What would NHD do?

[Gjest alsob]

NHD, du gir jo titt og ofte klare råd til andre her inne. Leste også forleden noe om at du ikke blir sint fordi du forstår folk (?).

Så da lurer jeg litt på hva en som deg hadde gjort i følgende tenkte situasjon:

Sett så at du ikke var lykkelig gift nå. Du har vært singel i mange år, fokusert på karriere og interesser, datet litt, og ikke gått videre med noen du har vurdert til å være uegnede partnere. Selv har du såpass til både selvstendighet, selvkontroll og selvinnsikt at du ikke har behov for psykologiske spill i et forhold. Du ønsker rett og slett bare en å dele livet med i fred og harmoni.

Så kommer en dame inn i livet ditt og hun blir etter hvert din aller beste venn. Dere har felles interesser, fungerer veldig bra sammen, og dere forelsker dere. Dere gjør hverandre enda bedre.

Så, etter hvert, viser det seg at den tilsynelatende modne dama har issues tross alt. Hun begynner å spille spill med deg. Begynner å trekke seg vekk eller dytte deg vekk, prøver å provosere deg til å bli sint på henne, prøver rett og slett å ødelegge det dere har sammen, samtidig som om hun virker som om det ikke er det hun vil.

Hva gjør du nå?

Om du snakker rolig med henne om hva du opplever, går hun enten inn i fornektelses-modus eller hun sier hun er en dårlig person du ikke bør sløse vekk mer tid på.

Du elsker henne og vil så gjerne at hun kan løse de konfliktene hun har med seg selv. Når bryter du, og er det et alternativ å si klart og tydelig fra til henne at hun får slutte å ødelegge? Hvordan kan man kjempe for en person med slike konflikter?

[FGT]

Hvis hun har blitt en slik viktig person for deg, så må du fortsette å elske henne, det vil si være tålmodig, lytte til henne, prøve å finne ut hva som plager henne, men ikke minst, få henne til å føle seg verd. Det er tydelig at hun mangler en selvfølelse av å være verd noe, med en slik oppførsel. Du må bevise over for henne, at du bryr deg om henne, og det kan ta sin tid, men så, før eller siden vil hun forhåpentligvis forandre seg, fordi du ikke har gitt henne opp. Men siden dere ikke har bundet dere til noe ekteskap, så er det ikke så lett, men kjærligheten utholder alt.

[Gjest alsob]

Hvis hun har blitt en slik viktig person for deg, så må du fortsette å elske henne, det vil si være tålmodig, lytte til henne, prøve å finne ut hva som plager henne, men ikke minst, få henne til å føle seg verd. Det er tydelig at hun mangler en selvfølelse av å være verd noe, med en slik oppførsel. Du må bevise over for henne, at du bryr deg om henne, og det kan ta sin tid, men så, før eller siden vil hun forhåpentligvis forandre seg, fordi du ikke har gitt henne opp. Men siden dere ikke har bundet dere til noe ekteskap, så er det ikke så lett, men kjærligheten utholder alt.

Takk for svar FGT, men det jeg spør om er hva en person med NHD's kunnskap ville ha gjort :-)

[FGT]

Takk for svar FGT, men det jeg spør om er hva en person med NHD's kunnskap ville ha gjort :-)

Ja jeg skjønner, men her kan du få mange forskjellige svar, for jeg oppfatter ikke dette i første rekke som et medisinsk eller faglig spørsmål for den slags skyld. Men selvfølgelig, innsikt i menneskenaturen og erfaring, og kjærlighet til henne du nevner for at du ikke gir opp så fort.

[marlenexxx27]

Når du tar det opp med henne så går hun enten i forsvarsposisjon, eller så anklager hun deg for å være fæl? Høres ikke akkurat ut som at hun er i ferd med å forandre seg, for å si det mildt!

Tommelfingerregelen når det gjelder voksne folk, er at de ikke forandrer seg.

Men hvis du elsker henne, så er vel toget gått, og du blir værende sammen med henne uansett?

[FGT]

Hva er issues ? Hvis det er en sinnslidelse, så hvis du skal kjempe mot en sykdom, da vil jeg ikke komme med mine erfaringer.

[FGT]

Når du tar det opp med henne så går hun enten i forsvarsposisjon, eller så anklager hun deg for å være fæl? Høres ikke akkurat ut som at hun er i ferd med å forandre seg, for å si det mildt!

Tommelfingerregelen når det gjelder voksne folk, er at de ikke forandrer seg.

Men hvis du elsker henne, så er vel toget gått, og du blir værende sammen med henne uansett?

Det viker på meg som hun har noe i bagasjen som er vondt å bære når hun møter en som bryr seg om henne. Hun kan få konflikt fordi hun hater seg selv, og eller fordi hun blir skremt av nærhet, eller for å binde seg. Hun kan føle at hun ikke fortjener hans kjærlighet. Dette er komplisert og krever modenhet, fordi han må ikke focusere på sine egene følelser men på hennes. Om hun vil forandre seg, vet vel ikke hun selv en gang, skulle jeg tro ?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det viker på meg som hun har noe i bagasjen som er vondt å bære når hun møter en som bryr seg om henne. Hun kan få konflikt fordi hun hater seg selv, og eller fordi hun blir skremt av nærhet, eller for å binde seg. Hun kan føle at hun ikke fortjener hans kjærlighet. Dette er komplisert og krever modenhet, fordi han må ikke focusere på sine egene følelser men på hennes. Om hun vil forandre seg, vet vel ikke hun selv en gang, skulle jeg tro ?

Det er slik "overpsykologisering" som ødelegger konstruktive løsninger.

[FGT]

Det er slik "overpsykologisering" som ødelegger konstruktive løsninger.

Nettopp, men hva kan kontruktive løsninger være i dette tilfelle, tro du ?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Først: Jeg har ikke sagt at jeg aldri blir sint. Jeg blir ikke sint på pasienter. Privat tror jeg at jeg er særdels kumørstabil, men jeg kan en sjelden gang bli sint.

Til ditt spørsmål:

Privat har jeg liten toleranse for intriger, forurettethet, krangelvorenhet og psykologiske spill. De som ønsker å omgås meg privat, må ha en intensjon om at samværet i all hovedsak skal være positivt og skje i en hyggelig stemning. De må også ha evne til å iverksette denne intensjonen. Dette er selvsagt ikke til hinder for skarpe meningsutvekslinger for å rydde opp i utfordringer i nåtid og fremtid. Oppgulp av gammelt stoff reagerer jeg udelt negativt på.

Så til det hypotetiske dersom dette var mitt forhold. Da ville jeg så tydelig jeg kunne påpeke hva jeg mener det er som foregår av utydelig psykologisk spill. Jeg ville videre be partneren komme frem på en tydelig måte med hva problemet/konflikten måtte bunne i / være. Om det var en konflikt med meg, måtte den fremføres tydelig, og vi måtte evt prøve å løse den.

Om det var en indre konflikt, må den løses evt mha en terapeut og kun der.

Jeg har mange ganger frontet troen på DR. Den som stadig søker strid, krangel, utrivelighet, vil aldri kune være DR for meg. Da er det bedre å være singel.

[FGT]

Først: Jeg har ikke sagt at jeg aldri blir sint. Jeg blir ikke sint på pasienter. Privat tror jeg at jeg er særdels kumørstabil, men jeg kan en sjelden gang bli sint.

Til ditt spørsmål:

Privat har jeg liten toleranse for intriger, forurettethet, krangelvorenhet og psykologiske spill. De som ønsker å omgås meg privat, må ha en intensjon om at samværet i all hovedsak skal være positivt og skje i en hyggelig stemning. De må også ha evne til å iverksette denne intensjonen. Dette er selvsagt ikke til hinder for skarpe meningsutvekslinger for å rydde opp i utfordringer i nåtid og fremtid. Oppgulp av gammelt stoff reagerer jeg udelt negativt på.

Så til det hypotetiske dersom dette var mitt forhold. Da ville jeg så tydelig jeg kunne påpeke hva jeg mener det er som foregår av utydelig psykologisk spill. Jeg ville videre be partneren komme frem på en tydelig måte med hva problemet/konflikten måtte bunne i / være. Om det var en konflikt med meg, måtte den fremføres tydelig, og vi måtte evt prøve å løse den.

Om det var en indre konflikt, må den løses evt mha en terapeut og kun der.

Jeg har mange ganger frontet troen på DR. Den som stadig søker strid, krangel, utrivelighet, vil aldri kune være DR for meg. Da er det bedre å være singel.

" Om det var en indre konflikt, må den løses evt mha en terapeut og kun der."

Helt enig, det kan tære fort på et forhold der den nærmeste skal prøve å løse indre konflikter for den andre hele tden.

[Gjest fremmedord!]

" Om det var en indre konflikt, må den løses evt mha en terapeut og kun der."

Helt enig, det kan tære fort på et forhold der den nærmeste skal prøve å løse indre konflikter for den andre hele tden.

Hva betyr mha?

[Gjest mye vanskelig i verden]

Hva betyr mha?

mha - med hjelp av

[FGT]

Hva betyr mha?

Det må du nesten spørre NHD om, men setningsoppbyggingen taler jo får at en bør få hjelp gjennom en terapaut

[FGT]

Det er slik "overpsykologisering" som ødelegger konstruktive løsninger.

Jeg mener, hvis hun er syk, og driver et psykologisk spill med han, så må han bare bryte med henne, hun kan jo være en psykopat, som er vanskelig å hjelpe. Men hvis hun trenger virkelig hjelp, og kan hjelpes, selv om det ikke virker slik, så er vel medmennesklighet å prøve å støtte henne til å få den hjelp hun trenger, hvis han er glad i henne ?

[Gjest en DOLkjærring!!!]

Først: Jeg har ikke sagt at jeg aldri blir sint. Jeg blir ikke sint på pasienter. Privat tror jeg at jeg er særdels kumørstabil, men jeg kan en sjelden gang bli sint.

Til ditt spørsmål:

Privat har jeg liten toleranse for intriger, forurettethet, krangelvorenhet og psykologiske spill. De som ønsker å omgås meg privat, må ha en intensjon om at samværet i all hovedsak skal være positivt og skje i en hyggelig stemning. De må også ha evne til å iverksette denne intensjonen. Dette er selvsagt ikke til hinder for skarpe meningsutvekslinger for å rydde opp i utfordringer i nåtid og fremtid. Oppgulp av gammelt stoff reagerer jeg udelt negativt på.

Så til det hypotetiske dersom dette var mitt forhold. Da ville jeg så tydelig jeg kunne påpeke hva jeg mener det er som foregår av utydelig psykologisk spill. Jeg ville videre be partneren komme frem på en tydelig måte med hva problemet/konflikten måtte bunne i / være. Om det var en konflikt med meg, måtte den fremføres tydelig, og vi måtte evt prøve å løse den.

Om det var en indre konflikt, må den løses evt mha en terapeut og kun der.

Jeg har mange ganger frontet troen på DR. Den som stadig søker strid, krangel, utrivelighet, vil aldri kune være DR for meg. Da er det bedre å være singel.

Du må ikke svare så privat, doktor!! Du kan få alle DOLkjærringene på dørra vettu!!

[FGT]

mha - med hjelp av

Ja der har du den

[Gjest alsob]

Først: Jeg har ikke sagt at jeg aldri blir sint. Jeg blir ikke sint på pasienter. Privat tror jeg at jeg er særdels kumørstabil, men jeg kan en sjelden gang bli sint.

Til ditt spørsmål:

Privat har jeg liten toleranse for intriger, forurettethet, krangelvorenhet og psykologiske spill. De som ønsker å omgås meg privat, må ha en intensjon om at samværet i all hovedsak skal være positivt og skje i en hyggelig stemning. De må også ha evne til å iverksette denne intensjonen. Dette er selvsagt ikke til hinder for skarpe meningsutvekslinger for å rydde opp i utfordringer i nåtid og fremtid. Oppgulp av gammelt stoff reagerer jeg udelt negativt på.

Så til det hypotetiske dersom dette var mitt forhold. Da ville jeg så tydelig jeg kunne påpeke hva jeg mener det er som foregår av utydelig psykologisk spill. Jeg ville videre be partneren komme frem på en tydelig måte med hva problemet/konflikten måtte bunne i / være. Om det var en konflikt med meg, måtte den fremføres tydelig, og vi måtte evt prøve å løse den.

Om det var en indre konflikt, må den løses evt mha en terapeut og kun der.

Jeg har mange ganger frontet troen på DR. Den som stadig søker strid, krangel, utrivelighet, vil aldri kune være DR for meg. Da er det bedre å være singel.

Tusen takk for svar. Jeg synes det er et viktig emne å få svar av en profesjonell på, og jeg håper flere enn meg kan dra nytte av dette.

Et par oppfølgingsspørsmål.

Hva hvis hun reagerer med å ta på seg all skyld og lover å skjerpe seg? Hvor lang tid gir du det? Vil intensjoner bak en slik forandring være viktig for deg, altså om det er for sin egen del eller bare for å slippe å miste deg? Hva vil du gjøre for å lodde motivasjonen, selv om hun forsåvidt sier det du håper skal være sant?

På generelt grunnlag: Hvordan takler du det hvis du merker at hun motsier seg selv hele tiden? Er det "lov" å påpeke dette, eller skal man bare lukke øynene for det? Er du opptatt av å verne om partnerens livsløgner, eller har du troen på å gi dønn ærlige tilbakemeldinger? Er det "lov" å bli bestemt og kanskje konfrontere partneren, eller skal man alltid ta på smørstemmen og "jobbe med forholdet"? Er det "lov" å gjøre vedkommende tydelig oppmerksom på at "Slik var eksen din, slik er ikke jeg", når du merker gammelt gruff? Har det noe for seg?

Hvis hun skjønner det må en terapeut inn i bildet, og ventelisten er lang etter utredning. Hvordan forholder du deg til henne i mellomtiden?

Jeg skal dra det enda lengre: Hva hvis hun forandrer seg i positiv retning etter at du har vært tydelig i din kommunikasjon, men at du etter hvert får følelsen av at hun oppsøker andre menn i hemmelighet, noe hun benekter. Du har ingen grunn til å betvile din egen realitetsoppfatning, og på jobb tester du for tiden dessuten ut antiskeptika på deg selv. Hun skjuler sine spor godt og lyver deg rett opp i ansiktet. Hvordan takler du det? Er detektivarbeid beneath you? Hvordna takler du sjalusi? Hvordan takler du at hun ikke respekterer deg?

Hvis du ikke ser annen utvei enn å gjøre det slutt, og hun reagerer med å gjøre hva hun kan for å få deg til å tro at det er du som har tatt feil, hvordan takler du det?

Sist, men kanskje aller viktigst: Hvordan takler du å bli devaluert av en person du er oppriktig glad i?

[Gjest alsob]

Jeg mener, hvis hun er syk, og driver et psykologisk spill med han, så må han bare bryte med henne, hun kan jo være en psykopat, som er vanskelig å hjelpe. Men hvis hun trenger virkelig hjelp, og kan hjelpes, selv om det ikke virker slik, så er vel medmennesklighet å prøve å støtte henne til å få den hjelp hun trenger, hvis han er glad i henne ?

Det er snakk om hva som er hensiktsmessig. En skal tross alt ikke elske og hjelpe seg ihjæl heller.

[FGT]

Det er snakk om hva som er hensiktsmessig. En skal tross alt ikke elske og hjelpe seg ihjæl heller.

Nei, det sant, Men hvis hun har for eksempel en personlighetsforstyrrelse, og har vansklig for å innser at noe er galt i det hele tatt, da er det ikke lett for deg. Da er det ikke hensiktsmessig å hjelpe, for hun vil ikke se, eller sette pris på alt det du prøver å gjøre for henne.