Isolasjonstendens

[Gjest profile]

Hei,

Jeg har den siste tiden merket at jeg mister motivasjonen til å ha kontakt med andre mennesker. Dette er noe som har kommet snikende, jeg holder meg mye for megselv og merker at jeg er fornøyd med det. Jeg har slitt mye (angst) med å ha kontakt og bli kjennt med andre og har savnet venner og kjæreste. Er knapt interessert i sex mer heller. Men nå bryr jeg meg ikke lenger så mye om det, og orker ikke å gjøre noe særlig med det.

Dette er skummelt for da jeg var ungdom så hadde jeg det lignende og det varte i flere år og etterpå så har jeg savnet å ikke ha gjordt mer for å få kontakt med andre. Så vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Det er ofte tungt for meg å ha med andre mennesker å gjøre og veldig skummelt, men blir jeg likegyldig i forhold til det så tenker jeg at jeg ihvertfall ikke kommer til å bli noe bedre til det.

Hva kan det komme av? Noen forslag til hva jeg kan fåreta meg før det evt. går for langt?

[Gjest xbellax]

Du hadde en slik periode da du var yngre skriver du, gikk dette over av seg selv eller fikk du noen form for hjelp? kort og godt hva hjalp deg den gang?

Om ikke de "vanlige" rådene du sikker kjenner til (Kom deg opp om morgene, sørg for å legge deg til "normal" tid, tving deg ut blant mennesker, snakk med noen som står deg nær om dette, riktig kosthold, mindre sukker, mindre koffein, fysisk aktivitet(!)) hjelper i det hele tatt foreslår jeg at du tar kontakt med din primærlege, kanskje trenger du mer hjelp av samtaler og/eller medisiner. Det kan ved første "øyekast" virke som en depresjon, du har uten tvil mange av symptomene.

[Gjest profile]

Er det ikke "bare" å gjøre det motsatte av å isolere seg? :-)

Jo det er vel det, men det er vanskelig når det ikke virker som det har noe for seg.

[Gjest profile]

Du hadde en slik periode da du var yngre skriver du, gikk dette over av seg selv eller fikk du noen form for hjelp? kort og godt hva hjalp deg den gang?

Om ikke de "vanlige" rådene du sikker kjenner til (Kom deg opp om morgene, sørg for å legge deg til "normal" tid, tving deg ut blant mennesker, snakk med noen som står deg nær om dette, riktig kosthold, mindre sukker, mindre koffein, fysisk aktivitet(!)) hjelper i det hele tatt foreslår jeg at du tar kontakt med din primærlege, kanskje trenger du mer hjelp av samtaler og/eller medisiner. Det kan ved første "øyekast" virke som en depresjon, du har uten tvil mange av symptomene.

Det som jeg tror virket før var (merkelig nok) at jeg ble forelsket (avstandsforelsket) og dette motiverte meg til å forsøke å bli bedre til å nærme meg andre mennesker slik at jeg kunne bli annet enn avstandsforelsket. Men, da var jeg yngre, lettere å bli forelsket da tror jeg.:/

Følger det meste av rådene dine, unntatt lite sukker.

[Gjest xbellax]

Jeg skal ikke si at dette er det ene eller det andre, men om du har mistet mye av din ungdom pga dette bør du ikke gå for lenge før du tar kontakt med din primærlege. Når du attpåtil følger alle de vanlige rådene gjør du mye selv og det er viktig, men i blant er det rett og slett ikke nok.

[Gjest xbellax]

Jeg skal ikke si at dette er det ene eller det andre, men om du har mistet mye av din ungdom pga dette bør du ikke gå for lenge før du tar kontakt med din primærlege. Når du attpåtil følger alle de vanlige rådene gjør du mye selv og det er viktig, men i blant er det rett og slett ikke nok.

Ja det kom jo helt feil da, jeg har ikke brillene på meg i kveld...

[Gjest profile]

Men er ikke dette noe du må forholde deg til uansett, i et vanlig liv? Eneste er vel hvis du er trygdet og sitter hjemme hele tiden...

Jeg må jo forholde meg til andre mennesker, men jeg har ikke mer kontakt enn jeg "må". Har ikke særlig omgang med noen på fritiden og i situasjoner der jeg ikke er nødt...