NHD: Behandling ved panikklidelse

[Gjest Erikz]

Hei,

Jeg fikk panikklidelse våren 2005. Det første anfallet skremte livet av meg og utviklet seg etterhvert til en depresjon. Symptomene under anfallet var en ufattelig sterk følelse/redsel på at jeg stod utenfor meg selv og at alle omgivelser var annerledes. Disse symptomene ble jeg veldig opphengt i og etterhvert var jeg i mitt eget mentale fengsel. Fysiske symptomer som hjertebank og lignende er ikke det som har plaget meg, selv om jeg også sliter litt med pusten enkelte ganger.

Sommeren gikk og til slutt var de psykiske smertene så store at jeg fikk utskrevet Cipralex. De neste 5 årene har det gått ganske bra og jeg har fått tilbake et normalt liv. Jeg har mange gode venner, stort nettverk og blir sett på som en ressurssterk person.

Dòg har jeg aldri blitt kvitt angsten og jeg føler jeg heller aldri hat fått behandlet angsten skikkelig. Medisinen fikk meg ovenpå igjen, men symptomene har hele tiden ligget der og jeg har hatt en del tilbakefall. De siste ukene har angsten økt igjen og fokus på de nevnte symptomene er tilstede veldig sterkt. Det er som om jeg analyserer alle mine tanker og handlinger og ikke klarer å fokusere ut av meg selv. De gangene jeg klarer det, tar det ikke lang tid før angsten angriper igjen og jeg får tanker som " er jeg fullstendig tilstede i min tilværelse, er jeg i ferd med å bli gal, er det noe fullstendig galt i skolten min, osv osv" Veldig slitsomt og de depressive tankene kommer som følge av dette. Jeg kan grue meg og gruble over fremtidige situasjoner og om jeg vil føle det slik fremover. Det gode er at jeg klarer å glemme dette i enkelte situasjoner ( sosial omgang med venner, oppslukt i aviser o.l., men frykten kommer som 15 sprettballer rett mot meg med en gang jeg starter grublingen igjen

Jeg har gått til en psykolog de siste 6 mnd, men har vel egentlig ikke klart å fått til et godt behandlingsopplegg enda. Han er utdannet i kognitiv terapi, men sier han ikke har noen stor erfaring med slike "depersonaliseringssymptomer v/angst". Jeg har lest meg opp på det, noe som egentlig har forsterket symptomene i seg selv. Dumme meg.

Jeg har lovet å gi han en link fra psykologtidsskriftet.no som beskriver følelsene jeg sliter med og hvordan psykologer kan bruke kognitiv terapi.

Så til spørsmålene:

Er dette et helt uvanlig fenomen i angsproblematikken ?

Er kognitiv terapi en god behandlingsform til mine problemer ?

Skal jeg forsøke å distansere meg fra tankene/skyve de unna , eller jobbe med de ?

Er det OK av meg å sende min psykolog linken til siden hvor det står om disse symptomene ?

Rotete innlegg, men det er ikke alltid greit å overføre kaotiske tanker og følelser over til tastaturet =)

På forhånd tusen takk.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Innlegget ditt er ikke rotet, men svært godt.

Så til spørsmålene: Er dette et helt uvanlig fenomen i angsproblematikken ? Er kognitiv terapi en god behandlingsform til mine problemer ? Skal jeg forsøke å distansere meg fra tankene/skyve de unna , eller jobbe med de ? Er det OK av meg å sende min psykolog linken til siden hvor det står om disse symptomene ?

S: Dette er helt vanlige fenomener. Kognitiv terapi er det nest beste du kan få. Metakognitiv terapi er sannsynligvis mer egnet for deg. Du skal la tankene komme uten å skyve dem bort. Du skal også bare la dem dra igjen uten at du er med. Det er helt ok av deg å sende psykologen en link.

Du kan søke opp mitt innlegg "Oslo S" og lese det i kronologisk rekkefølge:

http://www.doktoronline.no/forum3/bin/gotomsg.wa2?MessageId=4205056

[Gjest Erikz]

Innlegget ditt er ikke rotet, men svært godt.

Så til spørsmålene: Er dette et helt uvanlig fenomen i angsproblematikken ? Er kognitiv terapi en god behandlingsform til mine problemer ? Skal jeg forsøke å distansere meg fra tankene/skyve de unna , eller jobbe med de ? Er det OK av meg å sende min psykolog linken til siden hvor det står om disse symptomene ?

S: Dette er helt vanlige fenomener. Kognitiv terapi er det nest beste du kan få. Metakognitiv terapi er sannsynligvis mer egnet for deg. Du skal la tankene komme uten å skyve dem bort. Du skal også bare la dem dra igjen uten at du er med. Det er helt ok av deg å sende psykologen en link.

Du kan søke opp mitt innlegg "Oslo S" og lese det i kronologisk rekkefølge:

http://www.doktoronline.no/forum3/bin/gotomsg.wa2?MessageId=4205056

Tusen takk for raskt svar, NHD. Jeg har svært stor respekt for deg som fagperson.

Det var et enkelt, men like fullt svært god metafor du brukte i det innlegget. Slik jeg forstår er nettopp dette sentralt i metakognitiv terapi. Sammen med min psykolog håper jeg at dette kan være starten på å behandle min riktige lidelse.

[jassy]

Godt innlegg og svar fra NHD.

Kjenner meg igjen her. Har du noe imot å dele linken i psykologitidsskriftet? Kunne tenkt meg å lese om dette.

Lykke til videre, og god helg.

[Gjest Erikz]

Godt innlegg og svar fra NHD.

Kjenner meg igjen her. Har du noe imot å dele linken i psykologitidsskriftet? Kunne tenkt meg å lese om dette.

Lykke til videre, og god helg.

Hei,

Her er linken

http://www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=31413&a=2

Det *** slitsomt og tøft med denne angsten. At det er mine egne tanker som ødelegger så mye er helt utrolig. Hvilken kraft våre tanker har.

[jassy]

Hei,

Her er linken

http://www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=31413&a=2

Det *** slitsomt og tøft med denne angsten. At det er mine egne tanker som ødelegger så mye er helt utrolig. Hvilken kraft våre tanker har.

Så enig så enig.........en surrer lett inn i tankene.......verre å snurre seg ut :-) Skal lese artikkelen. Tusen takk :-))