Sammenbrudd

[Orio]

Jeg knakk helt sammen i dag. Klarte ikke ta meg sammen lenger, klarte ikke gi inntrykk av at ting er bra/greit nok. (Er ærlig overfor behandler, men ikke for alle andre jeg treffer.) I dag gikk det altså ikke lenger. Burde jeg heller hodlt meg hjemme? Hva skal jeg gjøre resten av uka? Holde meg hjemme og ta det med ro, eller fortsette som normalt?

Jeg kunne virkelig trengt en fasit nå.

[Lotte :o)]

Det var vel på tide å la maska falle? Jeg tror det kan hjelpe deg videre. Da får du den støtten du trenger, håper jeg. *klem*

[Gjest xbellax]

Kanskje det faktisk var bra at dette hendte? Ikke misforstå, jeg forstår at det er et helvete, men kanskje.. bare kanskje.. kan dte være en gyllen mulighet for deg til å faktisk slippe de som står nær deg litt nærmere, la dem se hvem du er.. de kjenner deg på gode dager..så hvorfor ikke la dem bli kjent med deg på vonde dager?

[frosken]

Klarer du å kjenne hva du har lyst til? Er det best for deg å være sammen med andre når du har det sånn, eller ønsker du å ha en pause på noen dager?

Det er litt vanskelig å gi et klart råd uten å vite mer hva du hadde planlagt å gjøre de kommende dagene. Jeg tenker at isolasjon ikke er så bra, men at du heller ikke skal behøve å "overstrekke" deg når du har det så vanskelig.

[Orio]

[quote name=Lotte )' timestamp='1253648174' post='4216389]

Det var vel på tide å la maska falle? Jeg tror det kan hjelpe deg videre. Da får du den støtten du trenger, håper jeg. *klem*

Jeg får allerede behandling. Og det er ingen hemmelighet at jeg sliter. Men jeg vil gjerne oppføre meg "normalt" sammen med andre. Vil ikke være så hjelpeløs som jeg føler meg. Vil være en som klarer ting, en som vet og får til ting, en som kan stille opp og hjelpe andre. Men i dag knakk jeg sammen i stedet.

[Orio]

Kanskje det faktisk var bra at dette hendte? Ikke misforstå, jeg forstår at det er et helvete, men kanskje.. bare kanskje.. kan dte være en gyllen mulighet for deg til å faktisk slippe de som står nær deg litt nærmere, la dem se hvem du er.. de kjenner deg på gode dager..så hvorfor ikke la dem bli kjent med deg på vonde dager?

Vet ikke om de er spesielt interessert i muligheten til å bli kjent med meg på dårlige dager. Da er jeg ikke en som kan stille opp og hjelpe til med alt mulig, da er jeg ikke en som klarer å svare på ting, være hyggelig og oppmuntrende overfor andre. Hvordfor skulle de ha lyst til å bli kjent med og forholde seg til den siden av meg? Forresten har de hatt sjansen før, det er ikke akkurat første gang jeg er dårlig og ikke klarer å bevare masken.

Skulle ønske jeg visste hva som er i veien med meg. Om det er en depresjon. Kan jo ikke tro det så lenge ikke behandler har sagt at jeg er deprimert. Jeg vet i alle fall at jeg ikke orker dette her så mye lenger. Men så vet jeg ikke hva jeg kan gjøre heller. Det hele virker ganske håpløst. Og kaotisk.

[Orio]

Klarer du å kjenne hva du har lyst til? Er det best for deg å være sammen med andre når du har det sånn, eller ønsker du å ha en pause på noen dager?

Det er litt vanskelig å gi et klart råd uten å vite mer hva du hadde planlagt å gjøre de kommende dagene. Jeg tenker at isolasjon ikke er så bra, men at du heller ikke skal behøve å "overstrekke" deg når du har det så vanskelig.

"Lyst" er ikke noe jeg kjenner for tiden. Jeg kjenner bare at jeg er sliten og ikke orker tanken på noe som helst. Det nærmeste jeg kommer å ha lyst til noe blir å ikke stå opp om morgenen, bare bli liggende under dyna og late som verden ikke eksisterer.

Ofte har det beste for meg vært å komme meg ut, treffe andre mennesker, uten at jeg trenger å gjøre så mye. Bare det å ha en grunn til stå opp, noe som tvinger meg ut av senga om morgenen, har hjulpet. Men det hjalp ikke i dag. I dag ble det bare mye verre av å dra på dagsenteret.

Planene for resten av uka er som de pleier, jeg skal på dagsenteret og kanskje være litt sammen med familie. Men jeg er sliten, og vet ikke om jeg orker. Jeg tror ikke jeg orker ta på meg "alt er bra"-masken, men jeg orker heller ikke vise frem hvordan jeg egentlig har det. Det eneste jeg orker er vel å krype under dyna og spise sjokolade til jeg kaster opp.

Jeg føler meg så sliten og så alene. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Virker ikke som det er hjelp i mestringsstrategiene mine lenger.

Hvordan kan jeg vite om det er en ny depresjon på gang? Behandler har ikke nevnt den muligheten, men jeg begynner å lure selv. Men jeg orker ikke enda en depresjon. Og jeg kan ikke ta det opp med behandler heller, du synes sikkert jeg burde, men det er utenfor mitt "mandat" som pasient.

[Gjest En annen deprimert!]

"Lyst" er ikke noe jeg kjenner for tiden. Jeg kjenner bare at jeg er sliten og ikke orker tanken på noe som helst. Det nærmeste jeg kommer å ha lyst til noe blir å ikke stå opp om morgenen, bare bli liggende under dyna og late som verden ikke eksisterer.

Ofte har det beste for meg vært å komme meg ut, treffe andre mennesker, uten at jeg trenger å gjøre så mye. Bare det å ha en grunn til stå opp, noe som tvinger meg ut av senga om morgenen, har hjulpet. Men det hjalp ikke i dag. I dag ble det bare mye verre av å dra på dagsenteret.

Planene for resten av uka er som de pleier, jeg skal på dagsenteret og kanskje være litt sammen med familie. Men jeg er sliten, og vet ikke om jeg orker. Jeg tror ikke jeg orker ta på meg "alt er bra"-masken, men jeg orker heller ikke vise frem hvordan jeg egentlig har det. Det eneste jeg orker er vel å krype under dyna og spise sjokolade til jeg kaster opp.

Jeg føler meg så sliten og så alene. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Virker ikke som det er hjelp i mestringsstrategiene mine lenger.

Hvordan kan jeg vite om det er en ny depresjon på gang? Behandler har ikke nevnt den muligheten, men jeg begynner å lure selv. Men jeg orker ikke enda en depresjon. Og jeg kan ikke ta det opp med behandler heller, du synes sikkert jeg burde, men det er utenfor mitt "mandat" som pasient.

Bor du alene? Er du ensom?

[Orio]

Bor du alene? Er du ensom?

Jeg bor alene, men har familie like i nærheten og er mye sammen med dem. Kan ikke si jeg er ensom.

[Gjest En annen deprimert!]

Jeg bor alene, men har familie like i nærheten og er mye sammen med dem. Kan ikke si jeg er ensom.

føler du deg bedre når du har karret deg opp fra senga? Etter en gjennomført aktivitet?

[frosken]

"Lyst" er ikke noe jeg kjenner for tiden. Jeg kjenner bare at jeg er sliten og ikke orker tanken på noe som helst. Det nærmeste jeg kommer å ha lyst til noe blir å ikke stå opp om morgenen, bare bli liggende under dyna og late som verden ikke eksisterer.

Ofte har det beste for meg vært å komme meg ut, treffe andre mennesker, uten at jeg trenger å gjøre så mye. Bare det å ha en grunn til stå opp, noe som tvinger meg ut av senga om morgenen, har hjulpet. Men det hjalp ikke i dag. I dag ble det bare mye verre av å dra på dagsenteret.

Planene for resten av uka er som de pleier, jeg skal på dagsenteret og kanskje være litt sammen med familie. Men jeg er sliten, og vet ikke om jeg orker. Jeg tror ikke jeg orker ta på meg "alt er bra"-masken, men jeg orker heller ikke vise frem hvordan jeg egentlig har det. Det eneste jeg orker er vel å krype under dyna og spise sjokolade til jeg kaster opp.

Jeg føler meg så sliten og så alene. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Virker ikke som det er hjelp i mestringsstrategiene mine lenger.

Hvordan kan jeg vite om det er en ny depresjon på gang? Behandler har ikke nevnt den muligheten, men jeg begynner å lure selv. Men jeg orker ikke enda en depresjon. Og jeg kan ikke ta det opp med behandler heller, du synes sikkert jeg burde, men det er utenfor mitt "mandat" som pasient.

Du trenger å redefinere ditt mandag:-)

Ut i fra hvordan du hadde det i går, så virker det nærliggende å tro at en ny depresjon er på gang. Hvis den sterke nedstemtheten ikke slipper ganske raskt, så synes jeg du skal si direkte til din behandler at du lurer på om du er i ferd med å få en ny alvorlig depresjon. Du vet selvfølgelig at jeg mener du er voksen og glup nok til å si fra om dette direkte - det blir feil å sitte og vente på at behandleren din skal oppdage noe du allerede vet.

[frosken]

Vet ikke om de er spesielt interessert i muligheten til å bli kjent med meg på dårlige dager. Da er jeg ikke en som kan stille opp og hjelpe til med alt mulig, da er jeg ikke en som klarer å svare på ting, være hyggelig og oppmuntrende overfor andre. Hvordfor skulle de ha lyst til å bli kjent med og forholde seg til den siden av meg? Forresten har de hatt sjansen før, det er ikke akkurat første gang jeg er dårlig og ikke klarer å bevare masken.

Skulle ønske jeg visste hva som er i veien med meg. Om det er en depresjon. Kan jo ikke tro det så lenge ikke behandler har sagt at jeg er deprimert. Jeg vet i alle fall at jeg ikke orker dette her så mye lenger. Men så vet jeg ikke hva jeg kan gjøre heller. Det hele virker ganske håpløst. Og kaotisk.

Orio; det er du og ikke behandleren som vet hvordan du har det. Derfor må du fortelle behandler om dine egne refleksjoner. Du er altfor glup til å tillate deg selv å ikke være tydelig på det du selv har observert :-)

[Orio]

Du trenger å redefinere ditt mandag:-)

Ut i fra hvordan du hadde det i går, så virker det nærliggende å tro at en ny depresjon er på gang. Hvis den sterke nedstemtheten ikke slipper ganske raskt, så synes jeg du skal si direkte til din behandler at du lurer på om du er i ferd med å få en ny alvorlig depresjon. Du vet selvfølgelig at jeg mener du er voksen og glup nok til å si fra om dette direkte - det blir feil å sitte og vente på at behandleren din skal oppdage noe du allerede vet.

Det er mandatet jeg trenger å redefinere?

Ikke for det, mandagene er heller ikke så bra bestandig, så de kunne kanskje vært redifenert de også.

Det er mulig det at jeg ikke synes jeg har rett til å nevne depresjon for behandler også kan være et utslag av depresjon. Mitt ellers dårlige selvbilde blir enda verre når jeg er deprimert, og jeg tillater ikke meg selv å mene noe om hvordan jeg har det, eller komme med betraktninger om det overfor behandler. Det skyldes nok også delvis tidligere dårlig erfaring med en behandler som var helt på jordet, skulle ønske jeg klarte å bli kvitt stemmen hns, stemmen som sier til meg at hvis jeg ikke har det bra er det fordi jeg ikke gjør en innsats selv for å få det bedre. Er redd for at det skal skje igjen, selv om jeg vet at den behandleren jeg nå har er dyktig og vet hva hn driver med.

Det ender vel med at jeg nok en gang biter tennene sammen og tar sjansen på å ta det opp med behandler. Som du sier er det jeg som vet hvordan jeg har det.

[Orio]

føler du deg bedre når du har karret deg opp fra senga? Etter en gjennomført aktivitet?

Ofte gjør jeg det, men ikke alltid. Noen ganger føler jeg meg verre, også etter aktiviteter jeg vet pleier å hjelpe. Sånn er det nå.

[signaturløs]

Du trenger å redefinere ditt mandag:-)

Ut i fra hvordan du hadde det i går, så virker det nærliggende å tro at en ny depresjon er på gang. Hvis den sterke nedstemtheten ikke slipper ganske raskt, så synes jeg du skal si direkte til din behandler at du lurer på om du er i ferd med å få en ny alvorlig depresjon. Du vet selvfølgelig at jeg mener du er voksen og glup nok til å si fra om dette direkte - det blir feil å sitte og vente på at behandleren din skal oppdage noe du allerede vet.

Hei frosken, er du psykolog? Synes alltid du er så fornuftig og gir så gode svar.