Hvordan tolke dette da??

[Gjest klart svar?]

Fordi dere ikke er samboere?!

Hun er liten, hun bør være hjemme så langt det er mulig - om dette nå tar slutt om tre måneder (og nei, det VET du ikke), så går det et halvt år før det er et nytt sted hun skal sove. Hvor blir det av trygghetsfølelsen hennes da?

Så nei, det hører ikke sammen når man er KJÆRESTER - skjønner ikke at dere skal feire julekveld der heller? Dersom dere skal være sammen den dagen bør han komme til dere.

Du spurte om meninger, og nå får du dem - sett barnet først, ikke deg selv.

Er jenta liten? Har jeg vel ikke sagt noe om.Hun er 8 år.

[Gjest Elextra]

Er alldri dine barn med å ligger til din kjære??

''Er alldri dine barn med å ligger til din kjære??

''

Ups, denne var egnet til å misforstås, nå lurte jeg et øyeblikk på hva du mente her

[Lillemus]

Er alldri dine barn med å ligger til din kjære??

Jovisst og det tok ca. 7,5 mnd før de overnattet der. Forskjellen er at min kjære tok imot dem med åpne armer og villig lot meg innrede gjesterom/barnerom. Vi hadde heller ikke snakket om å flytte sammen på den tiden.

[Lotte :o)]

Ja, det var jo egentlig det jeg ville oppnå med dette også.Kanskje vi ikke har vært sammen kjempelenge.Men det var faktisk han selv som foreslo det første gangen. Og han vil selv at vi alle skal være hos han oftere og mere.Vi bor 300 meter unna hverandre, så det er ikke noe problem for meg å dra hjem med meg jenta om kvelden.Og ikke stresser jeg overhode med å flytte sammen heller.Jeg trives veldig godt i min egen leilighet.

Men det er bare det, at han snakker og snakker, uten at det skjer noe.

''Vi bor 300 meter unna hverandre''

Da ser jeg ikke problemet.

Men ut i fra det du har skrevet, så er vel ikke dette i Lyckliga gatan...

[Gjest klart svar?]

Jovisst og det tok ca. 7,5 mnd før de overnattet der. Forskjellen er at min kjære tok imot dem med åpne armer og villig lot meg innrede gjesterom/barnerom. Vi hadde heller ikke snakket om å flytte sammen på den tiden.

Samme som her det. Han nevnte ganske tidlig at han skulle ordne xtra rommet,slik at vi kunne være der alle sammen.Bare at her det visst ikke snakk om noe med åpne armer likevell,dersverre.

[Lotte :o)]

Er jenta liten? Har jeg vel ikke sagt noe om.Hun er 8 år.

8 år = lita jente, ja. Jeg er helt enig meg Persille. Du setter deg selv før dattera, som har krav på stabilitet.

[Lillemus]

Samme som her det. Han nevnte ganske tidlig at han skulle ordne xtra rommet,slik at vi kunne være der alle sammen.Bare at her det visst ikke snakk om noe med åpne armer likevell,dersverre.

Han har vel fått kalde føtter etterhvert da kanskje? Det hender jo det. Men han burde da være mann nok til å kunne si det direkte til deg.

[Persille1365381127]

Er jenta liten? Har jeg vel ikke sagt noe om.Hun er 8 år.

8 år er lite, ja. Hadde hun vært 14 - og dere hadde bodd noen mil frahverandre, greit. Men hun er 8 (!), og dere bor 300 (!) meter fra hverandre!

Du har kjæreste, ikke datteren din.

[Persille1365381127]

[quote name=Lotte )' timestamp='1253533731' post='4215469]

''Vi bor 300 meter unna hverandre''

Da ser jeg ikke problemet.

Men ut i fra det du har skrevet, så er vel ikke dette i Lyckliga gatan...

*knegg*

Lyckliga Gatan

[Lotte :o)]

*knegg*

Lyckliga Gatan

;-)

[løvinne71]

Jeg synes ærlig talt at det virker meningsløst at datteren din skal måtte forholde seg til enda et "hjem" i tillegg til de to hun allerede har.

Hvis hun er hos deg bare annenhver uke, så har du jo nok av anledninger til å overnatte hos ham alene. Og med tanke på at dere bor i samme nabolag, er det jo enkelt å besøke ham uten at dere nødvendigvis overnatter?

Stabilitet er viktig for barn. Og det må jo bli fryktelig slitsomt for datteren din å flytte så mye frem og tilbake!?

(Jeg ser for scenariet der kanskje også faren hennes har en kjæreste som de overnatter hos, og at den stakkars jenta dermed må forholde seg til 4 forskjellige soverom i løpet av en uke eller to... )

Hvis den tid kommer at dere skal flytte sammen, så tror jeg ikke det er så avgjørende for datteren din om hun har tilbragt

x-antall netter i huset hans i forkant. Hun kan like gjerne bli kjent der via vanlige besøk, og ellers ha en mest mulig stabil tilværelse inntil videre.

Forøvrig synes jeg generellt det er en dårlig ide å flytte inn med særkullsbarn i et hus som en ny kjæreste bor i fra før, og evt. har særeie på.

Det er en potensiell kilde konflikter når en selv og barnet må "ta seg til rette" i hjemmet til en som er vant til å ha styringen selv.

Dessuten stiller man svakt med tanke på avgjørelser angående huset, og ved et evt brudd.

Jeg tror det kan være en stor fordel å flytte sammen i et sted som er nytt for begge parter så man går inn i samboerskapet på likere premisser.

[Gjest prust]

Vi har ikke vært sammens så lenge,nei.Men kjent hverandre i flere år.Og jeg synes at det er på tide jeg,at jentongen får oppleve hvordan det er å være dær også.Han er bestemt på å flytte sammen en gang.Og det ville vært greit å vite at jenta trives der og føler seg hjemme der også før det evt skjer.

Vi er der om dagen. Hva er problemet med å være der om natta??

Jeg tenker slik: Det er ikke mange steder barna mine overnatter utenom hjemmet sitt:

*De nærmeste vennene

*Besteforeldre

Kjæresten din er ny i livet til jenta di. Det med overnatting kan hun jo vente med til de begge er mer kjent med hverandre, og ikke minst inntil kjæresten din har lyst til at hun skal overnatte der.

[Gjest prust]

Er jenta liten? Har jeg vel ikke sagt noe om.Hun er 8 år.

Ei jente på 8 år er liten i en slik sammenheng ja!

[PieLill]

Fordi dere ikke er samboere?!

Hun er liten, hun bør være hjemme så langt det er mulig - om dette nå tar slutt om tre måneder (og nei, det VET du ikke), så går det et halvt år før det er et nytt sted hun skal sove. Hvor blir det av trygghetsfølelsen hennes da?

Så nei, det hører ikke sammen når man er KJÆRESTER - skjønner ikke at dere skal feire julekveld der heller? Dersom dere skal være sammen den dagen bør han komme til dere.

Du spurte om meninger, og nå får du dem - sett barnet først, ikke deg selv.

Tiltredes.

mvh

[PieLill]

''Vært sammens med min kjære i ca 9 mnd. Vi har allerede hatt noen få op og ned turer. Men vi har alltid hatt det godt å trygt og ikke hatt de store krangler. Men nå vet jeg ikke lenger.''

Det skal altså ikke så fryktlige mye til for at du tviler på forholdet...

''....Slik at både jeg OG jenta kan overnatte hos han.Det er jo snak om å flytte inn dit en gang i fremtiden.Så meningen min er ikke annet enn å gjøre snuppa trygg og sikker på å være hjemme hos han om natten. Er det for dumt at jeg krever dette? Trodde slikt var noemalt nå til dags?''

Om dette er normalt for kjærester med barn, er det virkelig synd i ungene. Har hun ikke mer enn nok med to hjem, om du ikke skal slepe henne med til et tredje? Unger vil ha senga si, rommet sitt, tingene sine. Kunne ta med venner inn. Kunne gjøre avtaler med venner og være et sted vennene kan finne henne.

Hun har da måttet gjort nok oppofrelser og slukt tilstrekkelig med kameler i og med at du og faren ikke vil leve sammen. Skal hun i tillegg slepes med til din kjæreste, som du ikke er helt sikker på en gang.

''Og da jeg ville legge meg alene fredagsnatta, fikk jeg bare masse rart på melding.At det var vanlig for kjærester å være sammen om natta, at han ligget hele natta å skreket,og viste veldig tydlig lørdag at han var skuffet. Da stakk det ganske i meg, og forklarte at han skulle få ligge over igjen når han tok dette på alvor (sikkert tuppete av meg...),ordnet med xtra rommet og gjorde noe av det han har sagt før....''

Glimrende konfliktløsning. Du demonstrerer og furter ved å gjøre deg kostbar. Han går inn i martyrrollen med liv og lyst. Så svarer du med å kjøre maktkampen videre med nærhetsnekt.

Tuppen og Lillemor....

Ikke rart du ikke har hørt noe mer fra ham. Dere har bare vært sammen i 9 mndr., bor ikke sammen og du vil allerede begynne å forandre i hans leilighet. Og det har du tenkt å furte deg til.

Om du ikke skjønner noe annet, bør du i hvert fall skjønne at det er blodig urettferdig å slepe en 8-åring inn i dette. Du har annen hver uke barnefri. Da kan du være kjæreste, dra hvor du vil og sove hvor du vil. Uken med jenta di må du legge ditt eget til side og innrette deg etter henne. Om du hadde levd sammen med faren til jenta hadde dere heller ikke kunnet slepe henne rundt slik det passet dere.

Et forhold som er så skjørt og har vart så kort tid, er det svært galt å dra barna tungt inn i. Hvor mange "steferdre" ekstra hjem og ekstra rom skal hun måtte forholde seg til?

mvh

[Gjest prust]

''Vært sammens med min kjære i ca 9 mnd. Vi har allerede hatt noen få op og ned turer. Men vi har alltid hatt det godt å trygt og ikke hatt de store krangler. Men nå vet jeg ikke lenger.''

Det skal altså ikke så fryktlige mye til for at du tviler på forholdet...

''....Slik at både jeg OG jenta kan overnatte hos han.Det er jo snak om å flytte inn dit en gang i fremtiden.Så meningen min er ikke annet enn å gjøre snuppa trygg og sikker på å være hjemme hos han om natten. Er det for dumt at jeg krever dette? Trodde slikt var noemalt nå til dags?''

Om dette er normalt for kjærester med barn, er det virkelig synd i ungene. Har hun ikke mer enn nok med to hjem, om du ikke skal slepe henne med til et tredje? Unger vil ha senga si, rommet sitt, tingene sine. Kunne ta med venner inn. Kunne gjøre avtaler med venner og være et sted vennene kan finne henne.

Hun har da måttet gjort nok oppofrelser og slukt tilstrekkelig med kameler i og med at du og faren ikke vil leve sammen. Skal hun i tillegg slepes med til din kjæreste, som du ikke er helt sikker på en gang.

''Og da jeg ville legge meg alene fredagsnatta, fikk jeg bare masse rart på melding.At det var vanlig for kjærester å være sammen om natta, at han ligget hele natta å skreket,og viste veldig tydlig lørdag at han var skuffet. Da stakk det ganske i meg, og forklarte at han skulle få ligge over igjen når han tok dette på alvor (sikkert tuppete av meg...),ordnet med xtra rommet og gjorde noe av det han har sagt før....''

Glimrende konfliktløsning. Du demonstrerer og furter ved å gjøre deg kostbar. Han går inn i martyrrollen med liv og lyst. Så svarer du med å kjøre maktkampen videre med nærhetsnekt.

Tuppen og Lillemor....

Ikke rart du ikke har hørt noe mer fra ham. Dere har bare vært sammen i 9 mndr., bor ikke sammen og du vil allerede begynne å forandre i hans leilighet. Og det har du tenkt å furte deg til.

Om du ikke skjønner noe annet, bør du i hvert fall skjønne at det er blodig urettferdig å slepe en 8-åring inn i dette. Du har annen hver uke barnefri. Da kan du være kjæreste, dra hvor du vil og sove hvor du vil. Uken med jenta di må du legge ditt eget til side og innrette deg etter henne. Om du hadde levd sammen med faren til jenta hadde dere heller ikke kunnet slepe henne rundt slik det passet dere.

Et forhold som er så skjørt og har vart så kort tid, er det svært galt å dra barna tungt inn i. Hvor mange "steferdre" ekstra hjem og ekstra rom skal hun måtte forholde seg til?

mvh

Et glimrende svar - jeg er veldig enig med deg i dette!

[PieLill]

Hvorfor skulle hun _ikke_ kunne sove hos han?? Han ønsker selv at vi er hos han mer enn vi er fra før,nettopp pga at jenta har alt hun trenger hjem til meg.Hun skal ikke ha en hel verden hjem til han.Bare en plass å sove og nødvendige ting,slik som jeg har. Så hadde vi ikke trengt å dra hjem om kvelden for å sove.

Synes slikt hører sammens jeg når vi er kjærester.Synes ikke det høres spes kult ut å måtte hjem julekvelden f.eks, bare fordi han ikke klarer å ordne i stand et xtra rom for den minste personen i livet hans.

''Synes slikt hører sammens jeg når vi er kjærester.Synes ikke det høres spes kult ut å måtte hjem julekvelden f.eks, bare fordi han ikke klarer å ordne i stand et xtra rom for den minste personen i livet hans.''

Slikt hører ikke hjemme noe sted når det går på bekostning av et barn som har få reelle valgmuligheter. Ærlig talt. Juleaften må da være på jentas premisser i jentas hjem.

Du har ansvaret for hele hennes liv og velbefinnende. Hun har null ansvar for ditt kjærlighetsliv. Har man valgt å ikke leve med den mannen som er far til ens barn, får man bare finne seg i at det setter visse begrensinger på ens eget (kjærlighets)liv.

mvh