Hjemlengsel, hvorfor?

[Gjest kahloli]

Finnes det noe forskning på hjemlengsel, eller er det noen som har en mening om dette?

Jeg hadde virkelig hjemlengsel som barn, men jeg hadde ikke noe godt forhold til min mor, jeg innbilte meg at jeg hatet henne, men det gjorde jeg jo ikke da.

Min mor hadde det også når hun var liten, sier hun, min bror hadde det også, er det arvelig?

Jeg lengter aldri hjem nå forresten, i alle fall ikke på den måten. Og jeg bor i et annet land.

Da synes jeg det var helt forferdelig, så forferdelig at ikke kunne "nyte" å være på tur da jeg var vekk hjemmefra over lengre tid, og ikke hadde med en foreldrer. Selv en natt kunne by på problemer da det var som verst.

[Onsdag1365380628]

Slik hadde jeg også det. Jeg var voksen før jeg kunne nyte å være borte hjemmefra. Selv det å ligge hos venninner fremkalte sterk hjemlengsel. Jeg gråt under dyna når venninna mi var sovnet, selv om jeg bare var borte en natt. Da jeg var 15 skulle jeg på rideleir og være vekke i to uker. Jeg gledet meg et halvt år i forveien, men det ble nesten som et mareritt. Jeg gråt hver dag og første uka var jeg syk av hjemlengsel. Selv om jeg hadde det supert og fikk holde på med det jeg hadde mest lyst til. Jeg fortalte aldri noen hvordan jeg hadde det. Jeg lengtet hjem til mamma, men i likhet med deg hadde vi ikke noe nært forhold.

Dette gir ikke noe svar på det du lurte på,men jeg kjente meg så igjen i innlegget ditt. Og jeg har selv lurt på hvorfor jeg hadde en slik sterk hjemlengsel. Kankje noen andre kan svare på¨det?

[Gjest chjh]

Det er da helt vanlig at barn har hjemlengsel...

[Gjest kahloli]

Det er da helt vanlig at barn har hjemlengsel...

Ja, men hvorfor?

Og hvorfor er noen mer disponert enn andre?

[jasåsånnerdet]

Slik hadde jeg også det. Jeg var voksen før jeg kunne nyte å være borte hjemmefra. Selv det å ligge hos venninner fremkalte sterk hjemlengsel. Jeg gråt under dyna når venninna mi var sovnet, selv om jeg bare var borte en natt. Da jeg var 15 skulle jeg på rideleir og være vekke i to uker. Jeg gledet meg et halvt år i forveien, men det ble nesten som et mareritt. Jeg gråt hver dag og første uka var jeg syk av hjemlengsel. Selv om jeg hadde det supert og fikk holde på med det jeg hadde mest lyst til. Jeg fortalte aldri noen hvordan jeg hadde det. Jeg lengtet hjem til mamma, men i likhet med deg hadde vi ikke noe nært forhold.

Dette gir ikke noe svar på det du lurte på,men jeg kjente meg så igjen i innlegget ditt. Og jeg har selv lurt på hvorfor jeg hadde en slik sterk hjemlengsel. Kankje noen andre kan svare på¨det?

Det høres litt ut som seperasjonsangst i mine øyne.

Kanskje når man var borte, kom tanker om den foresatte, kanskje fordi man i underbevisstheten visste at ting ikke var superbra hjemme - og derfor kunne man ikke nyte å være borte. Muligens en slags dårlig samvittighet, på et vis.

Tror jeg også hadde det slik da jeg var yngre.

[jasåsånnerdet]

Det høres litt ut som seperasjonsangst i mine øyne.

Kanskje når man var borte, kom tanker om den foresatte, kanskje fordi man i underbevisstheten visste at ting ikke var superbra hjemme - og derfor kunne man ikke nyte å være borte. Muligens en slags dårlig samvittighet, på et vis.

Tror jeg også hadde det slik da jeg var yngre.