Hvordan takler dere å bli devaluert?

[Gjest alsob]

Jeg vil gjerne høre fra dere som har lært dere en sunn måte å takle det å bli devaluert, forkastet og ignorert av en som er viktig for dere. Hvordan takler dere det?

[Gjest MayLynn]

Sørge for at denne personen ikke blir viktig for meg lenger? Frigjøre meg altså?

[Gjest Det er vondt]

Har det likedan selv,jeg også.

Det er vondt =(

[signaturløs]

Har opplevd det mye selv, og har gått årevis i terapi pga det.

Som MayLynn sier, er det viktig å sørge for at den personen ikke er så viktig for en lenger og å lære å tenke nytt rundt det.

Det er her terapien kommer inn i bildet. I tillegg til ren støtteterapi ("Du er bra nok som du er", "stå på", "flott gjort", osv), er det bra med kognitiv terapi som hjelper deg til å tenke annerledes.

Plasser også skylden der den hører hjemme. (Det er ikke hos deg, men hos den som stadig kritiserer og devaluerer).

Prøv å tenke mer "hva så?" ("Det er kanskje sant at jeg er dårlig på dettet og hint, men hva så? Ingen er like, og alle kan ikke være like gode i alt. Jeg er bra nok likevel. Dessuten er det faktisk mange ting jeg ER god på!")

Still deg spørsmålet om du egentlig "trenger" den personen så tett innpå livet ditt? Skap avstand. Frigjør deg.

[Gjest athos]

Sørge for å få en slags mot-bekreftelse fra folk som aksepterer meg som jeg er.Da blir ikke den devaluerende personen sine meninger så sterke og viktige.

[Gjest balansekunstneren]

Sliter for tiden med at en fyr som jeg var veldig interessert i , tydeligvis ikke er interessert i meg, og heller vil tilbringe tid med venninna mi. Det gjør forferdelig vondt. Jeg er nok ikke spesielt flink til å takle avvisninger, hvis en fyr aviser meg så blir jeg enda mer interessert.

Kanskje man må tenke at "hvis en dør lukkes, så åpnes en annen?"

Kanskje tidspunktet har litt å si også. Opplevde å bli avvist av en venninne på sms i fjor. Hun sa noe rart om at hun egentlig hadde for mange venner. Jeg ble ganske lei, meg men tenkte at ja ja, slik er det i blant. Møtte henne for en uke siden, og hun beklaget veldig det hun hadde skrevet, og at det ikke var meg som person hun hadde avvist, men at hun hadde vært fryktelig sliten og liret av seg noe dumt.

Så kanskje det også har en del med personen som avviser også? Det kan være greit å vite.

[signaturløs]

Glemte å si at du må sette grenser for vedkommende. Ikke tillat at han/hun kommer med slike sårende, devaluerende bemerkninger, kommentarer.

Da setter du også en grense for deg selv, hvor du på en måte sier: "Hit, men ikke lenger". Ikke la noen trå på deg og bryte ned din følelse av selvverd!

Neste gang det skjer, fronter du vedkommende ved å f.eks. si "Hva er det du sier? Hva får deg til å tro at du kan snakke sånn til/om meg?"

[FGT]

To mennesker som er glad i hver andre, gjør først og fremst gode ting mot hver andre. Hvis den ene slutter å gjøre det, men allikevel mener at vedkomne er glad i den andre, da er det noe galt en plass. Enten så sliter vedkomne med seg, og dermed skyver den andre bort fra seg, p.g.a. av mislykket, eller i verstfall. selvhat.

Da er det ikke bare du egentlig som blir devaluert, men også henne, selv om du ikke gjør det mot henne i handling. Kvinner er ikke alltid like lett å bli kloke på når de har en forstyrrelse, for da ser ikke handlingen så viktig som de vanskelige følelsene de bærer på. Så du burde kanskje ikke ta dette så personlig, og avise henne totalt for det.

[Gjest athos]

Sliter for tiden med at en fyr som jeg var veldig interessert i , tydeligvis ikke er interessert i meg, og heller vil tilbringe tid med venninna mi. Det gjør forferdelig vondt. Jeg er nok ikke spesielt flink til å takle avvisninger, hvis en fyr aviser meg så blir jeg enda mer interessert.

Kanskje man må tenke at "hvis en dør lukkes, så åpnes en annen?"

Kanskje tidspunktet har litt å si også. Opplevde å bli avvist av en venninne på sms i fjor. Hun sa noe rart om at hun egentlig hadde for mange venner. Jeg ble ganske lei, meg men tenkte at ja ja, slik er det i blant. Møtte henne for en uke siden, og hun beklaget veldig det hun hadde skrevet, og at det ikke var meg som person hun hadde avvist, men at hun hadde vært fryktelig sliten og liret av seg noe dumt.

Så kanskje det også har en del med personen som avviser også? Det kan være greit å vite.

"Jeg er nok ikke spesielt flink til å takle avvisninger, hvis en fyr aviser meg så blir jeg enda mer interessert."

Interessant.Og de som virkelig viser interesse blir ikke du interessert i?

[Gjest balansekunstneren]

"Jeg er nok ikke spesielt flink til å takle avvisninger, hvis en fyr aviser meg så blir jeg enda mer interessert."

Interessant.Og de som virkelig viser interesse blir ikke du interessert i?

''Interessant.Og de som virkelig viser interesse blir ikke du interessert i?''

faktisk ikke

[Gjest athos]

''Interessant.Og de som virkelig viser interesse blir ikke du interessert i?''

faktisk ikke

Hvorfor?

[Gjest alsob]

To mennesker som er glad i hver andre, gjør først og fremst gode ting mot hver andre. Hvis den ene slutter å gjøre det, men allikevel mener at vedkomne er glad i den andre, da er det noe galt en plass. Enten så sliter vedkomne med seg, og dermed skyver den andre bort fra seg, p.g.a. av mislykket, eller i verstfall. selvhat.

Da er det ikke bare du egentlig som blir devaluert, men også henne, selv om du ikke gjør det mot henne i handling. Kvinner er ikke alltid like lett å bli kloke på når de har en forstyrrelse, for da ser ikke handlingen så viktig som de vanskelige følelsene de bærer på. Så du burde kanskje ikke ta dette så personlig, og avise henne totalt for det.

Du har et godt poeng der, takk for det!. Det stemmer også godt over ens med "Du er slem! Nei, jeg er slem"-syklusen. Så lenge det er slik kan man forstå hvordan det henger sammen.

Men så kom slutten, og da ble man totalt devaluert. Foraktet og hånet, som om man er en vemmelig, mindreverdig person. Det kunne ha vært forståelig om en hadde vært drittsekk nok til å fortjene det, men saken var heller den at man måtte sette noen betingelser for videre samliv, og bryte når disse ikke ble oppfylt, selv om man bryr seg både dypt og inderlig. I tillegg blir det iskaldt frmehevet at ny kjæreste er uendelig mye bedre enn vemmelige meg.

[Gjest alsob]

Sørge for at denne personen ikke blir viktig for meg lenger? Frigjøre meg altså?

Hvordan frigjør man seg fra sin beste venn når man vet at vedkommende er syk og kanskje egentlig ikke mener det?

[Gjest alsob]

Har det likedan selv,jeg også.

Det er vondt =(

Gjett om. Samtidig føles det så unødvendig, og uforståelig.

[Gjest alsob]

Har opplevd det mye selv, og har gått årevis i terapi pga det.

Som MayLynn sier, er det viktig å sørge for at den personen ikke er så viktig for en lenger og å lære å tenke nytt rundt det.

Det er her terapien kommer inn i bildet. I tillegg til ren støtteterapi ("Du er bra nok som du er", "stå på", "flott gjort", osv), er det bra med kognitiv terapi som hjelper deg til å tenke annerledes.

Plasser også skylden der den hører hjemme. (Det er ikke hos deg, men hos den som stadig kritiserer og devaluerer).

Prøv å tenke mer "hva så?" ("Det er kanskje sant at jeg er dårlig på dettet og hint, men hva så? Ingen er like, og alle kan ikke være like gode i alt. Jeg er bra nok likevel. Dessuten er det faktisk mange ting jeg ER god på!")

Still deg spørsmålet om du egentlig "trenger" den personen så tett innpå livet ditt? Skap avstand. Frigjør deg.

Jeg får ikke kritikk. Har dermed ingen aning om hva det er med meg som ikke er bra nok for personen, ingen konkrete ting å kunne forbedre eller si til meg selv at ikke stemmer. Det er visst bare hele meg som er fullstendig vemmelig. Personen jeg bryr meg så inderlig om har rett og slett lagt meg for hat, og det er tøft.

Vi har ingen kontakt nå ettersom personen gikk sporenstreks inn i et nytt forhold, men bare å gå og vite at den personen forakter en er hardt.

[Gjest alsob]

Sørge for å få en slags mot-bekreftelse fra folk som aksepterer meg som jeg er.Da blir ikke den devaluerende personen sine meninger så sterke og viktige.

Det er rart med det, men denne personens mening utkonkurrerer andres mening. Det er heller ingen konkrete ting personen kommer med, bare hat og forakt for meg som person.

[Gjest alsob]

Sliter for tiden med at en fyr som jeg var veldig interessert i , tydeligvis ikke er interessert i meg, og heller vil tilbringe tid med venninna mi. Det gjør forferdelig vondt. Jeg er nok ikke spesielt flink til å takle avvisninger, hvis en fyr aviser meg så blir jeg enda mer interessert.

Kanskje man må tenke at "hvis en dør lukkes, så åpnes en annen?"

Kanskje tidspunktet har litt å si også. Opplevde å bli avvist av en venninne på sms i fjor. Hun sa noe rart om at hun egentlig hadde for mange venner. Jeg ble ganske lei, meg men tenkte at ja ja, slik er det i blant. Møtte henne for en uke siden, og hun beklaget veldig det hun hadde skrevet, og at det ikke var meg som person hun hadde avvist, men at hun hadde vært fryktelig sliten og liret av seg noe dumt.

Så kanskje det også har en del med personen som avviser også? Det kan være greit å vite.

Det gjør vondt å bli avvist, det gjør det.

Det hadde forsåvidt vært mer enn nok vondt, hvis en ikke i tillegg skal bli skikkelig hatet med en hånlig bismak.

[Gjest alsob]

Glemte å si at du må sette grenser for vedkommende. Ikke tillat at han/hun kommer med slike sårende, devaluerende bemerkninger, kommentarer.

Da setter du også en grense for deg selv, hvor du på en måte sier: "Hit, men ikke lenger". Ikke la noen trå på deg og bryte ned din følelse av selvverd!

Neste gang det skjer, fronter du vedkommende ved å f.eks. si "Hva er det du sier? Hva får deg til å tro at du kan snakke sånn til/om meg?"

Virker det? Ser for meg at en person som kritiserer på den måten bare vil stå på sitt eller nekte for at det var slik ment.

Som jeg skriver ellers her så er ikke problemet konkret kritikk. Det er en vegg av forakt. Om jeg roper "Hva har jeg gjort deg?" får jeg garantert til svar: "ingenting, du betyr bare null og niks for meg" . Sagt med hån og hat i stemmen.

[Gjest athos]

Det er rart med det, men denne personens mening utkonkurrerer andres mening. Det er heller ingen konkrete ting personen kommer med, bare hat og forakt for meg som person.

Denne personen har ikke noe monopol på sannheten.Ingen har det.Vi har bare fortolkninger utifra vårt eget synspunkt.

Og i og med at denne personen viser kun hat og forakt overfor deg, så virker nok også meningene sterkere på deg.For du vil vel egentlig at vedkommende skal oppføre seg motsatt,dvs være positiv, og så skjer det ikke.

Jeg tror at dersom du drøfter denne personens meninger om deg med noen annen som du stoler på, så vil de negative synspunktene du blir utsatt for, få mindre verdi.Tilslutt vil du ta denne personens negative synspunkter for det de er.

Jeg vil også nevne at i slike situasjoner, med negativ kritikk fra en person mot en annen, så bunner det ofte ut i en slags misunnelse fra den kritiske personens side.(Dalsegg,Wesche, 2008)

[Gjest alsob]

Denne personen har ikke noe monopol på sannheten.Ingen har det.Vi har bare fortolkninger utifra vårt eget synspunkt.

Og i og med at denne personen viser kun hat og forakt overfor deg, så virker nok også meningene sterkere på deg.For du vil vel egentlig at vedkommende skal oppføre seg motsatt,dvs være positiv, og så skjer det ikke.

Jeg tror at dersom du drøfter denne personens meninger om deg med noen annen som du stoler på, så vil de negative synspunktene du blir utsatt for, få mindre verdi.Tilslutt vil du ta denne personens negative synspunkter for det de er.

Jeg vil også nevne at i slike situasjoner, med negativ kritikk fra en person mot en annen, så bunner det ofte ut i en slags misunnelse fra den kritiske personens side.(Dalsegg,Wesche, 2008)

Det er ikke det at jeg lar det rasere mitt selvbilde. Jeg er trygg på at jeg er et vanlig menneske med både positive og negative sider. Det som er vondt er at nettopp denne personen hater meg sånn, etter det vi har hatt sammen.