Til NHD Lurer på nye enormt vikig.

[kathrina1365381129]

Du skrev dette for noen dager siden: Klippa bort litt siden det er dette jeg lurer på.

Re: Hjelp, jeg er gal.

De erfaringer du har gjort med behandling er dessverre helt like de erfaringer jeg har gjort. Når angst, depresjon og andre psykiske symptomer forekommer hos en person med Aspergers syndrom, er standard behandling, både medisiner og psykoterapi, til liten nytte.

Når en ikke har kommet lenger i behandlingen skyldes det verken liten motivasjon fra pasienten eller inkompetanse fra behandlerne. Det skyldes rett og slett sykdommen (Asperger).

– Nils Håvard Dahl, psykiater

Dette lurer jeg på: Hvorfor virker ikke antidepressivia, antipsykotika eller sobril ol. på meg med asperger syndrom? Jeg har jo også angst og depresjon og jeg lurer sånn på hvoror. Fordi om man bare har angst og depresjon så virker medisiner oftere og bedre? Er det sant?

Og virker heller ikke innlegelse på psykiatris sykehus heller da? Siden jeg bare for avslager hver eneste gang jeg søker å bli innlagt. Da sier de at jeg opptar plass og bruker andres ressurrser. Og at de ikke kan hjelpe meg mere. Og at det ikke hjelper på de med asperger.

Men hvilken behandligsmetode hjelper på de med asperger da? Når ikke anti dep og anti psyk og terapi i årevis og jeg har blitt flere ganger innlagt. Og under den siste innleggelsen så utreda de meg og sa at jeg har asperger og at nå skulle jeg få mere hjelp. DE LØY !!! Jeg fikk ingen hjelp etter asperger diagnose.

Sier jo bare at det er høl i huet at folk med asperger med angst og depresjon med tilleggsproblematikk pluss tankekaos ikke finnes noe behandligsform?????????

Jeg har gått turer, vært på svømmehallen, bada i sjøen, dratt på shopping, cafe og resturant, spilt bowling, vært på kino og teater ol sammen, gå i skogen med støttekonakten min. Men hun er vært syk i tre måneder. Så nå sitter jeg bare her da. Prøver å gå tur på egenhånd da Men ikke noe morro å sitte på en resturang eller cafe alene. Har gjort dette i flere år. Helt siden jeg var 18 år. Men jeg blir ikke noe bedre av å være ute.

Og disse tingene skal være koselige men jeg synes det er kjedelige så da blir jeg lei meg siden jeg ikke synes det er morro. Jeg har misa alle interresser og livet er tomt og meningsløst og håpløst.

[FGT]

Mitt inntrykk er at har du bare AS og ikke noe psykiske plager i tillegg, så kan en ha det relativt greit, men jeg har diagnosen dystymi i tillegg. Jeg hadde det før jeg fikk et depressivt sammenbrudd for 30 år siden. Så med andre ord, hadde jeg ikke fått det, så hadde vi kanskje ikke oppdaget at jeg hadde AS. Det var på grunn av min depressive tilstand som gjorde at jeg kom inn til utredning, Men jeg har også lurt på om AS kan slå kraftigere ut i voksen alder, selv om en ikke har merket noe tidligere ? Mer som at noe kollapser under press eller stress for eksempel ?