Tilbake til samfunnet.

[Gjest athos]

Hvis man går ut ifra at omgivelsene straffer en person for å ha brutt normer i samfunnet med at denne personen blir etterlatt i ensomhet, ikke får seg jobb o.l

Det å være psykiatrisk pasient kan i mange tilfeller bety at man i sin fortid har hatt et oppførsel og en atferd som ikke har vært i tråd med samfunnets regler og normer.Årsakene til dette kan være mange.Man har ganske sannsynlig aldri fått noen forklaring i det hele tatt om hva som er regler og normer i samfunnet, og man har ikke forstått at man har brutt disse.

Det som er interessant å finne ut er hvordan kommer man seg tilbake til en tilværelse med venner, arbeidskollegaer og et vanlig liv som folk flest lever?Hvor lenge vil det ta før omgivelsene tar en person tilbake?Og hvem bestemmer at denne personen skal få bli en del av samfunnet igjen?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Den mest avgjørende faktoren er vedkommendes adferd fra i dag og fremover.

[Gjest Magna]

Det er et interessant tema du tar opp der.

I samfunnet vårt i dag oppfatter jeg at regler og normer er ganske bastante, og at det er vanskelig å rette opp igjen feil en har begått ved regel og normbrudd. Dette viser seg ift. uføretrygden.

Jeg tenker det og har erfart det, at det kan være vanskelig å bevise at en er oppe og går igjen yrkesmessig etter et avbrekk på flere år. Nå har vi fått tidsbegrenset uføretrygd som er et forsøk på å få folk tilbake i drift.

Jeg har selv merket sterk tvil hos arbeidsgiver ift. meg selv som fagperson at det er sådd tvil.

Det føste steget for å få normalisert livet går gjennom arbeid. Arbeid er den viktigste arena for normalisering. Det er forebyggende arbeid ift. å falle utenfor.

Arbeidsmarkedsbedriftene holder på med arbeidskvalifiserende arbeid og veiledning. For å få folk igang igjen. Det settes mye inn på dette nå.

[Gjest shunyata]

Her tror jeg det er mye uvitenhet blant folk...og psykiske problemer er ennå tabu...

Ta f. eks. en som blir lenket til sykesenga gjennom flere år pga sykdom/ulykke...

Så blir denne personen frisk...og arbeidsfør igjen...og får seg lett jobb etter mange år ufør...h*n blir selvfølgelig møtt positivt fra omgivelsene...

Det er jo helt fantastisk at denne personen blir frisk og yrkesaktiv igjen...

Men en som har slitt psykisk igjennom flere år blir møtt helt anneledes av samfunnet...