Vær så snill hjelp meg ut av denne situasjonen!

[Mamma9]

Jeg føler at jeg har en kjempekrise i livet mitt. Jeg og eksen min som har et felles barn på 9 år gikk ifra hverandre våren -08. Vi fortsatte etter at han flyttet ut med et forhold i håp om at vi skulle bli sammen igjen. Dette varte i ca 6 mnd etter bruddet. Når bruddet ble et faktum ble jeg sykemeldt for depresjon og har ikke jobbet siden det.

Bare 6 uker etter bruddet var han i et nytt forhold. Dette var veldig tungt for meg å akseptere for han hadde jo vært ”min” i 11 år. Med en gang blir de gravid, som kom som ett nytt sjokk for både meg og barnet vårt. Dette barnet ble født for et par dager siden, og jeg merker at dette takler jeg ikke. Vi har hatt en god tone med hverandre like før dette, men jeg klarer ikke mer. For jeg ser at jeg ikke har noe godt av det.

Eksen min forstår ikke min sorg, og det virker som om han lever kun i sin egen lille bobble hvor han ikke tar hensyn til meg i det hele tatt. Han ringer meg i tide og utide for å prate med meg om alt og ingenting egentlig. Samtalene våre kan vare i en halv time osv. Noen ganger er det gode og vennlige samtaler, men noen ganger krangler vi. Jeg over situasjonen som har oppstått og hvordan jeg føler meg rundt det, og han om hvordan forholdet vårt var. Han sier ofte ting som sårer meg og bare noen uker før babyen deres kom sa han at om jeg hadde klart ”å oppføre” meg hadde vi enda vært sammen, og dette sjokkerer meg at han kan prate om når han har ny dame og baby på tur. Jeg føler at han enda vil holde meg på ”gress”. Og de tingene han sier og den måten han er overfor meg er så forvirrende.

Grunnen til min søken om hjelp er at jeg klarer enda ikke å gå videre og gi slipp på det vi hadde sammen. Hodet mitt sier at dette var rett, men hjertet mitt sier noe helt annet. Jeg har gravd meg selv ned i den dypeste grav og føler her og nå at jeg ikke kommer meg opp fra den. Føler meg så sviktet og lite verd. Jeg analyserer alt og skal tolke hvert ett ord som blir sagt.

Jeg trenger råd på hvordan jeg burde forholde meg til han, vårt barn, den nye babyen og alt egentlig? Hvordan jeg skal klare å komme meg videre? Jeg har prøvd familievernkontoret og de sa at jeg ville få en reaksjon når den nye babyen kom og det er jo akkurat det som har skjedd. Jeg har hatt flere gode perioder i mellom, men nå kommer jeg meg liksom ikke videre frem på veien. Det er akkurat som om jeg fortsatt holder en dør oppe for det som var. Men vet jo at det er for mye bagasje som ville fulgt med, som jeg ikke takler.

Synes dette har tatt alt for lang tid og alt for mye har skjedd på under 1 år…..

[jubalong70]

Jeg synes du skal ta kontakt med familievernkontoret igjen, og ha noen samtaler der.

Så synes jeg du skal be eksen om å respektere at du ikke ønsker å bli involvert i hans nye liv. Dere må ha den nødvendig kontakten for å ta vare på det felles barnet dere har, men behøver ingen kontakt utover det.

Og så må du jobbe med deg selv. Finne tilbake til den du er uten eksen. Finn noe å gjøre som får tankene bort fra ham. Se deg gjerne rundt og nyt synet av andre menn. (Jeg sier ikke at du nødvendigvis skal finne deg en ny kjæreste, men bare nyt synet av alle de kjekke mannfolka som finnes )

Jeg skjønner veldig godt at det er en vanskelig situasjon du er oppe i, men du må kjempe deg ut av dette. Søk hjelp, og jobb selv

Lykke til!

[Gjest mien]

Alt på under et år!

Ikke rart du er i sjokk.

Et samlivsbrudd trenger ofte å gå seg til på et år og to. Og så får du dette i fanget.

Jeg har ikke så mye smart å si til deg. Men her jeg bor er det mulig å få time alene hos samlivsterapeut hvis problemet du har står i forbindelse med et brudd eller et vanskelig forhold.

Ta vare på deg selv. Og kanskje lurt av deg å sette en grense for eksen din. La samtalene begrense seg til rent praktiske ting. Ikke la han holde deg på gress. Der er det du som må sette ned foten.

Lykke til videre.

[Gjest Elextra]

Jeg synes du skal ta kontakt med familievernkontoret igjen, og ha noen samtaler der.

Så synes jeg du skal be eksen om å respektere at du ikke ønsker å bli involvert i hans nye liv. Dere må ha den nødvendig kontakten for å ta vare på det felles barnet dere har, men behøver ingen kontakt utover det.

Og så må du jobbe med deg selv. Finne tilbake til den du er uten eksen. Finn noe å gjøre som får tankene bort fra ham. Se deg gjerne rundt og nyt synet av andre menn. (Jeg sier ikke at du nødvendigvis skal finne deg en ny kjæreste, men bare nyt synet av alle de kjekke mannfolka som finnes )

Jeg skjønner veldig godt at det er en vanskelig situasjon du er oppe i, men du må kjempe deg ut av dette. Søk hjelp, og jobb selv

Lykke til!

Fint svar.

[Gjest Elextra]

Det har gått såpass kort tid at det er forståelig at du ikke er helt ferdig med ham. Men du bør nok legge opp livet etter en plan om at det aldri blir dere igjen. Dermed bør du for din egen skyld begrense samvær og samtaler til det høyst nødvendige vedrørende barnet.

Skjønner det er tøft, lykke til!

[Gjest Svarttrost]

Enig med de andre her, ikke noe rart i det hele tatt at du sliter, alt annet ville vel vært nærmest umenneskelig.

Han har utvist et lavmål og en respektløshet mot deg som er forferdelig.

Det er tid for at du beskytter deg selv og holder ham på avstand. Dere har et felles barn, og derfor må dere ha kontakt.

Men sett grenser og begrens det til det, ikke forsterk din egen sorg med samtaler som ikke vedrører omsorgen.

Noe mer kan han ikke forvente, og det fortjener han heller ikke.

Jeg var selv gjennom et brudd for et drøyt år siden, og er fremdeles langt inne i sorgen.

Men det har blitt bedre etter at jeg begynte å skjerme meg fra ham, den tunge depresjonen har sluppet taket.

En kan ikke plutselig slutte å være glad i noen, i hvert fall kan ikke jeg det, samme hvor jævlig respektløs han har vært mot meg.

Vi trenger tid, vi svekne kvinner. Så blir vi sterke og kan gå vår egen vei med hevet hode.

[Mamma9]

Jeg synes du skal ta kontakt med familievernkontoret igjen, og ha noen samtaler der.

Så synes jeg du skal be eksen om å respektere at du ikke ønsker å bli involvert i hans nye liv. Dere må ha den nødvendig kontakten for å ta vare på det felles barnet dere har, men behøver ingen kontakt utover det.

Og så må du jobbe med deg selv. Finne tilbake til den du er uten eksen. Finn noe å gjøre som får tankene bort fra ham. Se deg gjerne rundt og nyt synet av andre menn. (Jeg sier ikke at du nødvendigvis skal finne deg en ny kjæreste, men bare nyt synet av alle de kjekke mannfolka som finnes )

Jeg skjønner veldig godt at det er en vanskelig situasjon du er oppe i, men du må kjempe deg ut av dette. Søk hjelp, og jobb selv

Lykke til!

Tusen takk for gode råd oppi denne kaotiske tilstanden jeg er i. Jeg har nå sagt ifra til han hvordan kontakt jeg vil at vi skal ha, så da får jeg bare krysse fingrene for at han respekterer dette.

Jeg skal også prøve å ikke ha skylapper framfor øynene når jeg går ut på byen, og faktisk begynne å se meg litt rundt;)

Tror at det finnes noen bedre for meg og andre som sliter med det samme der ute;))

[Mamma9]

Alt på under et år!

Ikke rart du er i sjokk.

Et samlivsbrudd trenger ofte å gå seg til på et år og to. Og så får du dette i fanget.

Jeg har ikke så mye smart å si til deg. Men her jeg bor er det mulig å få time alene hos samlivsterapeut hvis problemet du har står i forbindelse med et brudd eller et vanskelig forhold.

Ta vare på deg selv. Og kanskje lurt av deg å sette en grense for eksen din. La samtalene begrense seg til rent praktiske ting. Ikke la han holde deg på gress. Der er det du som må sette ned foten.

Lykke til videre.

Tusen takk for svar. Jeg er så takknemlig for alle gode råd og støtte jeg kan få i denne situasjonen.

[Mamma9]

Enig med de andre her, ikke noe rart i det hele tatt at du sliter, alt annet ville vel vært nærmest umenneskelig.

Han har utvist et lavmål og en respektløshet mot deg som er forferdelig.

Det er tid for at du beskytter deg selv og holder ham på avstand. Dere har et felles barn, og derfor må dere ha kontakt.

Men sett grenser og begrens det til det, ikke forsterk din egen sorg med samtaler som ikke vedrører omsorgen.

Noe mer kan han ikke forvente, og det fortjener han heller ikke.

Jeg var selv gjennom et brudd for et drøyt år siden, og er fremdeles langt inne i sorgen.

Men det har blitt bedre etter at jeg begynte å skjerme meg fra ham, den tunge depresjonen har sluppet taket.

En kan ikke plutselig slutte å være glad i noen, i hvert fall kan ikke jeg det, samme hvor jævlig respektløs han har vært mot meg.

Vi trenger tid, vi svekne kvinner. Så blir vi sterke og kan gå vår egen vei med hevet hode.

Tusen takk! Jeg håper at han en vakker dag våkner og ser hva han faktisk har utsatt mammaen til hans første barn for.

Alt jeg ønsker er at det nå skal bli fred for min del, slik at jeg kan klare å komme meg videre. Jeg er 32 år og ønsker meg flere barn og en mann som elsker meg av hele sitt hjertet, og som aldri vil utsette meg for en slik smerte.

Dette har vært for mye for meg, og jeg ser at datteren vår sliter også med å akseptere dette. Hun synes sikkert veldig synn på meg oppi det hele, og hun har faktisk tatt på seg en rolle som en beskytter for meg. Og dette er ikke bra for noen av oss!!

Jeg ønsker ikke min "verste fiende" engang å gå gjennom noe sånt som dette. Det er bare helt for jævlig:( Men ja..man styrkes av dette og det er jeg faktisk gla for.....

[Gjest Ulvinnen]

Eksen din viser liten respekt både for deg og sin nye samboer når han kontakter deg på den måten. Å si at det fortsatt kunne vært dere to, er å legge all skyld for bruddet på deg, og samtidig gi deg falske(?) forhåpninger om at det kan bli dere to igjen, men da fullstendig på hans premisser.

Neste gang han sier noe sånt, så svarer du rolig at det er slutt mellom dere og at du ikke har noe ønske om å bli sammen med ham igjen.

Ellers støtter jeg de andres råd om å ha minst mulig kontakt med ham, utover det som er nødvendig pga samarbeidet om datteren deres.

[Mamma9]

Eksen din viser liten respekt både for deg og sin nye samboer når han kontakter deg på den måten. Å si at det fortsatt kunne vært dere to, er å legge all skyld for bruddet på deg, og samtidig gi deg falske(?) forhåpninger om at det kan bli dere to igjen, men da fullstendig på hans premisser.

Neste gang han sier noe sånt, så svarer du rolig at det er slutt mellom dere og at du ikke har noe ønske om å bli sammen med ham igjen.

Ellers støtter jeg de andres råd om å ha minst mulig kontakt med ham, utover det som er nødvendig pga samarbeidet om datteren deres.

Tusen takk!!!

Det hadde jeg faktisk ikke tenkt på. Så om han så uheldigvis skulle finne på å si noe sånn igjen, så skal han sannelig få høre;) Det var et kjempegodt forslag. Tror han kommer til å få sjokk, for han har nok visst hvor han har hatt meg...så alt for lenge nå.

Jeg er helt enig med deg angående hvor respektløst det faktisk er ovenfor både meg og den nye dama hans. Jeg konfronterte han med det her om dagen, men han sier at hun ikke bryr seg om det. Men jeg tror faktisk ikke at hun vet det når han ringer, eller har vært på besøk hos meg.

[Mamma9]

Det har gått såpass kort tid at det er forståelig at du ikke er helt ferdig med ham. Men du bør nok legge opp livet etter en plan om at det aldri blir dere igjen. Dermed bør du for din egen skyld begrense samvær og samtaler til det høyst nødvendige vedrørende barnet.

Skjønner det er tøft, lykke til!

Tusen takk;)

[Gjest Sol-65]

Forstår at du har det tøft nå. Men heldigvis er det alltid lys i mørket, og det blir bedre skal du se.Ønsker deg alt godt fremover.