Avslutting av terapi

[Gjest Rystet og knust]

Jeg har opplevd noe jeg trodde ikke var mulig - og heller ikke "lov".

Har gått i terapi hos en psykolog i ett år nå, en gang i uken. Terapien har vært vanskelig siden jeg strever stort bl.a. med å stole på folk, med mitt selvbilde og med å lett føle meg avvist (har opplevd noe svært traumatisk på dét området - en av grunnene til at jeg har gått i terapi).

Har diagnosene depresjon og uspesifisert personlighetsforst. (trekk av unnvikelse, avhengighet, ustabilitet).

Så kom jeg intetanende til min vanlige, ukentlige time. Og skjønte fort hva psykologen hadde å si: h*n hadde bestemt seg for å avslutte. Vi kom ingen vei. Jeg kunne få en time til, men så var det slutt.

Lenge siden jeg har vært så nær ved å ta mitt liv som disse dagene etterpå.

Jeg er målløs, såret, sjokkert. Og avvist. Skjønner ingenting. Skal det ikke brukes lenger tid på å avslutte en ukentlig kontakt enn 1-2 timer? Skal ikke ønske om avslutting være gjensidig? Jeg har nemlig vært fornøyd med terapien.... og har syntes at jeg har opplevd framskritt

Nå sitter jeg igjen med følelsen av at det er min skyld at terapien er mislykket.

[Gjest Bestem deg da!]

Fikk du vite hvorfor terapi er attrkuttet?

Først sier du at du har opplevd fremskritt. Derestter sier du at du føler det er din skyld terapien er mislykket.

?

Du må spørre deg selv.

[Gjest Rystet og knust]

Fikk du vite hvorfor terapi er attrkuttet?

Først sier du at du har opplevd fremskritt. Derestter sier du at du føler det er din skyld terapien er mislykket.

?

Du må spørre deg selv.

Presisering: terapeuten mener at terapien er mislykket. H*n la alt ansvaret for det h*n opplever som lite framskritt på mine skuldre.

Det jeg jo lurer på er om det er ok å avslutte så brått?

[Gjest Bestem deg da!]

Presisering: terapeuten mener at terapien er mislykket. H*n la alt ansvaret for det h*n opplever som lite framskritt på mine skuldre.

Det jeg jo lurer på er om det er ok å avslutte så brått?

Nei, det er ikke ok.

[signaturløs]

Dette synes jeg var en litt for brå avslutning. Psykologen kunne "luftet" tanken om å avslutte behandlingen med deg ved noen anledninger tidligere.

Helt ok at han mener at det ikke var noen framgang, men han kunne gjort overgangen til slutten mildere ved å forberede deg på forhånd om at det var den veien det gikk nå.

Og: Det er ikke DIN skyld dette. Ingen av dere har noen skyld i at terapien nå avvikles.

Føler du at du trenger mer støtteterapi kan du få legen til å henvise deg til kommunens psyk.sykepleiere. Det er et gratis tilbud, og du kan gå der så lenge du har behov.

[Gjest Rystet og knust]

Dette synes jeg var en litt for brå avslutning. Psykologen kunne "luftet" tanken om å avslutte behandlingen med deg ved noen anledninger tidligere.

Helt ok at han mener at det ikke var noen framgang, men han kunne gjort overgangen til slutten mildere ved å forberede deg på forhånd om at det var den veien det gikk nå.

Og: Det er ikke DIN skyld dette. Ingen av dere har noen skyld i at terapien nå avvikles.

Føler du at du trenger mer støtteterapi kan du få legen til å henvise deg til kommunens psyk.sykepleiere. Det er et gratis tilbud, og du kan gå der så lenge du har behov.

Takk for ok svar

Ja, jeg må jo bare akspetere psykologens faglige vurdering, men det er ganske "fantastisk" at h*n ikke en gang har ymtet på muligheten om avslutting - før nå. Og da var det rett på sak: nå er det slutt, du kan komme en gang til for å snakke om epikrisen.

Jeg har allerede kontakt med psyk.spl. - hun har vært til stor hjelp opp i kaoset som har oppstått nå.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Dette er ingen korrekt måte å avslutte en terapi på. Avslutning bør nevnes helt i starten. Deretter skal en nevne når en går inn i avslutningsfasen.

[Gjest Rystet og knust]

Dette er ingen korrekt måte å avslutte en terapi på. Avslutning bør nevnes helt i starten. Deretter skal en nevne når en går inn i avslutningsfasen.

Takk for svaret - som er en bekreftelse på at jeg ikke reagerer uten grunn.

Det hjelper ikke mye i det kaoset som jeg befinner meg i nå, men litt ...

[rose23]

Forstår godt at du er knust ja...

Tipper dette er en psykolog tilknyttet det offentlige?

Hva med å finne en privat praktiserende med rekvisisjonsavtale. (Koster det samme som det ofentlige).

Jeg har gått til min i kanskje tre år nå.... Og han har ikke satt noe frist eller anbefalinger om når vi skal bryte opp. Det er det jeg som får bestemme heldigvis og det har veldig mye å si for min tilit til psykologen. Brukte kanskje et år før jeg turte å begyne å åpne meg. Å har fortsatt en lang vei å gå :-)

Finn deg en bedre behandler.

[Gjest Rystet og knust]

Forstår godt at du er knust ja...

Tipper dette er en psykolog tilknyttet det offentlige?

Hva med å finne en privat praktiserende med rekvisisjonsavtale. (Koster det samme som det ofentlige).

Jeg har gått til min i kanskje tre år nå.... Og han har ikke satt noe frist eller anbefalinger om når vi skal bryte opp. Det er det jeg som får bestemme heldigvis og det har veldig mye å si for min tilit til psykologen. Brukte kanskje et år før jeg turte å begyne å åpne meg. Å har fortsatt en lang vei å gå :-)

Finn deg en bedre behandler.

''Tipper dette er en psykolog tilknyttet det offentlige? Hva med å finne en privat praktiserende med rekvisisjonsavtale.'' Nei...faktisk privatpraktiserende, 800kr. timen.

[Gjest balansekunstneren]

kjære deg. jeg skulle gjerne sagt at det du opplevde nå var noe helt unikt, men slikt er det desverre ikke. Jeg har vært borti en rekke terapeuter, bare halvparten var jeg ville sagt redelige og ordentlige. De ville aldri avsluttet en relasjon slik som du opplevde. De ville også ha drøftet situasjonen med deg før det kom til en eventuell avslutning.

Jeg får en følelse av at det kanskje ligger noe annet bak. Hadde terapeuten behov for å frigjøre din plass til noen andre kanskje? Kan terapeuten ha opplevd at kjemien ikke stemte?

Men det er uansett ikke din feil. Man blir litt herdet av å gå til slike terapeuter, for man skjønner til slutt at en ikke har noe skyld i det.

Men nå får du muligheten til å starte på nytt hos en psykolog som kanskje er bedre og mer seriøst, Kanskje du kommer enda lengre nå? Hvis du bor i Oslo har jeg en rekke folk jeg kan anbefale evn ikke anbefale for deg hvis du er interessert.

[Gjest Rystet og knust]

kjære deg. jeg skulle gjerne sagt at det du opplevde nå var noe helt unikt, men slikt er det desverre ikke. Jeg har vært borti en rekke terapeuter, bare halvparten var jeg ville sagt redelige og ordentlige. De ville aldri avsluttet en relasjon slik som du opplevde. De ville også ha drøftet situasjonen med deg før det kom til en eventuell avslutning.

Jeg får en følelse av at det kanskje ligger noe annet bak. Hadde terapeuten behov for å frigjøre din plass til noen andre kanskje? Kan terapeuten ha opplevd at kjemien ikke stemte?

Men det er uansett ikke din feil. Man blir litt herdet av å gå til slike terapeuter, for man skjønner til slutt at en ikke har noe skyld i det.

Men nå får du muligheten til å starte på nytt hos en psykolog som kanskje er bedre og mer seriøst, Kanskje du kommer enda lengre nå? Hvis du bor i Oslo har jeg en rekke folk jeg kan anbefale evn ikke anbefale for deg hvis du er interessert.

Takk for hyggelig melding.

Det er godt mulig at h*n synes det er noe med "kjemien" som ikke stemmer. Jeg kan akseptere nesten hvilken som helst faglig begrunnelse for ønsket om å avslutte. Men det er vanskelig å akseptere at jeg blir behandlet så respektløst av et menneske som vet hva jeg strever med.

Bor ikke nær Oslo, men takk for tilbudet om behandlertips

[rose23]

''Tipper dette er en psykolog tilknyttet det offentlige? Hva med å finne en privat praktiserende med rekvisisjonsavtale.'' Nei...faktisk privatpraktiserende, 800kr. timen.

oooo.

Finn deg en ny og mer normal psykolog som ikke flår pasientene sine.