Hvordan klare å ta valget ang. seperasjon?

[Gjest poopsi]

Vi har vært gift i 15 år, og har et barn under 10 år sammen.

Mannen jobber mye, og jobben er hans andre prioritet. Barnet hans første. Jeg er usikker på hvor i rekken jeg er, men jeg tror ikke det er langt oppe.

Vi har lite kroppskontakt via dagen, han er ingen naturlig klemmer. Vi har så og si ikke sex, han orker ikke. Hans oppfatning av en vellykket kveld, er at han sitter og holder meg i hånden når vi ser på TV.

Vi lager ikke mat samen, drikker ikke vin sammen, går ikke ut og spiser sammen (han er redd jeg skal tro det leder til sex...)

Men vi går turer sammen, og kan dra ut for å fiske sammen.

Han var f.eks. vekke i 1 uke, og når han kommer hjem er det kun et kyss til meg. Ikke noe behov for kos eller kropsskontakt når vi legger oss. Han pakker dynen sin godt rundt seg, og viser tydelig hva han ønsker. Så snur han seg for å sove...

Det har vært slik i mange år. Vi tok kontakt med en familierådgiver, men ting har ikke endret seg. Nå ser han ikke noe behov for dette. Jeg har ventet og håpet at noe ville endre seg, men må vel innse etterhvert at han faktisk ikke er interessert i meg. Selv om han påstår han elsker meg.

Jeg er engstelig for hvordan jeg skal klare meg alene, og jeg tror det har stoppet meg. Jeg tenker i forhold til økonomi, et sted å bo, felles ansvar for barnet vårt etc..

Men jeg merker at jeg blir mer og mer bitter og sint på han fordi jeg oppfatter at han ikke ser noen av mine behov. Samtidig påstår han at han er fornøyd med samlivet. Men jeg er ikke.

Så nå aner jeg ikke hva jeg skal gjøre.

[signaturløs]

''Det har vært slik i mange år. Vi tok kontakt med en familierådgiver, men ting har ikke endret seg. Nå ser han ikke noe behov for dette. Jeg har ventet og håpet at noe ville endre seg, men må vel innse etterhvert at han faktisk ikke er interessert i meg. Selv om han påstår han elsker meg.''

Vil bare si at det kan godt være mulig at han elsker deg selv om han ikke liker å ha sex. Men skjønner godt at du savner det. Håper det kan ordne seg mellom dere etterhvert.

[Gjest dette plager mange]

Snakk med han. Spør om han er impotent. En pille kan løse det problemet :-)

[Poopsi]

Snakk med han. Spør om han er impotent. En pille kan løse det problemet :-)

Jeg har spurt. Han er ikke det, og han har ikke problemer med å få det til - når han vil.

[Speak]

Har du spurt han om HVORFOR han er sann da?

[Poopsi]

Har du spurt han om HVORFOR han er sann da?

Ja, vi ha snakket mye om det.

Han ønsker å endre seg, men det ser bare ikke ut til at han kan. Vi har diskutert dette i ca 10 år, og nå har jeg vel innsett at det ikke blir noen endring..

[Speak]

Ja, vi ha snakket mye om det.

Han ønsker å endre seg, men det ser bare ikke ut til at han kan. Vi har diskutert dette i ca 10 år, og nå har jeg vel innsett at det ikke blir noen endring..

Det er fryktelig vanskelig å endre seg. Slike endringer må i såfall tas med "baby steps".

Jeg fikk helt fobi mot at gubben skulle ta på meg da jeg umiddelbart tenkte at han ville ha sex. Vi fikk noen øvelser som gikk på å lære å ta på hverandre. Det har virkelig endret ting for meg. Jeg kan nå slappe av og nyte nærhet på en helt annen måte. Men vi fikk altså hjelp av en sexolog til dette.

[srp1365380487]

Er han skaphomo? Eller utro, eller noe annet som gjør at du bare er del av møblementet for han? For dette høres jo ikke ut som et tilfredsstillende samliv for en frisk heterofil mann. Når han sier han er fornøyd tror jeg enten han juger, eller han skjuler noe.