vanlig at terapeuter har familiebilder på veggen

[Gjest terapisøker]

En medpasient fortalte noe som sjokkerte meg. Hun hadde vokst opp på barnehjem fordi moren ikke ville ha henne, og var på et familievernskontor alla Nic Waal, for å forsøke å ordne opp i relasjonene sine.

Hun ble så distrahert av at terapeuten hadde fullt av familiebilder på veggene, og snakket hele tiden om sin datter, og hvor godt forhold de hadde. Denne pasienten ble så satt ut av dette her, at hun ikke klarte å gå dit lenger.

Trenger man som terapeut å ha fullt av familiebilder på veggene når du jobber på et sted hvor alle klientene dine har trøblete familieforhold? Og er det terapeutisk klokt å snakke om hvor godt familieliv du selv har?

Er det noe man bare bør tåle som pasient? Dette skjedde for en del år siden men dog, jeg foretrekker at terapirommet er nogenlunde nøytralt. Jeg tror jeg hadde mistet fokus om jeg kom inn på et kontor fullt av lykkelige familiebilder.

Hva synes dere?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det hører med til grunnleggende regler for psykoterapi at terapirommet er nøytralt. En skal ikke tilkjennegi verken livssituasjon eller livssyn via kontoret.

Det er helt basalt at en ikke snakker om seg selv og sin familie i terapien.

[Gjest xbellax]

Så uprofesjonell som det er mulig å komme.

[Gjest terapisøker]

Så uprofesjonell som det er mulig å komme.

Kan jo tenkes at det var en hensikt med det. Kanskje hun tenkte at hun skulle oppmuntre alle klientene sine ved at de kunne se at familier kunne være hyggelige også? Eller at de skulle bli inspirert til å danne egne lykkelige familier etter å ha gått i terapi hos henne?

det kan være tanken, men likevel helt på trynet!

[Gjest xbellax]

Om det er tanken så må vedkommende terapuet ha fått sin lisens via postordre. Jeg forstår aldeles utmerket at din medpasient ikke orket gå dit mer, tragisk å lese det du skriver.

[FGT]

Kan jo tenkes at det var en hensikt med det. Kanskje hun tenkte at hun skulle oppmuntre alle klientene sine ved at de kunne se at familier kunne være hyggelige også? Eller at de skulle bli inspirert til å danne egne lykkelige familier etter å ha gått i terapi hos henne?

det kan være tanken, men likevel helt på trynet!

Kanskje skulle gi inntrykk av det går an å ha et lykkelig familieliv, eller kanskje han trengt å bli påminnet om at han hadde familie ?