vanlig med "rare" tanker under sorg?

[Gjest "Sinus Sinara"]

Jeg mistet en venn for noen år siden. Det jeg først husket at jeg tenkte var " dette er jo krise, hvem skal fikse pc'n min nå". Det var alltid han som gjorde den jobben. Da jeg fikk høre at han var død ble jeg dypt fortvilet fordi jeg tenkte at laptopen min også kom til å lide samme skjebne.

Men hvorfor kom disse tankene først? Jeg var nærmest sint fordi han hadde lovet å fikse pc'n min og så bare dør han. i ettertid virker jo dette absurd, men det var de tankene som først kom.

blir man mindre empatisk av sorg tror dere?

[Gjest Sorgsorgsorg]

Jeg hadde stor sorg i forbindelse med et vondt ekteskap. Jeg ønsken mannen død. Men det var heldigvis ikke mannen jeg ønsket død, men at alle konfliktene mellom oss var var døde.

[Gjest xbellax]

Hvorfor overanalysere alt, tenker jeg da.

[FGT]

Det er hvis noen som reagerer slik. En venn av meg kjørte av veien med to av barna i bilen, bare ut i grøfta, men allikevel. Når hun kom til hektene etter hendelsen, sa hun " hvor er lommeboka mi" Da hadde hun verken spurt eller sett om alt sto bra til med dem fortalte de etter på. Men de var ikke småbarn da, men....