Hjelp?

[Gjest Anonym bruker]

Hei, jeg vet ikke helt ossen jeg skal spørre eller ossen jeg skal si det. Men det jeg lurer på er, hvis man har angst og ønsker å få noe for det, hva kan man få og er det noe man må gå til lege om??.. Jeg vet nemlig ikke ossen jeg skal evnt spørre. Jeg tror jeg sliter litt.. heh. ganske teit / flaut å si men, Jeg er egentlig bare dritt lei alt sammen, krangling med mamma / pappa og det virker som de ikke bryr seg i det hele tatt, akkurat som om jeg ikke er her, men bare når de selv "ønsker" at jeg var her da. Jeg må alltid vaske / rydde hos en a foreldra mine, og jeg er rett og slett drittlei, men sier jeg det så sier han (pappa) at jeg ikke gjør noe ellers, søstra mi slipper ALT bare fordi hu sier jeg ikke gidder, og når jeg sier det blir det et helv*** og det føles som om de bryr seg mest om penger og driter i alt annet. Jeg har i tillegg bodd blitt.. ossen kan man si det.. "plukket" på.. av en lærer.. jeg har vært i fosterhjem og Ungdomshjem ( men de måtte legges ned) og jeg var ABSOLUTT ikke klar til å flytte for meg selv, Når jeg gjorde det så gikk alt ennå mer nedover enn før, jeg fikkk folk som skulle være med meg, fra kommunen og sånn, men etterhvert som jeg begynte å "stole" på de og følte jeg kunne snakke med de, så sluttet de eller fikk annen jobb.. og det har gjort at jeg ikke snakker med noen mer, for enten bare slutter de eller så får de annen jobb.. jeg begynte å ta ibux, 1 gang var 18 stykker, 2 gang var 20, 3 gang var 22 og 4 gang var 40.. og jeg kom på legevakta men ble bare sendt hjem igjen. Og jeg tør så vidt å gå i butikken alene, så vidt å gå ut blandt folk, og ikke kan jeg være med venner ut å spise for jeg føler at alle " ser" på meg, og masse annet. jeg har prøvd å snakke med psykolog men føler at de ikke hører etter hva jeg har å si, og at de bare "gjør jobben" for å tjene penger, bare jatter med liksom..og Hjertet bare "hopper" fortere hver gang jeg bare skal ut døra.. Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre mer snart..

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Her er jeg i tvil om hvilke råd jeg skal komme med.

Vi får utfordre forumets erfarne og kreavtive brukere.

[Gjest Magna]

Det jeg kunne tenke meg i første omgang for deg er at psykiatienheten i kommunen din kunne kommet inn og støttet deg. Du trenger veldig mye støtte. I hver kommune er det et slikt kontor. Det er et lavterkeltilbud. Hvis du går på hjemmesiden til kommunen din så finner du telefonnummer.

Når den kontakten er oppnådd kan de hjelpe deg til riktig behandling vidre.

[Gjest Maniana]

Du kan helt klart gå til lege med dette,og det finnes hjelp å få. Det finnes mange måter å gripe fatt i dette på,hva som er rett for akkurat deg må du vurdere i samarbeid med legen din. Lykke til ;-)

[florista]

Her er jeg i tvil om hvilke råd jeg skal komme med.

Vi får utfordre forumets erfarne og kreavtive brukere.

Hei.

All hjelp begynner hos fastlegen. Om du ikke får den hjelpen du føler du trenger så bytt fastlege på www.nav.no.

Et tips kan være å skrive et brev på forhånd til fastlegen, slik at han er litt klar over hva som plager deg, om du synes det er vanskelig å prate med han/henne. Husk å be om en dobbelttime!

Masse lykke til!

[FGT]

Hvis du kunne beskrive med tre ord, hva som plager deg, hva ville du svart da ?

[Gjest Magna]

Hei.

All hjelp begynner hos fastlegen. Om du ikke får den hjelpen du føler du trenger så bytt fastlege på www.nav.no.

Et tips kan være å skrive et brev på forhånd til fastlegen, slik at han er litt klar over hva som plager deg, om du synes det er vanskelig å prate med han/henne. Husk å be om en dobbelttime!

Masse lykke til!

Nå hadde jeg blitt skikkelig frustrert over alle disse svarene var jeg spørsmålsstiller.

[FGT]

"jeg har prøvd å snakke med psykolog men føler at de ikke hører etter hva jeg har å si,"

Hvis du har behov for å snakke med psykologen din om hvordan du har det, dine vonde følelser osv. Så må psykologen lytte oppmerksom til deg. Det er tre ting som en psykolog må gjøre i den første fasen av behandlingen, lytte. lytte, lytte Ikke komme med egne meninger, ikke moralisere, ikke gi råd. Det er ikke psykologen du skal tilpasse deg til, med det er han/ henne som skal tilpasse seg deg. Det viktigste er ikke om psykologen blir kjent med deg, men at du forstår deg selv, blir kjent med deg selv. Det kan du hvis du har en dyktig og oppriktig psykolog. Finn en psykolog som bryr seg om deg..- Lykke til videre.