Er venninnen viktigere enn kjæresten?

[Gjest Babesen]

Min kjæreste og jeg har vært sammen 1 år, og har bodd sammen nesten fra starten. Vi hadde ikkje kjent hverandre så lenge før vi ble sammen, og visste ikke så mye om hverandres venner og omgangskrets, men hadde da snakket om det meste. Trodde jeg værtfall. Men en stund etter at vi flyttet sammen fortalte han at en av venninnene hans hadde i en kort periode (3-4 uker) vært mer enn bare en venninne, men at de ganske fort hadde funnet ut at det ikke føltes rett og at de skulle fortsette å bare være venner. Etter som jeg har forstått det hende dette ca 1 år før han møtte meg. Jeg syntes det var merkelig at jeg ikke hadde fått vite noe om dette tidligere, og etterhvert som jeg tok opp emnet for å prøve å "plassere" henne, gikk det opp for meg at hun tydeligvis betyr mye for han, og at de hadde vært gode venner i ca 10 år. Alle svarene han gav meg om henne gjorde at jeg fikk en dårlig magefølelse omkring det, og da jeg ved en anledning, bare for å teste, spurte hvem han hadde valgt hvis jeg hadde et problem med henne, svarte han at han ville valgt henne. (På bakgrunn av at han ikke ville la en kjæreste velge hans venner) Etter det svaret begynte jeg å føle at hun til en hver tid står over meg "på lista", og at vårt forhold kun kan fungere hvis jeg kan godta deres vennskap. Jeg har ikke problemer med at han har venninner,han har mange som ikke plager meg i det hele tatt, men jeg klarer ikke å se på henne som bare en venninne når de har hatt litt mer, og etter at han gav meg det svaret. Jeg har klart og tydelig fortalt han at jeg synes det er veldig vanskelig å forholde seg til, og at jeg ikke ser noen annen utvei enn å avslutte forholdet hvis jeg ikke klarer å venne meg til det. jeg har aldri bedt han om å avslutte vennskapet til henne, men bedt om at han viser hensyn til mine følelser og "toner det litt ned", noe som han sier han har gjort.Jeg er helt enig i at ingen kjæreste har rett til å bestemme hvilke venner som kan beholdes, og det er ikke det jeg vil gjøre heller, jeg gjør jo ikke dette for å være ond eller kontollere han, jeg har virkelig prøvd å akseptere det, men når han kriger så hardt for å beholde henne forsterker han bare mitt intrykk av hvor stor betydning hun har for ham.Jeg vet ikke hvor mye de snakkes, har fått en følelse av at det nå skjer bak min rygg for å unngå bråk. Jeg vet at de har møttes en gang nå nylig, og det fortalte han meg om på forhånd. Det føles likevel som jeg er blitt utvalg til å være "den onde" som splitter dem som så gjerne vil være mer sammen,mens jeg nesten føler meg litt lurt inni rollen fordi jeg ikke fikk vite noe om henne før vi ble sammen.Jeg mener jeg burde få vite hva jeg gikk til før vi ble sammen, og jeg vet at jeg ikke ville blitt sammen med han hadde jeg visst dette på forhånd. Vi har hatt mange,lange diskusjoner om dette, og han vet at forholdet vårt henger i en tynn tråd fordi jeg sliter med dette, og det sårer meg så utrolig at han er villig til å risikere vårt forhold for å beholde henne. Det er det som gjør at jeg ser på henne som en trussel og en som er viktigere å beholde enn meg.Jeg synes det er vanskelig å fortsette et forhold med en som tydelig er så glad i en annen jente. Han sier at min oppfatning av det hele er helt gal, og at det hele egentlig er en bagatell.jeg prøver å si at min oppfatning er jo helt reel selv om det ikke er den samme som hans, hvordan jeg har det sammen med han avgjør jo om jeg kan være sammen med han eller ei. Det skal sies at vi bortsett fra dette har et veldig fint forhold, og at vi i utgangspunktet hadde lagt planer om en framtid sammen.Tanken på et liv uten han føles nærmest absurd, men denne situasjonen river meg i stykker. Jeg trenger å høre fra en som ikke sitter midt i det, om det er jeg som blåser det hele opp, eller om jeg har en naturlig reaksjon på det. Og tar gjerne imot tips om hva vi kan gjøre med situasjonen.

[Persille1365381127]

''Vi har hatt mange,lange diskusjoner om dette, og han vet at forholdet vårt henger i en tynn tråd fordi jeg sliter med dette, og det sårer meg så utrolig at han er villig til å risikere vårt forhold for å beholde henne''

Kanskje det sårer ham at du er villig til å risikere forholdet deres fordi du ikke aksepterer vennene hans?

Om de har vært venner i ti år, så forstår jeg faktisk at han har behov for å si at han velger henne - de har en mye lengre historie enn dere.

Om det var omvendt hadde jeg ikke hatt noen forståelse for det.

Han har levd et liv før deg, sånn er det bare - det må du leve med. Og så lenge det ikke er noe som indikerer at det er noe mellom dem nå er det svært lite du kan si eller gjøre.

[Gjest xbellax]

Du er på god vei til å vikle deg inn i noe rimelig ødeleggende. Du må godta at enkelte mennesker betyr mye. Jeg forstår ikke hvorfor du føler trangen til å konkurrere. Dette er et menneske han har kjent i over 10 år. Dere er ikke på Titanic, det er ingen fare for at han kun kan velge èn av dere å redde. Dette er et menneske han har kjent i lang tid naturligvis har de et bånd, -men fordi om de har et bånd betyr ikke det at de fortsatt roter med hverandre. Jeg er enig med deg i at dersom en tidligere flamme fortsatt er endel av den nære vennekretsen er det klokt å være åpen om det, men jeg velger å se på det som klønete og ikke noe annet.

Du må styre sjalusien din vekk for din oppførsel og dine tanker rundt dette kommer trolig til å ødelegge det fine dere har sammen. Dere har vært sammen i et år, han har valgt deg og du har valgt ham, bygg videre på det dere har, og opparbeid deg litt egenstyrke.

[Gjest intrikat]

Jeg er også en som vil være høyest prioritert hos kjæresten min så jeg forstår godt hvordan du har det. Alle har hatt et liv før man møtte kjæresten sin, men når man får en kjæreste så tilpasser man jo livet sitt etter det. En kjæreste er jo nettop det, -den kjæreste. Likevel skal man selvsagt ikke glemme gamle venner.

Jeg syns du skal be om å få bli bedre kjent med henne. Hadde jeg hatt en venn som var så viktig for meg, hadde det vært en selvfølge for meg at min kjæreste skulle bli kjent med henne, og aller helst likt henne like godt som jeg. Jeg syns det er rart at han ikke har latt dere to bli bedre kjent, særlig ettersom du finner vennskapet deres truende.

Ja, han har hatt et liv før deg, men jeg ville også reagert om kjæresten min ikke hadde fortalt om en venn som tydeligvis betyr så mye for han. Uansett er ikke dette noe du kan gjøre noe med nå. Be kjæresten din om å få bli med neste gang han treffer venninnen sin slik at du ser med egne øyne hvilket forhold de har. Nekter han å ta deg med ville jeg virkelig revurdert forholdet.

[Orio]

Du skriver at det sårer deg at han velger å beholde kontakten med henne selv om han risikerer deres forhold. Du risikerer også forholdet deres ved å legge så mye tid og energi i at han har denne venninnen, hvor lenge tror du han orker lange diskusjoner om temaet? De har vært venner i 10 år, men prøvde seg noen uker frem for å se om de kunne være kjærester. Og bestemte seg for å være venner. Hva forteller det deg?

Hva om du skifter strategi, legger sjalusien til side og prøver å bli kjent med henne, prøver å gjøre noe sammen alle tre (eller flere venner)? Sånn som det høres ut nå legger du et veldig press på samboeren din (og deg selv) - meg eller henne? -. Er du ikke redd det skal drive han bort fra deg?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg hadde en gang et par på kontoret. Kona mente at mannen var for opptatt med venner og fritidsaktiviteter, og at disse var viktigere for han enn henne. Jeg husker meget godt hans rolige svar:

"Jeg elsker deg høyest av alt. Jeg ville selvsagt velge deg foran alt annet i enhver situasjon unntatt en: Det var hvis det var du som tvang meg til å velge."

[løvinne71]

Jeg forstår begges side av saken her.

Det er selvsagt vondt for deg å føle at du ikke har høyest prioritet hos kjæresten din, og det er selvsagt vondt for ham å føle at han blir presset til å velge mellom to personer som betyr mye for ham.

Det som er det essensielle her, er om sjalusien er begrunnet eller ikke.

Fra et fornuftsperspektiv, så er den det ikke. For venninnen hans er jo ingen "konkurrent" til din status som hans kjæreste.

Følelsesmessig derimot, så er den jo reell i den forstand at hun truer din posisjon som "den jenta som betyr aller mest for ham." En rolle du ønsker og forventer at skal være forbeholdt deg.

Så spørsmålet er egentlig hvordan du bør takle dette på en strategisk måte?

Skal du la følelsene eller fornuften styre dine handlinger?

Til nå har du latt deg styre av følelser som er den mest logiske og naturlige reaksjonen.

Men dette har ført til å øke problemet ytterligere, og du risikerer nå å miste kjæresten din.

Jo mere fokus du gir denne venninnen, jo større plass får hun i forholdet deres.

Jeg tror derfor det er mere strategisk om du klarer å la dette temaet ligge ovenfor kjæresten din. Og hvis du ikke føler for å involvere deg for å bli kjent med henne, så bør du istedet prøve å la være å bry deg om forholdet dem imellom.

Jeg vet ikke om hun har noen kjæreste for tiden. Men erfaringsmessig så er det nok naturlig at slike vennskap avtar etterhvert som begge blir etablert på hvert sitt hold, og evt stifter familier.

Da skorter det jo både på tid og mulighet til å dyrke vennskapet. Og man blir mere opptatt av dem man naturlig omgåes i hverdagen.

[Gjest Ulvinnen]

Jeg hadde en gang et par på kontoret. Kona mente at mannen var for opptatt med venner og fritidsaktiviteter, og at disse var viktigere for han enn henne. Jeg husker meget godt hans rolige svar:

"Jeg elsker deg høyest av alt. Jeg ville selvsagt velge deg foran alt annet i enhver situasjon unntatt en: Det var hvis det var du som tvang meg til å velge."

Jeg antar du trekker det frem fordi du syns det var et godt svar? Det synes ikke jeg. Det mannen gjorde, var å legge ansvaret over på kona for at han brukte for mye tid på venner og hobbier, siden han truer med å velge henne bort hvis hun kommer med et ultimatum.

Hadde jeg vært kona der, ville jeg svart: "Greit, betyr jeg så lite for deg, så får du heller velge. Når flytter du ut?"

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg antar du trekker det frem fordi du syns det var et godt svar? Det synes ikke jeg. Det mannen gjorde, var å legge ansvaret over på kona for at han brukte for mye tid på venner og hobbier, siden han truer med å velge henne bort hvis hun kommer med et ultimatum.

Hadde jeg vært kona der, ville jeg svart: "Greit, betyr jeg så lite for deg, så får du heller velge. Når flytter du ut?"

Den moderne, umdne, norske kvinnens 1. Bud:

"Du skal ikke ha andre interesser enn meg."

[Gjest 0oo]

Den moderne, umdne, norske kvinnens 1. Bud:

"Du skal ikke ha andre interesser enn meg."

Nei, gud bevare meg for en mann som ikke har andre interesser enn meg. Jeg vil mer med livet mitt enn å sitte i armkroken og bli kvelt av en mann som kun intreresserer seg for meg. Jeg vil endog ha venner og interesser som bare er mine. Da hadde det vært en fordel at han hadde noen for seg selv også.

Og jeg er en vanlig kvinne. Single for tiden, men leter ikke etter en "kvelende" armkrok. Jeg håper du setter det på spissen...

[Gjest Ulvinnen]

Den moderne, umdne, norske kvinnens 1. Bud:

"Du skal ikke ha andre interesser enn meg."

Det var da litt av en tolkning av det jeg skrev. Det er enorm forskjell på å føle at man alltid kommer i siste rekke, og på å alltid måtte være i sentrum.

[Gjest xbellax]

Det var da litt av en tolkning av det jeg skrev. Det er enorm forskjell på å føle at man alltid kommer i siste rekke, og på å alltid måtte være i sentrum.

Fantastisk bra poeng Ulvinnen.

[Gjest Niccola]

Den moderne, umdne, norske kvinnens 1. Bud:

"Du skal ikke ha andre interesser enn meg."

Er det greit for DOL at du sitter her og synser ivei med de røde fagperson-prikken?

Jeg synes ikke du oppfører seg profesjonelt nok. Du kan logge av den røde prikken og synse i vei som privatperson.

Som det med å si at stress er en myte, og de hadde det mye verre i gamle dager. Det er tull og tøys som du ikke kan dokumentere.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Er det greit for DOL at du sitter her og synser ivei med de røde fagperson-prikken?

Jeg synes ikke du oppfører seg profesjonelt nok. Du kan logge av den røde prikken og synse i vei som privatperson.

Som det med å si at stress er en myte, og de hadde det mye verre i gamle dager. Det er tull og tøys som du ikke kan dokumentere.

Nå er ikke jeg den eneste fagperson som undrer seg over syke. og trygdeutviklingen i Norge.

[Gjest Niccola]

Nå er ikke jeg den eneste fagperson som undrer seg over syke. og trygdeutviklingen i Norge.

eh.. nei?

[Gjest Niccola]

Nå er ikke jeg den eneste fagperson som undrer seg over syke. og trygdeutviklingen i Norge.

tingen er at når du som fagperson uttaler deg bombastisk, fremstår det ikke som undring. Og når uttalelsene i tillegg er litt sleivkjeftede, som her, eller udokumentert som i stress-tråden, så fremstår du som vanskelig å forstå - er det fakta du kommer med som fagperson, eller er det NHDs personlige oppfatninger.

Jeg synes det skal være en forskjell på hva du kan/bør uttale deg om når du har den røde prikken. Men det spiller sikkert ingen rolle, så lenge du gjør jobben gratis (slik jeg forstår) så kan du tillate deg det..

[Gjest Ulvinnen]

tingen er at når du som fagperson uttaler deg bombastisk, fremstår det ikke som undring. Og når uttalelsene i tillegg er litt sleivkjeftede, som her, eller udokumentert som i stress-tråden, så fremstår du som vanskelig å forstå - er det fakta du kommer med som fagperson, eller er det NHDs personlige oppfatninger.

Jeg synes det skal være en forskjell på hva du kan/bør uttale deg om når du har den røde prikken. Men det spiller sikkert ingen rolle, så lenge du gjør jobben gratis (slik jeg forstår) så kan du tillate deg det..

''Men det spiller sikkert ingen rolle, så lenge du gjør jobben gratis (slik jeg forstår) så kan du tillate deg det..''

Han jobber ikke gratis. Nhd får betalt for å svare på at visst antall innlegg per uke.

[Gjest villevi]

Jeg antar du trekker det frem fordi du syns det var et godt svar? Det synes ikke jeg. Det mannen gjorde, var å legge ansvaret over på kona for at han brukte for mye tid på venner og hobbier, siden han truer med å velge henne bort hvis hun kommer med et ultimatum.

Hadde jeg vært kona der, ville jeg svart: "Greit, betyr jeg så lite for deg, så får du heller velge. Når flytter du ut?"

"Jeg elsker deg høyest av alt. Jeg ville selvsagt velge deg foran alt annet i enhver situasjon unntatt en: Det var hvis det var du som tvang meg til å velge."

Jeg ser ikke at han stiller henne noe ultimatum når han sier dette. Han elsker henne og vil velge henne foran alt annet i enhver situasjon, men ikke fordi han tvinges til det. Kjærlighet skal ikke baseres på at vi skal tvinge hverandre til å ofre noe som er betydningsfullt for oss fordi partneren krever det av oss.

I kjærligheten mellom to mennesker må det være rom for å dyrke jeg'et samtidig som man dyrker oss'et. Han sier rett og slett ikke tving meg til å velge, la meg gjøre valgene av kjærlighet til deg. Det utelukker ikke at han er mottagelig for en dialog i forholdet mellom dem.

''Hadde jeg vært kona der, ville jeg svart: "Greit, betyr jeg så lite for deg, så får du heller velge. Når flytter du ut?"''

Dette er derimot et ultimatum som ikke åpner for dialog!

[Gjest Niccola]

''Men det spiller sikkert ingen rolle, så lenge du gjør jobben gratis (slik jeg forstår) så kan du tillate deg det..''

Han jobber ikke gratis. Nhd får betalt for å svare på at visst antall innlegg per uke.

Ok.

[Gjest Ulvinnen]

"Jeg elsker deg høyest av alt. Jeg ville selvsagt velge deg foran alt annet i enhver situasjon unntatt en: Det var hvis det var du som tvang meg til å velge."

Jeg ser ikke at han stiller henne noe ultimatum når han sier dette. Han elsker henne og vil velge henne foran alt annet i enhver situasjon, men ikke fordi han tvinges til det. Kjærlighet skal ikke baseres på at vi skal tvinge hverandre til å ofre noe som er betydningsfullt for oss fordi partneren krever det av oss.

I kjærligheten mellom to mennesker må det være rom for å dyrke jeg'et samtidig som man dyrker oss'et. Han sier rett og slett ikke tving meg til å velge, la meg gjøre valgene av kjærlighet til deg. Det utelukker ikke at han er mottagelig for en dialog i forholdet mellom dem.

''Hadde jeg vært kona der, ville jeg svart: "Greit, betyr jeg så lite for deg, så får du heller velge. Når flytter du ut?"''

Dette er derimot et ultimatum som ikke åpner for dialog!

Han velger ikke henne i enhver situasjon, da hadde ikke hun følt seg nedprioritert. Og at han ikke er villig til å snakke med henne om det, bare si at han ikke vil velge henne om han blir bedt om å ta et valg, er å presse henne opp i et hjørne.