Er noe for dumt å ta opp i terapi?

[Gjest bipjente 28]

Jeg gikk til psykiater en stund. Jeg fortalte om problemet mitt, som for mange sikkert høres utrolig dumt ut. Men det er en reell angst for meg, og jeg aner ikke hvordan jeg skal bli kvitt det. Da jeg endelig klarte å snakke med henne om det, så bare lo hun, og sa at det var den rareste problemstillingen hun noen gang hadde hørt om, og det var i det hele tatt svært usannsynlig at noe slikt skulle skje. Dette handlet om helsen min, og angst for at det skulle skje noe med kroppen min som jeg ikke hadde kontroll over.

Jeg trodde at psykiatere hadde hørt det meste. Er det vanlig at de ler når pasienter forteller om noe som er et reelt problem for dem? Jeg kan forstå at det kan være en umiddelbar reaksjon, men da synes jeg de bør be om unnskyldning etterpå.

Nå er jeg veldig i tvil om jeg tør å ta opp dette problemet med andre. Vil ikke bli ledd av og føle meg enda mere avvist.

[Rosavina]

Hva med å prøve her?

[Gjest sjøstjerna]

Den psykiateren hørtes ikke helt god ut.

Selv ikke-psykiatere kan skjønne at man ikke skal le av folk når de omsider bretter ut det som plager dem.

[Gjest bipjente28]

Hva med å prøve her?

Vet ikke om jeg tør, med tanke på alle rare og sårende kommentarer jeg kan få her. er ganske sårbar for tiden, og jeg føler at problemet mitt er veldig intimt og privat

[spiller ingen rolle...]

Ja har selv vært borti en god del ubrukelige psykiatere. Bedre med psykologer da. Mange av dem er dessuten mindre påvirkede av den korrupte farmaindustrien enn det psykiatere er.

[olivia13]

Vet ikke om jeg tør, med tanke på alle rare og sårende kommentarer jeg kan få her. er ganske sårbar for tiden, og jeg føler at problemet mitt er veldig intimt og privat

Vet ikke om dette er til hjelp eller ikke, men jeg prøver..

Jobber som sagt i offentlig sektor (der jeg har kontakt med mennesker til tross for at NHD er "mer enn skeptisk") og møter mange ulike mennesker med angstproblemer.

Som vi alle vet, er angstlidelse av ymse slag som regel totalt "irrelevant" - men høyst relevant og invalidiserende for de det gjelder!

Har møtt mennesker fra alle samfunnslag med angst for f.eks åpne post (kan være reelt om det er økonomiske kriser eller rettssaker på gang), en lektor som har angst for å skrive signaturen sin, personer som ikke tør å dusje, ta buss, drikke kaffe / spise med andre i nærheten, klippe plenen, se katter, osv, osv, lista kan gjøres lang!

Ingenting er noe å le av, det kan høres "rart" ut for en som aldri har opplevd det - men en fagperson bør ta deg på alvor og behandle deg med respekt!

Lykke til :-)

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det er ingenting som er for dumt til å ta opp i terapi. Når en person har søkt hjelp for en sak, har det kostet en del anstrengelser og overveielser. Da er saken sikkert viktig fo rden det gjelder, og det må behandler ta på alvor.

[olivia13]

Vet ikke om dette er til hjelp eller ikke, men jeg prøver..

Jobber som sagt i offentlig sektor (der jeg har kontakt med mennesker til tross for at NHD er "mer enn skeptisk") og møter mange ulike mennesker med angstproblemer.

Som vi alle vet, er angstlidelse av ymse slag som regel totalt "irrelevant" - men høyst relevant og invalidiserende for de det gjelder!

Har møtt mennesker fra alle samfunnslag med angst for f.eks åpne post (kan være reelt om det er økonomiske kriser eller rettssaker på gang), en lektor som har angst for å skrive signaturen sin, personer som ikke tør å dusje, ta buss, drikke kaffe / spise med andre i nærheten, klippe plenen, se katter, osv, osv, lista kan gjøres lang!

Ingenting er noe å le av, det kan høres "rart" ut for en som aldri har opplevd det - men en fagperson bør ta deg på alvor og behandle deg med respekt!

Lykke til :-)

Hmm, må moderere følgende utsagn: "Ingenting er noe å le av". Gikk litt fort i svingene - det er MYE vi kan le av, men ikke i en slik setting...

Nattahilsen til bipjente 28 :-)