forts, syk mann?

[emelinemor]

det et møte på jobb,men mannen orker ikke gå pga de snakker jo bare tull og lyger om firma,han liker ikke sjefen og hater ät sjefen tjener mer enn han når det er han som sliter og ikke sjefen. (han kjører heller hjem å slår av tlf og forteller sjefen dagen etter han glemte møte,som det var møteplikt på)

forteller meg(samboer)at nå må han ligge lavt i terrenget en liten stund til han kommer seg bort fra denne jobben å finner noe nytt

opptatt av verdenskriger og hitler,problematikken som er i usa nå og de som spår fremtiden for usa,opptatt av raser(jøder,mafia,innvandring og div og hva de står/stod for) uansett hva samtale emne vi snakker om havner han alltid inn på noe som har med 1, eller 2. verdenskrig å gjøre eller noe hitler sa eller noe annet fra før i tiden(selv om det var langt fra tema)

ser ingen egne feil,men alt er alle andre sin feil,mister han noe er det pga noen andre har rotet det bort eller stjålet det

han har et svar på alt,forsover han seg, var det pga kø,snubler barna var det pga jeg ikke passet godt nok på

endrer jeg mening på noe jeg har ment før,er det pga jeg har lest noe eller blitt manipulert av noen.

kort sagt er det pga noe eller noen eller jeg som er årsak til alle hans valg og handliger(slik at går det ikke som han har tenkt,har han noen å skylle på)

Han sier selv han har dårlig helse,men jobber og sliter så mye at han ikke har tid til å gå til legen,han har ofte hodeverk,vondt i magen,ryggen,munnen,halsen,nesen renner hele tiden osv (men sier til meg at blir han alvorlig syk,så er det pga jeg ikke passet godt nok på han)

hvis han leter etter noe tidlig morgen før jobb,og ikke finner det,slår han på flomlys,brøler og hyler (bryr seg ikke om at barna ligger å sover når jeg nevner han ikke trenger å brøle slik pga av barn (roper han bare, ja men hvor i helv... er det da)

sosial angst,liker ikke mennesker(for alle er det ne feil med eller de står for noe han mener er sprøtt) det er ikke noe feil på hans fam sier han

og han truer med mord og div når han er sint(sier ofte han ikke kommer til å si hva han skal gjøre jeg må bare vente å se, pga det er så klart min feil at han handler som han evt kommer til å gjøre)

til slutt vil jeg og si han har gode sider og, når alt han trenger ligger på plass,(han finner det han skal) det er ro i huset,ungene krangler ikke,jobben ikke er slitsom,og når jeg ikke snakker om tema som ikke intereserer han,men hører på når han vil si noe så er han verdens beste mann,full av humor,gode ord,skryt,leker med barna ja rett og slett normal

problemet mitt er da at jeg kvier meg for å ta opp noe som evt plager meg eller jeg tenker på, for da har jeg ødelagt fam roen,helgen eller kvelden så dumme meg velger heller å lukke munn,og alt kommer når det evt er diskusjon i heimen

[frosken]

Har dere samme fastlege? I såfall ville jeg ha snakket med fastlegen og fortalt noe av det du skriver om her. Jeg tenker at han muligens har en alvorlig psykisk lidelse, og blir bekymret siden han innimellom også antyder at han kommer til å gjøre noe drastisk. Opptattheten hans av krig, Hitler osv. virker påfallende.

[emelinemor]

Har dere samme fastlege? I såfall ville jeg ha snakket med fastlegen og fortalt noe av det du skriver om her. Jeg tenker at han muligens har en alvorlig psykisk lidelse, og blir bekymret siden han innimellom også antyder at han kommer til å gjøre noe drastisk. Opptattheten hans av krig, Hitler osv. virker påfallende.

vi har ikke samme fastlege (jeg har nevnt for han å følge/bli med til hans lege,men han har ingenting der å gjøre og hos min lege har han ihvertfall ikke noe å gjøre og jeg har prøvd å nevne det jeg har skrevet her for han også,men han har rett i det han sier og mener (kaller seg selv realistisk for fremtiden),det er ikke noe i veien med han, og jeg må slutte å syns så synd på meg selv,sier han)

[Gjest labaina]

Selv om fastlegen hans har taushetsplikt, betyr ikke det at ikke du kan si hva du vil til fastlegen hans. Jeg hadde ringt og sagt at du var alvorlig bekymret for din manns helse, og kreve å få snakke med fastlegen.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Dette er ganske alvorlig. Her er det noe paranoid/schizotegn. Han ville nok få det bedre om han tok små doser med antipsykotika (antiskeptika).

[ariadne]

Det er også mulig at det er noe innenfor autismespekteret (asperger f eks)

[Gjest Ellipse]

Hmm..ikke lett å vite hva en skal gjøre når han ikke innser selv at han har problemer.. For det har han jo, helt klart. Hva om du prøver å påvirke han til å komme seg til legen når han er der at han begynner å klage over smerter, slitenhet o.l? Si at du er bekymret for helsen hans(fokuser på det fysiske), og spør om han ikke kan gjøre det for din skyld i det minste. Hvis du får han til å bestille time, kan du jo ta en tlf. til fastlegen hans i forveien og forklare situasjonen, sånn at han er klar over problemstillingen...Det blir kanskje litt å lure han, dette, men..det er jo både til hans og familiens beste.

Hvor lenge har denne oppførselen hans vart, forresten? Er det noe som er kommet plutselig, eller over tid?

Lykke, lykke til.

[spiller ingen rolle...]

Dette er ganske alvorlig. Her er det noe paranoid/schizotegn. Han ville nok få det bedre om han tok små doser med antipsykotika (antiskeptika).

''Dette er ganske alvorlig. Her er det noe paranoid/schizotegn. Han ville nok få det bedre om han tok små doser med antipsykotika (antiskeptika).''

"Antiskeptika"? Er det et nytt psykiatrisk begrep for legegifter som gjør at man blir mindre skeptisk til bl.a. den korrupte psykiatrien?

Håper mannen finner en mer innsiktsfull psykiater enn deg i hvert fall.

[spiller ingen rolle...]

Litt Valium e.l. hadde gjort nytten i hans tilfelle.

[emelinemor]

Hmm..ikke lett å vite hva en skal gjøre når han ikke innser selv at han har problemer.. For det har han jo, helt klart. Hva om du prøver å påvirke han til å komme seg til legen når han er der at han begynner å klage over smerter, slitenhet o.l? Si at du er bekymret for helsen hans(fokuser på det fysiske), og spør om han ikke kan gjøre det for din skyld i det minste. Hvis du får han til å bestille time, kan du jo ta en tlf. til fastlegen hans i forveien og forklare situasjonen, sånn at han er klar over problemstillingen...Det blir kanskje litt å lure han, dette, men..det er jo både til hans og familiens beste.

Hvor lenge har denne oppførselen hans vart, forresten? Er det noe som er kommet plutselig, eller over tid?

Lykke, lykke til.

Denne oppførselen er kommet over tid,og den blir egentlig bare værrre og værre,da jeg traff ham for 10 år siden, var han ikke slik (vet ikke helt når jeg begynte reagere på måten han sa ting og så ting)(han har aldri vært den som er mest sosial,men ingen er jo like,så reagerte ikke på det den gang,jeg fikk besøk av mine venner og han var hos sine,nå er han helt asosial,sitter inne på dataen hele dagen/kvelden etter jobb, og det passer aldri at jeg får besøk,kommer det noen uventet går han ut eller han går å legger seg)

Jeg har prøvd før å gå på det fysiske,med å tilby å bli med til legen når han klager på helsen,men han bare fortsetter å klage,men lege vil han ikke høre snakk om (han går kun når han har høy feber og er så dårlig at han må ha SM )

[emelinemor]

Dette er ganske alvorlig. Her er det noe paranoid/schizotegn. Han ville nok få det bedre om han tok små doser med antipsykotika (antiskeptika).

Takk for svar.

Jeg har jo skrevet litt om forholdet vårt i dette innlegget og et annet,

jeg lurer på om mannen min kan bli farlig for meg og ungene? hvor stor sannsynlighet er det at det er alvor i truslene hans? (for å være ærlig vet jeg ikke hva han er i stand til å gjøre hvis han blir skikkelig sinna)

kan ta et eks; han letet etter et viktig papir som han ikke fant,og han ble ras galen,brølte hylte,spente et bildet ned fra veggen,trødde på en skittenkorg slo i veggen,bannet,skjelte meg ut etter noter for han mente jeg hadde tatt det,han ringte sin mor klaget til henne hvilket fælt mennesk jeg var som med vilje ødela for han,han stod med knytteneven i ansiktet mitt og kalte meg bare stygge ting og han ba meg finne papiret hans

Han har som skrevet før,sagt han kommer til å drepe meg,tenne på huset, sørge for at ungene blir tatt fra meg osv, han sier disse tingene når han er sint og når han har glemt alt etterpå sier han bare at jeg burde vite han ikke mener det han sier i sinne,og han begynner å le (jeg ser ikke noe humor i det)

og hvorfor er det så vanskelig for meg kaste han på dør?

jeg ser jo at ingenting av dette er normalt,og at vi ikke lever slik en normal fam gjør(han gjør ingenting sammen med ungen,han har aldri følgt i b.hage eller vært på møte ang dem eller noe,jeg går på alt alene)

ikke trives jeg heller slik det er,alikevel er jeg redd det han sier om meg er sant(at det er jeg som lager problemene,at jeg er gal,at går jeg til fagfolk å snakker tar de ungene fra meg, hvorfor tror jeg på han??

jeg ønsker av alt han en dag skal komme hjem si han har funnet en annen eller at han gjør noe som gjør det lettere for meg be han gå Eller han ville blitt med snakket med noen som kunne hjulpe oss, for er det mulig for oss få hjelp??

[mariaflyfly]

Takk for svar.

Jeg har jo skrevet litt om forholdet vårt i dette innlegget og et annet,

jeg lurer på om mannen min kan bli farlig for meg og ungene? hvor stor sannsynlighet er det at det er alvor i truslene hans? (for å være ærlig vet jeg ikke hva han er i stand til å gjøre hvis han blir skikkelig sinna)

kan ta et eks; han letet etter et viktig papir som han ikke fant,og han ble ras galen,brølte hylte,spente et bildet ned fra veggen,trødde på en skittenkorg slo i veggen,bannet,skjelte meg ut etter noter for han mente jeg hadde tatt det,han ringte sin mor klaget til henne hvilket fælt mennesk jeg var som med vilje ødela for han,han stod med knytteneven i ansiktet mitt og kalte meg bare stygge ting og han ba meg finne papiret hans

Han har som skrevet før,sagt han kommer til å drepe meg,tenne på huset, sørge for at ungene blir tatt fra meg osv, han sier disse tingene når han er sint og når han har glemt alt etterpå sier han bare at jeg burde vite han ikke mener det han sier i sinne,og han begynner å le (jeg ser ikke noe humor i det)

og hvorfor er det så vanskelig for meg kaste han på dør?

jeg ser jo at ingenting av dette er normalt,og at vi ikke lever slik en normal fam gjør(han gjør ingenting sammen med ungen,han har aldri følgt i b.hage eller vært på møte ang dem eller noe,jeg går på alt alene)

ikke trives jeg heller slik det er,alikevel er jeg redd det han sier om meg er sant(at det er jeg som lager problemene,at jeg er gal,at går jeg til fagfolk å snakker tar de ungene fra meg, hvorfor tror jeg på han??

jeg ønsker av alt han en dag skal komme hjem si han har funnet en annen eller at han gjør noe som gjør det lettere for meg be han gå Eller han ville blitt med snakket med noen som kunne hjulpe oss, for er det mulig for oss få hjelp??

Jeg husker innleggene dine fra tidligere. Du må komme deg unna denne fyren, både for din egen og dine barns skyld.

Skaff deg en flink advokat og begynn å legge en plan for hvordan selve bruddet skal skje. Du må hele tida være ett hakk foran han i planleggingen.

[ariadne]

Denne oppførselen er kommet over tid,og den blir egentlig bare værrre og værre,da jeg traff ham for 10 år siden, var han ikke slik (vet ikke helt når jeg begynte reagere på måten han sa ting og så ting)(han har aldri vært den som er mest sosial,men ingen er jo like,så reagerte ikke på det den gang,jeg fikk besøk av mine venner og han var hos sine,nå er han helt asosial,sitter inne på dataen hele dagen/kvelden etter jobb, og det passer aldri at jeg får besøk,kommer det noen uventet går han ut eller han går å legger seg)

Jeg har prøvd før å gå på det fysiske,med å tilby å bli med til legen når han klager på helsen,men han bare fortsetter å klage,men lege vil han ikke høre snakk om (han går kun når han har høy feber og er så dårlig at han må ha SM )

''Denne oppførselen er kommet over tid,og den blir egentlig bare værrre og værre,da jeg traff ham for 10 år siden, var han ikke slik (vet ikke helt når jeg begynte reagere på måten han sa ting og så ting)''

Da er ikke autismespekteret aktuelt.

[Gjest Ellipse]

Denne oppførselen er kommet over tid,og den blir egentlig bare værrre og værre,da jeg traff ham for 10 år siden, var han ikke slik (vet ikke helt når jeg begynte reagere på måten han sa ting og så ting)(han har aldri vært den som er mest sosial,men ingen er jo like,så reagerte ikke på det den gang,jeg fikk besøk av mine venner og han var hos sine,nå er han helt asosial,sitter inne på dataen hele dagen/kvelden etter jobb, og det passer aldri at jeg får besøk,kommer det noen uventet går han ut eller han går å legger seg)

Jeg har prøvd før å gå på det fysiske,med å tilby å bli med til legen når han klager på helsen,men han bare fortsetter å klage,men lege vil han ikke høre snakk om (han går kun når han har høy feber og er så dårlig at han må ha SM )

Når du har prøvd å få han til å søke hjelp, men ingenting fører fram, er kanskje det beste å forlate han (før han evt. blir enda verre...voldelig)?