Psykosomatikk

[Gjest Sliter ja]

Hei

Lurer på om det er noen logikk i dette.

Jeg sliter med psykiske traumer, har levd under stort psykisk press siste 7 år. Utviklet alvorlige depresjoner. Utvikler muskelpanser. De siste årene har jeg ikke vært mentalt tilstede i mitt eget liv. Jeg har fungert mekanisk uten psykisk tilstedeværelse.

Jeg har nå kommet meg ut fra den livssituasjonen jeg var i. Og

det muskelpanseret jeg hadde har begynnt å løse seg opp.

De depresjonene jeg hadde er blitt mindre og jeg fungerer bedre kognitivt og sosialt.

Men det er en ting jeg ikke forstår. Jeg forsøker å trene meg opp igjen, løse opp muskelpanseret, leve i "nuet" glemme alt, bruke kroppen fysisk. Alpin.. harde turer i naturen.. osv

Det som skjer da er at etter en-to dager knekker jeg helt sammen og blir psykisk vrak. Ender opp i en dam med tårer tilsynelatende uten grunn. Kan bare grine og grine uten at det har skjedd noe spesiellt..

Jeg skjønner ikke dette jeg NHD. Hva er dette for noe.

Er tårene opplevelser som dukker opp i bevisstheten som kroppen har brukt musklene til å fortrenge ?

Hva er logikken bak dette ?

Jeg har blitt hamret og slått på, psykisk mishandlet og voldtatt.

[Gjest min første tanke]

I ditt tilfelle ville jeg prøvd og kommet meg til psykomotorisk fysioterapi. Legen henviser, men det er dessverre ventelister. Google ,og les om det.

[Orio]

Jeg har ingen forklaring på hvorfor det er sånn, men opplever det samme. Stort sett har jeg god effekt av fysisk aktivitet, men noen ganger bryter jeg sammen og bare gråter og gråter.