Mangen diagnoser. Men hva med behandling?

[Gjest LinusLotta]

Jeg har nylig fått Panikk angst/ & dette har videre utviklet seg til helse angst. Jeg har en del diagnoser nå, som Emosjonell Ustabil Personelighetsforstyrrelse, ADD, Deprimert å nå i tilegg har jeg Panikk Angst ( Redd for å dø ) Å dette har videre utviklet seg hypokonderi. Tror selv jeg begynner å bli Hypokonder. Jeg er over opphengt i bryst smertene, puls å hver minste ting som skjer i kroppen min. Å når jeg bli syk er det som at kroppen min blir sykere enn det den egentlig er pga psyken min. Jeg har gått til Psykolog siden jeg var 13 år. ( Har en oppvekst med ustabile rollemodeller, psykisk terror, barnevern osv ). Har opp gjennom årene hatt en del forskjellige psykologer med behandlings metode, Kognetiv Terapi. I samsvar med medisiner. Nå har ikke jeg gått på medisiner på 2 år. Jeg syntes selv jeg ikke har hatt noe effekt av noe anti deprisiva eller adhd medisin. ( Tror ikke selv jeg har adhd ). Tror faktisk ikke jeg fyller vilkårene lenger for en add/adhd diagnose heller. De siste måndene har jeg rast ned i vekt å sliter med lavt blodtrykk. Legen min finner ikke noe annet fysisk gale med meg så har nå hendvist meg til en psykriater. Jeg ba spesefikt om en psykriater selv fordi jeg har nå gått til psykolog i mangen år uten egentlig ende opp med noe særlig annet enn flere diagnoser. Jeg er en lettere over følsom person å følelses messig er jeg ganske ødelagt. Men likevell har jeg en styrke i meg som ikke gir opp. I mangen år nå har mitt største ønske vært å bare ha det bra. Verken mer eller mindre. Men det dukker alltid noe opp. Panikk angsten er toppen av kaken for meg. Langs hele turen har jeg klart å "holde hode over vannet" men nå kjenner jeg at tingene begynner å falle sammen. Jeg vokner brått om natten fordi i underbevistheten min er det noe som sier "nå dør du eller får ikke puste" MENS jeg sover. Jeg klarer ikke være alene om natten, jeg forbereder meg hver dag psykisk på at jeg skal dø. Å har kronisk stikk i brystet. Jeg sover så fort jeg har mulighet å til tross for mye søvn ser jeg ut som jeg ikke har sovet på en uke. Jeg har et barn. Jeg klarer å skyve vekk tankene når han er hjemme eller jeg styrer på med han om dagene. Noe jeg er redd for jeg skal slutte med. Dette er vell en del av morsinstinktet som klarer å skyve vekk disse urolige tankene. Men så fort han er lagt er det på med stikk i bryst, døds tanker, osv osv osv! Jeg har ofte hørt fra psykologer at jeg er en utfordring! Ja jeg tror jeg er en utfordring, men jeg tror også jeg har det i meg å klare meg uansett hva å dette er vell en av grunnene til at folk alltid vil hjelpe meg! Hva type behandling burde jeg egentlig ha? Burde jeg begynne på Cipralex mot angst selv om jeg ikke hadde noe effekt av det i 3 år mot deprisjoner. Jeg begynner å kjenne at jeg er lei av meg selv nå. Hver gang jeg håper tingene bedrer seg for meg kommer et nytt lass.