What would NHD do?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Tusen takk for svar. Jeg synes det er et viktig emne å få svar av en profesjonell på, og jeg håper flere enn meg kan dra nytte av dette.

Et par oppfølgingsspørsmål.

Hva hvis hun reagerer med å ta på seg all skyld og lover å skjerpe seg? Hvor lang tid gir du det? Vil intensjoner bak en slik forandring være viktig for deg, altså om det er for sin egen del eller bare for å slippe å miste deg? Hva vil du gjøre for å lodde motivasjonen, selv om hun forsåvidt sier det du håper skal være sant?

På generelt grunnlag: Hvordan takler du det hvis du merker at hun motsier seg selv hele tiden? Er det "lov" å påpeke dette, eller skal man bare lukke øynene for det? Er du opptatt av å verne om partnerens livsløgner, eller har du troen på å gi dønn ærlige tilbakemeldinger? Er det "lov" å bli bestemt og kanskje konfrontere partneren, eller skal man alltid ta på smørstemmen og "jobbe med forholdet"? Er det "lov" å gjøre vedkommende tydelig oppmerksom på at "Slik var eksen din, slik er ikke jeg", når du merker gammelt gruff? Har det noe for seg?

Hvis hun skjønner det må en terapeut inn i bildet, og ventelisten er lang etter utredning. Hvordan forholder du deg til henne i mellomtiden?

Jeg skal dra det enda lengre: Hva hvis hun forandrer seg i positiv retning etter at du har vært tydelig i din kommunikasjon, men at du etter hvert får følelsen av at hun oppsøker andre menn i hemmelighet, noe hun benekter. Du har ingen grunn til å betvile din egen realitetsoppfatning, og på jobb tester du for tiden dessuten ut antiskeptika på deg selv. Hun skjuler sine spor godt og lyver deg rett opp i ansiktet. Hvordan takler du det? Er detektivarbeid beneath you? Hvordna takler du sjalusi? Hvordan takler du at hun ikke respekterer deg?

Hvis du ikke ser annen utvei enn å gjøre det slutt, og hun reagerer med å gjøre hva hun kan for å få deg til å tro at det er du som har tatt feil, hvordan takler du det?

Sist, men kanskje aller viktigst: Hvordan takler du å bli devaluert av en person du er oppriktig glad i?

Nå ble det brått ganske mye mer her. Jeg svarer ikke på hvert enkelt punkt - ser ikke at det har noen hensikt. Vil nevne to punkter:

For meg er det viktigere med adferd enn hva som er motivet bak. Motivet kan endre seg fra gang til gang. En gang kan du invitere på et måltid du tror hun ønsker seg. En annen gang kan du invitere på et måltid fordi du selv har lyst til å kose deg litt med kokking på kjøkkenet.

Så til hovedsvaret: Jeg mener en skal være i et forhold fordi begge ønsker å gjøre den andre godt samtidig som at det er bra for en selv. I alle forhold vil en noen ganger synde mot dette i enkeltsituasjoner. Hvis det dog blir slik at hovedintensjonen i hovedsak/størstedelen av tiden ikke er oppfylt, bør en avslutte forholdet.

[FGT]

Nå ble det brått ganske mye mer her. Jeg svarer ikke på hvert enkelt punkt - ser ikke at det har noen hensikt. Vil nevne to punkter:

For meg er det viktigere med adferd enn hva som er motivet bak. Motivet kan endre seg fra gang til gang. En gang kan du invitere på et måltid du tror hun ønsker seg. En annen gang kan du invitere på et måltid fordi du selv har lyst til å kose deg litt med kokking på kjøkkenet.

Så til hovedsvaret: Jeg mener en skal være i et forhold fordi begge ønsker å gjøre den andre godt samtidig som at det er bra for en selv. I alle forhold vil en noen ganger synde mot dette i enkeltsituasjoner. Hvis det dog blir slik at hovedintensjonen i hovedsak/størstedelen av tiden ikke er oppfylt, bør en avslutte forholdet.

"For meg er det viktigere med adferd enn hva som er motivet bak".

.Det der forstår jeg godt.Ja dette kan gå flere veier.

Hvis du sårer en person, enten psykisk eller fysisk, er skaden skjedd om motivet var ditt eller datt.

Kan illustrere det med klovnen som kommer inn i manesjen med en rød nase, og komiske klær. Som regel vet klovnen at han ser er komisk ut,og han ønsker at de skal le av ham. Men så kommer en annen klovn inn som er blitt kledd ut som han først, men han forstår ikke at det er noe som er morsomt med han, men folk ler allikevel p.g.a. den røde nasen osv. Så det er ikke viten, eller motivet bar som gjør at noen ler her, men hvordan han ser ut. Han kan ikke rope ut til folket : " jeg prøver ikke å være morsom " akkurat som en dårlig oppførsel kan såre, kan et utsene få en til å le. Her snakker vi altså om adferd og hvordan en klær seg, noe en kan vanligvis gjøre noe med.

[Gjest alsob]

Nå ble det brått ganske mye mer her. Jeg svarer ikke på hvert enkelt punkt - ser ikke at det har noen hensikt. Vil nevne to punkter:

For meg er det viktigere med adferd enn hva som er motivet bak. Motivet kan endre seg fra gang til gang. En gang kan du invitere på et måltid du tror hun ønsker seg. En annen gang kan du invitere på et måltid fordi du selv har lyst til å kose deg litt med kokking på kjøkkenet.

Så til hovedsvaret: Jeg mener en skal være i et forhold fordi begge ønsker å gjøre den andre godt samtidig som at det er bra for en selv. I alle forhold vil en noen ganger synde mot dette i enkeltsituasjoner. Hvis det dog blir slik at hovedintensjonen i hovedsak/størstedelen av tiden ikke er oppfylt, bør en avslutte forholdet.

Ja, det ble litt i overkant dette.

Jeg synes det kan være vanskelig å vurdere i hvor stor grad en slik hovedintensjon er oppfylt, når man føler seg som en jojo til tider, avløst av rolige perioder hvor det fungerer utmerket. Blir påvirket av det og synes det er vanskelig å vurdere slike brå variasjoner som en helhet.

Jeg tenker nå at i en slik situasjon må jeg konsentrere meg om å stå støtt og prøve å verne om meg selv. Jeg må se på adferd og ikke spekulere i psykologien bak det, selv om jeg er redd for at tilsynelatende bedring bare er et nytt element i berg og dalbanen. Så enkelt og så komplisert.

Jeg har på nytt tatt plass i singeltoget (marlenexxx27), men man vil jo lære av sine reiser.

Håper du (NHD) en gang kan skrive noen ord om det å bli devaluert. Jeg tenker ikke på små kritiske bemerkninger, men det å bli behandlet som om en er totalt verdiløs eller mindreverdig, rett og slett føle seg foraktet av et menneske man bryr seg dypt om og bare vil det beste for.

[Gjest enkelt]

Ja, det ble litt i overkant dette.

Jeg synes det kan være vanskelig å vurdere i hvor stor grad en slik hovedintensjon er oppfylt, når man føler seg som en jojo til tider, avløst av rolige perioder hvor det fungerer utmerket. Blir påvirket av det og synes det er vanskelig å vurdere slike brå variasjoner som en helhet.

Jeg tenker nå at i en slik situasjon må jeg konsentrere meg om å stå støtt og prøve å verne om meg selv. Jeg må se på adferd og ikke spekulere i psykologien bak det, selv om jeg er redd for at tilsynelatende bedring bare er et nytt element i berg og dalbanen. Så enkelt og så komplisert.

Jeg har på nytt tatt plass i singeltoget (marlenexxx27), men man vil jo lære av sine reiser.

Håper du (NHD) en gang kan skrive noen ord om det å bli devaluert. Jeg tenker ikke på små kritiske bemerkninger, men det å bli behandlet som om en er totalt verdiløs eller mindreverdig, rett og slett føle seg foraktet av et menneske man bryr seg dypt om og bare vil det beste for.

'' Jeg tenker ikke på små kritiske bemerkninger, men det å bli behandlet som om en er totalt verdiløs eller mindreverdig, rett og slett føle seg foraktet av et menneske man bryr seg dypt om og bare vil det beste for.''

Dette her er faktisk veldig enkelt. Hvis en blir behandlet slik av et menneske, må en komme seg unna, uansett hva en tror en føler for vedkommende.

[Gjest alsob]

'' Jeg tenker ikke på små kritiske bemerkninger, men det å bli behandlet som om en er totalt verdiløs eller mindreverdig, rett og slett føle seg foraktet av et menneske man bryr seg dypt om og bare vil det beste for.''

Dette her er faktisk veldig enkelt. Hvis en blir behandlet slik av et menneske, må en komme seg unna, uansett hva en tror en føler for vedkommende.

Unna er man, på eget initiativ, man lurer bare på hvordan man skal takle det følelsesmessig, det å bli så fullstendig hatet av en man bare ønsker alt godt.

Man har trøstet seg med at det bare er et midlertidig resultat av nok en svingning i følelseslivet, men det ser ut til å vare og vare. Selv om personen nå er sammen med en ny som angivelig er helt fantastisk. Burde ikke det være nok til å komme over meg og se på meg som et vanlig menneske?

[Gjest alsob]

Nei, det sant, Men hvis hun har for eksempel en personlighetsforstyrrelse, og har vansklig for å innser at noe er galt i det hele tatt, da er det ikke lett for deg. Da er det ikke hensiktsmessig å hjelpe, for hun vil ikke se, eller sette pris på alt det du prøver å gjøre for henne.

Det var full innsikt det ene øyeblikket, og fullstendig benektelse det neste.

Alt gikk i mønsteret "Jeg er ikke god (fortvilet). Jeg er god (stolt). Du er ikke god. (arrogant) Nei, det er jeg som ikke er god (skamfull og selvhat). Jeg VIL være ond (evil laugh med sår undertone)"

Som om personen aldri ble enig med seg selv om hvem som var hva, som om det var viktig. Good/bad var ord som stort sett ble brukt.

[Gjest alsob]

Når du tar det opp med henne så går hun enten i forsvarsposisjon, eller så anklager hun deg for å være fæl? Høres ikke akkurat ut som at hun er i ferd med å forandre seg, for å si det mildt!

Tommelfingerregelen når det gjelder voksne folk, er at de ikke forandrer seg.

Men hvis du elsker henne, så er vel toget gått, og du blir værende sammen med henne uansett?

Nei nei, enten benekte problemet eller skylde på seg selv for alt og føle seg "bad". Aldri noen mellomting.

[Gjest enkelt]

Unna er man, på eget initiativ, man lurer bare på hvordan man skal takle det følelsesmessig, det å bli så fullstendig hatet av en man bare ønsker alt godt.

Man har trøstet seg med at det bare er et midlertidig resultat av nok en svingning i følelseslivet, men det ser ut til å vare og vare. Selv om personen nå er sammen med en ny som angivelig er helt fantastisk. Burde ikke det være nok til å komme over meg og se på meg som et vanlig menneske?

Først må du gjøre handlingen. Nemlig å komme seg unna. Etter det kan en begynne å jobbe med følelsene. De henger seg gjerne på etter hvert. Bare en er standhaftig nok og holder seg vekke fra vedkommende.

Jeg merker meg at personen du snakker om er sammen med et nytt menneske. Likevel er du opptatt av hva denne personen mener om deg. Du må jobbe med å sette fokuset et annet sted. Nå må du begynne å være opptatt av hva du mener om deg selv, borte fra denne personens innflytelse og nedvurdering av deg.

Min eks har sikkert ikke mye positivt å si om meg. Før betydde denne personens mening alt for meg. Nå omgir jeg meg med andre mennesker som er positive for meg, og jeg velger å la dem få ha betydning for mitt liv. Hva de syenes om meg er viktig, for de bryter meg ikke ned. De liker meg og bygger meg istedet for opp. Uansett er det mitt ansvar å være den jeg vil være, omgi meg med mennesker som får det beste frem i meg og mest av alt definere min egen verdi.

Ikke prøv å få dette mennesket til å se annerledes på deg. Skift fokus. Prøv å få deg selv til å slutte å bry deg om hva det mennesket mener. Det er du som velger å gi det mennesket all denne makten i ditt liv.

Dette er et forhold med negative bindinger. Jeg tror ikke du virkelig liker så godt denne personen.(?) Du sitter mest sannsynlig fast i de negative bindingene. Slutt å tenke på vedkommendes positive sider. Et menneske er summen av seg selv og har ansvaret for hele seg. Er ikke summen god, hjelper det ikke en dritt om der er noen såkalte gode sider.