Betania Malvik

[Gjest Betania Malvik]

http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_trondelag/1.6780507

[Gjest been there, done that]

Håper i det minste de ser at dette tilbudet ikke passer for alle og at det å gå igjennom alle detaljene i barndomstraumer ikke alltid gjør incestutsatte noe bedre. Det kan slå motsatt ut f.eks ved at man ikke lengre finner måter å håndtere traumene på og man blir traumatisert på nytt.

I tillegg håper jeg at de skjønner at det ikke alltid er bra at incestutsatte selv foretar behandling av pasienter. Hadde jeg hatt kreft ville jeg helst hatt en lege og spesialist på området til å behandle meg. Hadde nektet å ha en behandler som hadde hatt kreft selv og som mente rette behandlingen var å forstå seg ihjel på kreft.

Så ønsker jeg at de som er på Betania og ellers i psykiatrien kan møtes og kanskje bli enige om at dette er et veldig sammensatt tema. Det som virker for noen, virker slett ikke for andre og de blir sykere.

Dere må finne ut, i starten, hva som kanskje kan være best for hver enkelt slik at behandlingen ikke gjør dem værre, f.eks, re-traumatisering.

Jeg tror på en behandling som ser på hvilke "skader" pasienten har og hva det har ført til av feilfunksjoner i dag. Videre forsøke å rette på dette, finne nye måter å takle livet på og rette blikket framover.

Fortiden kan aldri endres, men det kan framtiden!

[Gjest trist jente]

Helse Midt-Norge sa opp avtalen med Betania Malvik på bakgrunn av en rapport hvor 27 av 85 deltakere hadde deltatt. Av disse 27 oppga 9 at de var blitt dårligere etter behandlingen. Det betyr at 76 enten har blitt bedre eller ikker har hatt nytte av behandlingen.

Mange har slitt med skam, skyld og sorg i mange år før de kom til Betania Malvik. At noen tilsynelatende blir sykere når de endelig får hjelp til å slippe opp og kjenne på følelser som har vært undertrykt gjennom flere år synes jeg ikke er rart i det hele tatt. Å behandle traumatiserte pasienter tar lang tid, og det er en krevende behandlingprosess å begi seg ut på. Det handler ikke nødvendigvis om å bli "frisk", men å klare å få hjelp til å leve og overleve med sine traumer. Troen på raske behandlingsformer som jeg opplever er rådende i store deler av psykiatrien synes jeg er skremmende, det tar lang tid å bearbeide traumer. Jeg mener ikke at man bare skal grave seg ned i fortiden og aldri se fremover, men jeg tror det ofte er nødvendig å jobbe med traumene for å kunne leve i nåtiden. Samtidig er det selvfølgelig veldig viktig å fokusere her og nå. Ja takk, begge deler.

Å tilpasse behandlingen individuelt er veldig viktig tror jeg. Det finnes ingen fasitsvarbehandling som passer alle.