Sykepleiere og sosionomer som "terapeuter"?!?

[Gjest minusvarianten]

Sosionomer kan ta tre år etter endt grunnutdanning for å bli klinisk sosionom. Da kan de få en terapeutisk rolle. Det blir 6 år med fagstudier pluss praksis før opptak etter grunnutdanning.

Jeg er selv sosionom, og jobber med utviklingshemmede. Jeg jobber også litt ift. psykiatri, men ikke som terapeut.

Men jeg jobber med sosialt arbeid for å bedre psykiatitilbud på grasrota. Jeg er interessert i sosial arbeid og er hjelpeverge for to asylsøkere fra Afganistan.

Sosial arbeid er sosionomers fag. Personlig orker jeg ikke å ha direkte kontakt med folk som sliter i en terapeutisk situasjon, mest fordi jeg har hatt psyksike problemer selv og ønsker ikke å møte meg selv i døra.

Sosionomer jobber mye med rus og psykiatri. Det er råtøfft spesielt på sosialkontor og innenfor barnevern.

Hva så? Du er fortsatt ikke utdannet psykolog.

[saffie]

Jobber i barnevernet og har lang erfaring (25 år) fra samarbeid med barne- og ungdomspsykiatrien og voksenpsykiatrien. Er ikke veldig fornøyd med behandlingstilbudet som gis, spesielt ikke ved poliklinikkene. Behandlerne på de poliklinikkene jeg samarbeider med, er stort sett psykiatriske sykepleiere eller sosionomer.

Terapien varierer i form og innhold (virker nærmest tilfeldig) utifra hvem som behandler, det er lite evaluering av effekten, de kan holde på i årevis, når det skiftes behandler (ikke sjelden) endrer de tilnærming og vurdering. Det er en psykolog eller psykiater som er behandlingsansvarlig, men denne møter ofte aldri barnet eller familien. De inngår i allianser med foreldre, gir så og si aldri bekymringsmelding om foreldrefunksjon så lenge foreldrene kommer til timer, det settes ADHD- og bipolar-diagnoser på barn utifra foreldres beskrivelser og liten observasjon og kontakt med ungen.

I voksenpsyk (dps) har jeg opplevd at en psykiatrisk sykepleier i et samarbeidsmøte sa at hun på ingen måte var bekymret for en mors omsorgsevne, trass i at moren hadde hatt 13 innnleggelser med suicidforsøk, hadde en diagnose på narsisistisk personlighetsforstyrrelse, hadde brutte relasjoner til tre barnefedre, deres familier og egen familie og åpenbart ustabil. Ikke imponerende...

[Gjest sosionomen]

Korrekt;)))

*test* (finner ikke innlegget når jeg klikker på tråden)

[Gjest Spl. i 94]

''jeg er grådig stolt av min jobb som psyk. sykepleier.''

Så bra for _deg_ da. Kanskje ikke _fullt_ så bra for eventuelle pasienter du ødelegger i din trang til å leke psykolog.

Psyk.sykepleiere leker ikke psykolog eller psykiatere, sykepleie er et eget flott fag. Hadde du gjort hjemmeleksen din hadde du visst det :-)

I alle yrker finnes der mennesker som ikke kjenner sin yrkesmessige begrensning, også blant sykepleiere, slik er det overalt og ikke noe spesielt for yrket.

Jeg elsker kritiske innlegg på dette forumet men dine innlegg er så subjektive og "skrikende" (og alt for mange av..) at det er helt umulig å ta deg seriøst. Desverre.

[Gjest Magna]

Hva så? Du er fortsatt ikke utdannet psykolog.

Jeg har ikke utdannet meg til psykolog. Jeg arbeider sosialt. Hvis du leser hva jeg skriver så ser du det.

Jeg vil ikke være og kan heller ikke være psykolog..... Det må være andre yrkesgrupper innenfor helsevesnet enn psykologer!