutt det må være lov å lufte sin frustrasjon både på nett og RL uten at man dermed må holde seg vekk!

Men om man blir direkte syk av kontakten ville jeg nok vurdert å gradvis minske den til det absolutte minimum.

Vekke fra moren:-)

[Gjest dolberta]

Vekke fra moren:-)

Skjønte du mente moren! Jeg mener fortsatt at man må ha lov til å "sutre litt" og fortsatt opprettholde en viss kontakt. Det _må_ ikke lide i stillhet

[Gjest forventer ikke svar]

Føler med deg, ligner veldig på moren min.

Jeg har sluttet å gå på besøk. Prøver å være høflig i trlefonen for å ikke ned på hennes nivå. Og ellers har jeg måttet lære meg og rett og slett drite i og le litt av hele dama.

Ja, men noen ganger blir jeg så sint at jeg ikke orker å være så "pedagogisk" ovenfor henne... Så jeg har gått i hele dag og planlagt hva jeg skal si til henne for å ta henne skikkelig!

Grrrr.... møkkakjerring! :-(

[Gjest Mødre altså]

Føler med deg, ligner veldig på moren min.

Jeg har sluttet å gå på besøk. Prøver å være høflig i trlefonen for å ikke ned på hennes nivå. Og ellers har jeg måttet lære meg og rett og slett drite i og le litt av hele dama.

Godt å få det ut...Og jeg har ikke alltid vært pedagogisk altså, tvert imot. Og moren din er i tillegg kanskje hakket enda verre enn min. Men nå har jeg passert 45 år, og derfor har jeg rett og slett blitt litt sløv i forholdet til henne. Lykke til fremover.

[Gjest MedicNerd]

? Det er første gang jeg nærmest ser en beskrivelse av min egen mor. Jeg bor langt vekk, men har jevnlig konakt og er hjemme i ferier. Det synes jeg fungerer ok.

Dessuten er hun nyttig til noe, har jeg funnet ut.God å ha. Men jeg har jobbet mye for å bli helt selvstendig fra de (selv om jeg er student), da jeg ikke vil at de skal "ha for mye på meg".

Jeg foretrekker at jeg aldri lærer min mor å kjenne, og at hun ikke foretrekker å lære meg å kjenne.

Uff, dette ble bare meg, meg, sorry! Men ville bare si du ikkke var alene. Om ikke annet så synes jeg (dersom du ikke allerede har gjort det) bør flytte et godt stykke vekk fra henne, slik at du føler hun mister litt av grepet rundt livet ditt.

!

Hilsen

Legger det nederst i rekka jeg...

Slik du beskriver hvordan moren din herser med dere, ikke har realistiske forhold til hvordan det er å være menneske både i forhold til seg selv å andre - så var min første tanke at det der er mer enn normalt. Det er som noen sier ditt valg - men jeg tror du må prøve å sette klare grenser for hva du finner deg i! Rett og slett.

Hun kan ikke få hjelp av kompetente folk om hun ikke selv ønsker det. Å sette grenser for nære slektninger er tøft, men det kan komme godt ut av det etter hvert. Unger skjønner at de ikke kan framvise visse typer oppførsel så lenge det blir slått ned på og ignorert. Noen voksne er så barnslige at det funker på de også.