utroskap

[Gjest Naiv hustru]

Hei,jeg er en kvinne på 41 år. Har vært sammen med min mann i 23 år. I sommer har jeg fått vite at min mann har hatt et forhold til en annen kvinne for fire år siden. Dette forholdet varte i fem måneder. Han har holdt dette skjult for meg, selv om jeg hadde en mistanke om at noe ikke stemte. Han brukte tre uker på å innrømme at noe hadde skjedd i den tiden. Han har løyet og bagatellisert hele forholdet til henne. Han hevder bla at han ikke fikk ereksjon slik at han aldri gjennomførte samleie med henne. Han tilfredsstilte henne på andre måter slik at hun fikk orgasme. Vi har aldri hatt problemer i vårt ekteskap, noe også han bekrefter. Det var ikke meg det var galt med, det var spenning og et ønske om å føle seg attraktiv hos andre kvinner. Hvordan skal jeg kunne føle tillit til han igjen, når han bevisst han løyet til meg, først i fire år, så nå i sommer da han insisterte på at nå visste jeg alt, men så var det mere hele tiden som han da brukte tre uker på å innrømme. Jeg kan ikkke stole på at jeg vet alt, og at han ikke fikk ereksjon med henne. De prøvde flere ganger å ha samleie. Må tilføye at jeg er den eneste han har vært sammen med de 23 årene vi har bodd sammen.Vi går i parterapi, og terapeuten sier at han har gjort alt på verst mulige måte, all den tid han har løyet til meg i fire år i tillegg til at han bevisst har unnlatt å legge alle kortene på bordet med en gang. Hvordan skal jeg kunne stole på han nå? All tillit er borte. Skal jeg bli eller ta ut separasjon. Vi har to barn sammen.

[Craven]

Jeg er mann. Jeg ble bedratt av min samboer for seks år siden.

Det var en eneste grunn til at vi kom oss over det: Hun la seg totalt langflat. Jeg mener - hun var dørmatte. Hun gråt og led med meg i min intense sorg og raseri omhverandre i månedene etterpå. Hun hadde hatt et forhold til dette krypet i nesten ett år da jeg oppdaget dette.

Hun var - og er - kvinnen i mitt liv. Så det første døgnet etter at jeg oppdaget dette (via SMS-meldinger) var jeg totalt lammet. Helt i sjokk. Kunne overhodet ikke fatte at hun kunne gjøre noe slikt mot meg og vårt barn.

Etter å ha snakket og snakket og snakket i hundervis av timer, skjønte jeg etter hvert at også jeg var noe av årsaken til dette. Det - sammen med at hun viste ekte anger gjorde at vi meget langsom klarte å karre oss videre. Det tok 1,5 år å komme over den akutte krisen. Så kom denne krisen tilbake med jevne mellomrom, inntil den nå har vært vekke i 2-3 år.

Dessuten: Og meget viktig: Hun fortalte ALT som hadde foregått igjen og igjen og igjen helt ned til minste detalj til jeg til skjønte at hun fortalte sannheten.

Så jeg sier deg: Min erfaring om hvorvidt du er i stand til å komme over dette, avhenger av hvilken anger han viser og om du faktisk tror han har fortalt sannheten. Bare da kan dere redde forholdet, er min erfaring. Dersom han nå fortsatt holder noe skjult (f.eks dette med ereksjonen), er det jo over og ut.

[Lora]

Jeg er mann. Jeg ble bedratt av min samboer for seks år siden.

Det var en eneste grunn til at vi kom oss over det: Hun la seg totalt langflat. Jeg mener - hun var dørmatte. Hun gråt og led med meg i min intense sorg og raseri omhverandre i månedene etterpå. Hun hadde hatt et forhold til dette krypet i nesten ett år da jeg oppdaget dette.

Hun var - og er - kvinnen i mitt liv. Så det første døgnet etter at jeg oppdaget dette (via SMS-meldinger) var jeg totalt lammet. Helt i sjokk. Kunne overhodet ikke fatte at hun kunne gjøre noe slikt mot meg og vårt barn.

Etter å ha snakket og snakket og snakket i hundervis av timer, skjønte jeg etter hvert at også jeg var noe av årsaken til dette. Det - sammen med at hun viste ekte anger gjorde at vi meget langsom klarte å karre oss videre. Det tok 1,5 år å komme over den akutte krisen. Så kom denne krisen tilbake med jevne mellomrom, inntil den nå har vært vekke i 2-3 år.

Dessuten: Og meget viktig: Hun fortalte ALT som hadde foregått igjen og igjen og igjen helt ned til minste detalj til jeg til skjønte at hun fortalte sannheten.

Så jeg sier deg: Min erfaring om hvorvidt du er i stand til å komme over dette, avhenger av hvilken anger han viser og om du faktisk tror han har fortalt sannheten. Bare da kan dere redde forholdet, er min erfaring. Dersom han nå fortsatt holder noe skjult (f.eks dette med ereksjonen), er det jo over og ut.

Imponerende at du klarte å tilgi ei som holdt deg for narr i nesten ETT ÅR!!? Dere må ha et veldig solid forhold nå etter å ha kommet over den brutale kneika der.

[Gjest Hmm... tvilsomt]

Kan jeg spørre hvordan du fikk vite om utroskapen? Jeg syns ellers det at han ikke har fått ereksjon når de har prøvd å ha samleie høres tvilsomt ut. Men - dersom det er sant: Sier han at han da ville hatt eller ikke ville hatt samleie dersom han hadde fått ereksjon?

Vanskelig å si hva du skal gjøre. Som noen her sier er det mulig å komme over utroskap, men det at historiene hans skurrer minimerer sjansen for at du skal kunne gjenskape tillitten dere i mellom. Hva sier magefølelsen din da?

[Gro Isachsen, Sexolog]

Om hans penis har vært inni henne er vel uansett ikke det viktigste spørsmålet i denne sammenhengen? Går ut fra at du ser på dette som utroskap selv om han påstår at penis aldri sto og at samleie derfor ikke var en del av det som skjedde. Din tillit til ham er vel likevel på et lavmål. At det skjedde for fire år siden hjelper neppe.

Om du klarer å tilgi det som har skjedd, og igjen klarer å stole på ham er det bare du selv som kan svare på. Du må en gang tilgi for å komme videre etter slike betroelser.

For de fleste tar det lang tid å komme over utroskap. Mange må gå flere runder før de klarer å legge det som skjedde bak seg og trenger fullstendig åpenhet rundt alt den som har bedratt skal foreta seg. Det betyr at du kan sjekke hva han gjør når du ikke er til stede. Og det krever opptriktig anger og fullstening åpenhet rundt det som skjedde for å komme over slikt. Det kan likevel gjøre ekstra vondt å få utmalt samtlige detaljer fra møtene han har hatt bak din rygg. Så for din egen del, kan det være en fordel ikke å pensle ut det som skjedde for detaljert.

At dere går i parterapi er bra og gjør at dere får hjelp til å bearbeide å gå videre, men det er bare du som kan avgjøre om du ønsker å gjøre det.