Asperger Syndrom og psykiske plager.

[Gjest mor til jente 10 år]

du har et mye bedre utgangspunkt med din datter. Sansynlivis blir det lettere for ettevert som hun vokser til. Jeg hadde ingen plager når jeg vokste opp, selv om jeg ikke visste om at jeg hadde AS. Et depressivt sammenbrudd fikk jeg først i voksen alder, da jeg pluselig, etter at jeg hadde levd mitt eget liv, sto nå over en del "STORE" utfordringer.

Jeg synes det høres rart ut at du ikke hadde noen plager/problemer da du vokste opp!

Begynner da å lure på om diagnosen din er riktig!

Asperger syndrom er en gjennomgripende utviklingsforstyrrelse i autismespekteret, og det er da selvsagt at man sliter helt fra barndommen av!

Ikke din fei om diagnosen er feil, deter nok de som har utredet deg som ikke har gjort leksene sine.

[Gjest mor til jente 10 år]

Men jeg regner med at det var deg, og ikke din datter som var bevisst på det, men at du gjorde kanskje henne bevisst på det ?

Det var min datter som var bevisst på egne plager. Også vi foreldre selvfølgelig.

[FGT]

Så at jeg glemte å slette hovedinnlegge over. Jeg klippa ut og limte inn innlegget sånn at jeg skulle huske hva slags spørsmål det var spurt om og at jeg fikk med meg alt. Jeg har elendig hukommelse og glemmer med en gang. Derfor jeg limer inn over før jeg skriver sånn at jeg skal huske lettere. Jeg er nok senil.

Du er kanskje bare distre, og litt det stresset når ting kommer på deg fortløpende ? Tror ikke det ar noe med senilitet å gjøre, du er vel ikke "så" gammel ? ?

[FGT]

Jeg synes det høres rart ut at du ikke hadde noen plager/problemer da du vokste opp!

Begynner da å lure på om diagnosen din er riktig!

Asperger syndrom er en gjennomgripende utviklingsforstyrrelse i autismespekteret, og det er da selvsagt at man sliter helt fra barndommen av!

Ikke din fei om diagnosen er feil, deter nok de som har utredet deg som ikke har gjort leksene sine.

Vel, jeg har lurt på det samme, men det er så forskjell på de som har AS. Men jeg tenker først og fremst på at jeg hadde ingen psykiske plager. Nå er jeg også kunnet gjøre mye som jeg ville, ingen strenge foreldre, men heller ikke kjærlige heller, dessverre, men ikke trist på grunn av det. Tristet er ikke et kjenntegn på AS. Jeg skulle egentlig vært miløskadet etter min oppvekst å dømme, men AS har hvis reddet meg, kom vi frem til under utredningen. Men jeg har også alltid vært veldig selvstendig, og holdt på mye for meg selv med ting. mine søsken er ikke slik.

[FGT]

Jeg synes det høres rart ut at du ikke hadde noen plager/problemer da du vokste opp!

Begynner da å lure på om diagnosen din er riktig!

Asperger syndrom er en gjennomgripende utviklingsforstyrrelse i autismespekteret, og det er da selvsagt at man sliter helt fra barndommen av!

Ikke din fei om diagnosen er feil, deter nok de som har utredet deg som ikke har gjort leksene sine.

Tror ikke mine forelde den gang, så noen mer problemer med meg en andre, tvert i mot. Jeg levde mitt eget liv.Men i dag med andre foreldre, så vet jeg ikke hva de hadde sett hos meg ? Men jeg kan fortelle deg at jeg fikk 100 ganger tilbake når jeg giftet meg og fikk barn, selv om jeg prøvde å tilpasse meg så godt jeg kunne. Men har levd på en illusjon, skuespill, prøvde vel å normalisere noe som ikke var normalt, men en gang så sier det stopp.

[Gjest mor til jente 10 år]

Tror ikke mine forelde den gang, så noen mer problemer med meg en andre, tvert i mot. Jeg levde mitt eget liv.Men i dag med andre foreldre, så vet jeg ikke hva de hadde sett hos meg ? Men jeg kan fortelle deg at jeg fikk 100 ganger tilbake når jeg giftet meg og fikk barn, selv om jeg prøvde å tilpasse meg så godt jeg kunne. Men har levd på en illusjon, skuespill, prøvde vel å normalisere noe som ikke var normalt, men en gang så sier det stopp.

Håper du finner ut av det, får den hjelpen du trenger og at du slipper å slite så. Lykke til!

[FGT]

Håper du finner ut av det, får den hjelpen du trenger og at du slipper å slite så. Lykke til!

Takk for det, og takk til alle som fulgte opp med innlegg til denne tråden. Beklager alle skrivefeilene mine, noe som er typisk meg når en skal gjøre ting fort, og med mange tanker i hodet.

[kathrina1365381129]

Du nevnte at de sa du hadde en utviklingsforstyrrelse, men AS jeg jo en utviklingsforstyrrelse, ( nevrobiologisk utviklingsforstyrrelse )

Jeg fikk blandet personlighetsforstyrrelse for noen år siden, men kunne ikke forstå at dette kunne stemme. Forklarte psykologen dette når jeg var til utredning sist, og hun forsto restmomentet, og nå har jeg ikke PF, men bare AS dystymi, men det er nok det da.

Ja, asperger er en utviklingsforstyrrelse ja. Men de på BUP skrev ikke at jeg hadde asperger bare en utviklingsforstyrelse, så de hadde nok en mistanke om at det var noe galt med meg. Men jeg ble ikke mere utredet fordet. Og utviklingsforstyrrelse er ikke en "sykdom" eller "syndrom" Det er ikke en diagnose tror jeg da som asperger er. Derfor har jeg ingen krav om å få mere hjelp når jeg ikke har en ordentlig diagnose som barn og ungdom da

Dette er bare noe jeg tror, men er ikke helt sikker da.

[kathrina1365381129]

Forstår jeg det rett at du er overlatt helt til deg selv uten noe tilbud?

Ja, jeg har ingen tilbud noensteder nei.

Går bare til fastlegen en gang i halvåret eller noe. Veldig sjelden ivertfall.

Fastlegen har søkt meg både til flere psykologer, psykiatre, DPS, og innleggelse. Og enten får jeg avslag. Eller så får jeg kun en time, og etter den timen så sier han eller hun at hun ikke kan hjelpe meg fordi jeg har asperger.

Og da er jeg kommet like langt da :/

Så derfor får jeg null hjelp. *gråte* Jeg er fortvila jeg.

[kathrina1365381129]

''Men jeg har funnet ut at etter jeg fikk asperger syndrom diagnosen har jeg fått MYE mindre hjelp. Jeg får ikke lov til å gå til vanlig terapi behandling, får bare avslager på DPS poliklinikken, avslager på innleggelse på psykiatrisk sykehus og bare avslager på alt. De sier de ikke kan hjelpe meg og at jeg opptar ressurrser og plass til andre. *sjokk*''

Hva? Er det mulig??? Sånn skal det ikke være, synes jeg! Det er jo helt forferdelig! Skjønner at du er sjokkert, det er jeg også!

Det lover jo ikke bra for min datter, for jeg regner med at hun vil ha behov for hjelpeapparatet store deler av sitt liv. Men er det sånn at man blir overlatt til seg selv og nektes hjelp etter at man er blitt voksen, så er det en stor skam!

Får håpe ting forandres etterhvert, slik at du og andre voksne med Asperger-diagnose kan få mer hjelp og oppfølging.

Jeg blir helt overlatt til meg selv, får ikke lov til å gå i terapi eller innleggelse og får ingen behandling. Fordi behandlingsaperatet sier de ikke kan hjelpe meg bare pga. asperger syndrom diagnosen. De sier det har null effekt for meg å gå i behandling. Jeg er sjokka over at de ikke har klart å finne ut en behandlingsform som hjelper aspergere og de som har psykiske plager i tillegg. Fordi det er jo mange som sliter med både as og psyken.

Behandlingsaparatet sier det ikke er noe de kan gjøre for å hjelpe meg. Også spør de meg hva de skal hjelpe meg med. Og da svarer jeg at jeg vil bli bedre, men jeg vet jo ikke hva de skal gjøre for å hjelpe meg da. Vanskelig. Fordi hvis jeg hadde visst det så hadde jeg jo sagt og gjort det.

Og de er jo fagfolk så de burde jo vite hva jeg trenger av hjelp da.

Jeg har heldigvis en støttekontakt da, men vi har bare sett hverandre en eneste gang på tre og en halv måned. Fordi hun visst er syk og sliten skriver hun på sms. Så da har jeg ingenting da. :/

Jeg går bare her i leiligheten min og isolerer meg helt Er så ensom og redd og sliter sånn. Uff..

[kathrina1365381129]

Så at jeg glemte å slette hovedinnlegge over. Jeg klippa ut og limte inn innlegget sånn at jeg skulle huske hva slags spørsmål det var spurt om og at jeg fikk med meg alt. Jeg har elendig hukommelse og glemmer med en gang. Derfor jeg limer inn over før jeg skriver sånn at jeg skal huske lettere. Jeg er nok senil.

Behandlingsaparatet har ingenting å tilby meg og da får jeg kun avslager fordi fagfolka ikke har funnet en behandlingsform som hjelper på de med asperger og psykiske plager.

Og når jeg søker på internett om asperger og psykiske plager så kommer det ingenting opp om begge to. Bare asperger for seg selv og psykiske plager for seg selv. Ingenting står det om begge to sammen. Rart det. Underlig.

[kathrina1365381129]

Behandlingsaparatet har ingenting å tilby meg og da får jeg kun avslager fordi fagfolka ikke har funnet en behandlingsform som hjelper på de med asperger og psykiske plager.

Og når jeg søker på internett om asperger og psykiske plager så kommer det ingenting opp om begge to. Bare asperger for seg selv og psykiske plager for seg selv. Ingenting står det om begge to sammen. Rart det. Underlig.

Jeg tror fagfolka famler i blinde for å hjelpe meg. De vet ikke hva de kan gjøre for å hjelpe meg fordi jeg responerer ikke på noe behandlingsform. Og jeg har ikke blitt noe bedre, bare værre med årene.

[Gjest mor til jente 10 år]

Jeg blir helt overlatt til meg selv, får ikke lov til å gå i terapi eller innleggelse og får ingen behandling. Fordi behandlingsaperatet sier de ikke kan hjelpe meg bare pga. asperger syndrom diagnosen. De sier det har null effekt for meg å gå i behandling. Jeg er sjokka over at de ikke har klart å finne ut en behandlingsform som hjelper aspergere og de som har psykiske plager i tillegg. Fordi det er jo mange som sliter med både as og psyken.

Behandlingsaparatet sier det ikke er noe de kan gjøre for å hjelpe meg. Også spør de meg hva de skal hjelpe meg med. Og da svarer jeg at jeg vil bli bedre, men jeg vet jo ikke hva de skal gjøre for å hjelpe meg da. Vanskelig. Fordi hvis jeg hadde visst det så hadde jeg jo sagt og gjort det.

Og de er jo fagfolk så de burde jo vite hva jeg trenger av hjelp da.

Jeg har heldigvis en støttekontakt da, men vi har bare sett hverandre en eneste gang på tre og en halv måned. Fordi hun visst er syk og sliten skriver hun på sms. Så da har jeg ingenting da. :/

Jeg går bare her i leiligheten min og isolerer meg helt Er så ensom og redd og sliter sånn. Uff..

Det er jo ille at det ikke finnes behandling! Tror det bare er noe tull de har funnet opp.

Greit at de ikke kan hjelpe/kurere selve Asperger syndromet, det skjønner jeg. Men hva med alle de psykiske følgesykdommene som gjerne kommer i kjølvannet av denne diagnosen?

Jeg tror at blant annet angst kan lindres og avhjelpes med medisiner og terapi like godt hos en person med Aspergerdiagnose som hos en uten syndromet.

[Gjest asperger syndrom]

Det er jo ille at det ikke finnes behandling! Tror det bare er noe tull de har funnet opp.

Greit at de ikke kan hjelpe/kurere selve Asperger syndromet, det skjønner jeg. Men hva med alle de psykiske følgesykdommene som gjerne kommer i kjølvannet av denne diagnosen?

Jeg tror at blant annet angst kan lindres og avhjelpes med medisiner og terapi like godt hos en person med Aspergerdiagnose som hos en uten syndromet.

''Jeg tror at blant annet angst kan lindres og avhjelpes med medisiner og terapi like godt hos en person med Aspergerdiagnose som hos en uten syndromet.''

De som jobber med dette rapporterer at mennesker med AS ikke responderer like godt på AD og terapi. Dessverre, men det kan synes som om så er tilfelle.

[frosken]

Jeg blir helt overlatt til meg selv, får ikke lov til å gå i terapi eller innleggelse og får ingen behandling. Fordi behandlingsaperatet sier de ikke kan hjelpe meg bare pga. asperger syndrom diagnosen. De sier det har null effekt for meg å gå i behandling. Jeg er sjokka over at de ikke har klart å finne ut en behandlingsform som hjelper aspergere og de som har psykiske plager i tillegg. Fordi det er jo mange som sliter med både as og psyken.

Behandlingsaparatet sier det ikke er noe de kan gjøre for å hjelpe meg. Også spør de meg hva de skal hjelpe meg med. Og da svarer jeg at jeg vil bli bedre, men jeg vet jo ikke hva de skal gjøre for å hjelpe meg da. Vanskelig. Fordi hvis jeg hadde visst det så hadde jeg jo sagt og gjort det.

Og de er jo fagfolk så de burde jo vite hva jeg trenger av hjelp da.

Jeg har heldigvis en støttekontakt da, men vi har bare sett hverandre en eneste gang på tre og en halv måned. Fordi hun visst er syk og sliten skriver hun på sms. Så da har jeg ingenting da. :/

Jeg går bare her i leiligheten min og isolerer meg helt Er så ensom og redd og sliter sånn. Uff..

Jeg synes du skal kontakte kommunen og si at du ønsker mer hjelp. Du har jo vedtak på støttekontakt, og det er ikke slik at støttekontakten bare kan velge å ikke bruke tid sammen med deg. I såfall må vedkommende gi beskjed til kommunen at hun ikke lenger ønsker/orker å være støttekontakt., slik at kommunen kan finne en annen person som kan være sammen med deg rundt aktiviteter.

Jeg tenker også at du må jobbe med å akseptere at du kommer til å ha en del plager, akkurat som mange andre med kroniske sykdommer. Mennesker med f.eks. alvorlig leddgikt, må finne en måte å leve på som er best mulig tiltross for store plager og begrensninger. Slik kan det også være å ha Asperger. Ved å vende fokus utover og vekk fra sykdommen, kan du gradvis få en bedre hverdag.

Har du noe å gå til på hverdagene? Hvis ikke, ville du ønsket å ha et fast opplegg (f.eks. en tilrettelagt jobb)?

[FGT]

''Jeg tror at blant annet angst kan lindres og avhjelpes med medisiner og terapi like godt hos en person med Aspergerdiagnose som hos en uten syndromet.''

De som jobber med dette rapporterer at mennesker med AS ikke responderer like godt på AD og terapi. Dessverre, men det kan synes som om så er tilfelle.

Ja, det med terapi stemmer nok, men AD kan ha en liten effekt på meg da.

[Gjest asperger syndrom]

Ja, det med terapi stemmer nok, men AD kan ha en liten effekt på meg da.

Det er bra:o) Det trenger ikke være et enten-eller her. Men det er viktig å ikke tenke at manglende effekt av terapi og Ad betyr at det ikke ting kan bli bedre. Det er kanskje mye en kan gjøre rundt det å tilrettelegge et liv som demper angst og gir livskvalitet og forutsigbarhet.

[FGT]

Det er bra:o) Det trenger ikke være et enten-eller her. Men det er viktig å ikke tenke at manglende effekt av terapi og Ad betyr at det ikke ting kan bli bedre. Det er kanskje mye en kan gjøre rundt det å tilrettelegge et liv som demper angst og gir livskvalitet og forutsigbarhet.

En liten dose cipramil på 20 mg. er alt jeg tar, for ingen ting hjelper med å øke dosen. Men jeg føler at det sitter noe der som ikke AD klarer å rette opp, den såkalte dystymien, slik som jeg var før den depresjonen som jeg fikk i voksen alder.. Men alle snakker om at det er syndromet, men jeg prøver å finne forbindelser med hvor AS kommer inn nå, og før dystymien kom inn i bildet ? Hva var problemet da når jeg ikke hadde noen bevisste stemningslidelser. ? Det er det som er det største problemet å finne ut av.