Store bokstaver, skriving. Noen lærere her?

[Gjest ikke pedagog]

Femåringen min er nå blitt veldig interessert i å skrive store bokstaver. Må jeg passe noe på hvor hun starter bokstaven, altså f.eks at en begynner oppe og trekker streken ned å når en skriver "I". Vet at dette er vikitg når de skriver små bokstaver men har det noe å si når de skal skrive de store. Vil ikke at hun skal venne seg til uvaner om det finnes regler for de store også.

[laban]

Det _finnes_ vel regler, men jeg hadde ikke stresset med dem overfor en ivrig 5-åring. Men du kan jo hinte om at "det kanskje blir lettere å starte øverst" når det gjelder bokstaver som starter med en strek, f.eks. I, K og T.

Det eneste jeg har vært litt påpasselig med, er at O og Ø helst skal startes litt til høyre for toppen øverst, omtrent der 2-tallet er på en klokkeskive. Det er slik nuller og "runde" bokstaver gjerne bør startes etter hvert når de skal skrive sammenhengende skrift. Det blir litt dårlig flyt hvis de har vent seg til å "tegne" 0, O og Ø f.eks. fra bunnen og opp.

Jeg er forøvrig ikke lærer.

[Gjest Niccola]

Dette tror jeg de fleste barn gjør, min 5-åring også, men jeg har ikke tenkt å gi noen instrukser om dette. ;-)

[Liliaceae]

Jeg har selv et bhg.barn som er veldig intr. i å skrive bokstaver. (Mest fordi storesøstrene gjør det!)

Jeg har en bok etter en av jentene der bokstavene står med pil hvilken vei man skal skrive bokstaven.

Så skriver man først oppå bokstaven og deretter øver man seg på linjen ved siden av.

Så hun får øve seg på den, for jeg synes det er greit hun skriver på riktig måte, når hun først vil skrive.

Tror det er vanskelig og frustrerende å plukke av feil når de begynner på skolen. Så like greit å gjøre det riktig fra starten av.

Du kan jo bare tegne bokstaven på et ark med pil hvilken vei, så kan hun øve selv?

Ta noen få bokstaver av gangen kanskje?

Så lenge hun synes det er gøy, så er det jo ingenting i veien for å lære å skrive..

[grot]

Det _finnes_ vel regler, men jeg hadde ikke stresset med dem overfor en ivrig 5-åring. Men du kan jo hinte om at "det kanskje blir lettere å starte øverst" når det gjelder bokstaver som starter med en strek, f.eks. I, K og T.

Det eneste jeg har vært litt påpasselig med, er at O og Ø helst skal startes litt til høyre for toppen øverst, omtrent der 2-tallet er på en klokkeskive. Det er slik nuller og "runde" bokstaver gjerne bør startes etter hvert når de skal skrive sammenhengende skrift. Det blir litt dårlig flyt hvis de har vent seg til å "tegne" 0, O og Ø f.eks. fra bunnen og opp.

Jeg er forøvrig ikke lærer.

Men det kunne du visst fint ha vore;-)

[Shadow 650]

Datteren min på 5 år, liker å skrive. Både tall og bokstaver.

Eg velger ikke å rette på henne om hun speiler, fo det viktigste er at hun har gleden av ordene og regnestykkene hun lager.

Rettskriving lærer de tidsnok på skolen. Læreren går igjennom en bokstav i uka, stemmer ikke det?

Er min mening. )

[grot]

For barn som er på et begynnerstadie med skriving så ville jeg ikke rettet på hvordan de skrev bokstavene. Jeg mener da barn som rabler og skriver litt nå og da, en bokstav her og en bokstav der. Når de skriver mer, kanskje hele ord, så ville jeg absolutt rettet på dem om de skrev helt feil. Blir de vant til å skrive bokstavene på sin måte er dette veldig vanskelig å få vekk i 1. og 2. klasse.

[AneM1365380603]

Når hun mestrer alle bokstavene ville jeg helt klart vist hvordan de skal skrives. Sønnen min automatiserte omtrent alle bokstaver og tall feil, og det ble veldig vanskelig for han når han skulle begynne med løkkeskrift. Lærerinna og jeg brukte hele 3. klasse på å lære han alle tall og bokstaver på nytt igjen.

[Gjest togli]

Mine tre barn begynte å lese og skrive veldig tidlig. Jeg retta aldri på dem, så det var først når de begynte på skolen de lærte å starte på riktig sted på bokstaven. Jeg er faktisk glad for at de ikke kunne dette før de begynte på skolen, for da hadde nok bokstavinnlæringen blitt veldig kjedelig. Nå skjønte de at de måtte følge lærerens anvisninger og ting ble "nye" også for dem.

[grot]

Mine tre barn begynte å lese og skrive veldig tidlig. Jeg retta aldri på dem, så det var først når de begynte på skolen de lærte å starte på riktig sted på bokstaven. Jeg er faktisk glad for at de ikke kunne dette før de begynte på skolen, for da hadde nok bokstavinnlæringen blitt veldig kjedelig. Nå skjønte de at de måtte følge lærerens anvisninger og ting ble "nye" også for dem.

Hm...ja, om de er av typen som synes det er stas å følge anvisningene til læreren så:-) Ikke alle barn er slike. Og de som kommer og "kan" skrive kan altså være veldig vanskelig å få snudd. Jeg har elever høyt oppe i klassetrinnene som ikke har mulighet til å lære seg sammenhengende skrift fordi de starter bokstavene på feil måte.

Man må likevel se an barna før man begynner å rette på dem. Jeg har nå en andreklassing som skrev nærmest perfekte bokstaver fra han var fire. Han har en usedvanlig god finmotorikk, er av typen som sitter mye og tegner, og da kan man helt fint rettlede dem til å skrive bokstavene riktig. For disse barna er motorikken overhodet ikke noe problem og da er det greitt å få inn rikig skrivemåte først som sist.

Andre barn som ikke har denne finmotorikken kan få knekt all skriveglede om man skal begynne å pirke på hvordan de skriver. Disse barna bør i stor grad få oppleve foreldre som roser dem for at de skriver. Man kan jo ha veldig glede av å finne ut om sammenheng mellom lyd og bokstav uten at man har finmotorikken på plass. Om mangel på finmotorikk stopper dem, de synes dette er for slitsomt å øve på, da kan det være lurt å la dem bruke pc å skrive på for en stund.

Blyantgrepet er også viktig å øve på. For mange barn har det vist seg nesten umulig å få avvent et dårlig blyantgrep.

[Gjest togli]

Hm...ja, om de er av typen som synes det er stas å følge anvisningene til læreren så:-) Ikke alle barn er slike. Og de som kommer og "kan" skrive kan altså være veldig vanskelig å få snudd. Jeg har elever høyt oppe i klassetrinnene som ikke har mulighet til å lære seg sammenhengende skrift fordi de starter bokstavene på feil måte.

Man må likevel se an barna før man begynner å rette på dem. Jeg har nå en andreklassing som skrev nærmest perfekte bokstaver fra han var fire. Han har en usedvanlig god finmotorikk, er av typen som sitter mye og tegner, og da kan man helt fint rettlede dem til å skrive bokstavene riktig. For disse barna er motorikken overhodet ikke noe problem og da er det greitt å få inn rikig skrivemåte først som sist.

Andre barn som ikke har denne finmotorikken kan få knekt all skriveglede om man skal begynne å pirke på hvordan de skriver. Disse barna bør i stor grad få oppleve foreldre som roser dem for at de skriver. Man kan jo ha veldig glede av å finne ut om sammenheng mellom lyd og bokstav uten at man har finmotorikken på plass. Om mangel på finmotorikk stopper dem, de synes dette er for slitsomt å øve på, da kan det være lurt å la dem bruke pc å skrive på for en stund.

Blyantgrepet er også viktig å øve på. For mange barn har det vist seg nesten umulig å få avvent et dårlig blyantgrep.

Blyantgrepet er jeg helt enig med deg er viktig å få på plass så snart de begynner å skrive!

Jeg tror mine to eldste ville kjeda seg fryktelig på skolen det første og andre skoleåret dersom de kunne skrive bokstavene "perfekt". Nå hadde de lærere de så veldig opp til og gjorde alt for å "tekkes", så det er mulig det er derfor de hørte på dem

[grot]

Blyantgrepet er jeg helt enig med deg er viktig å få på plass så snart de begynner å skrive!

Jeg tror mine to eldste ville kjeda seg fryktelig på skolen det første og andre skoleåret dersom de kunne skrive bokstavene "perfekt". Nå hadde de lærere de så veldig opp til og gjorde alt for å "tekkes", så det er mulig det er derfor de hørte på dem

Det er heldigvis slik at de aller fleste førsteklassinger ser opp til læreren sin. Slikt sett er det et priviliegie å jobbe med så små barn. Men noen er bare langt staere enn andre vet du... Min yngste er litt slik; født perfekt og trenger egentlig ikke rettledning i det hele tatt (for han _vet_ jo hvordan alt skal være..) ;-)

[Gjest togli]

Det er heldigvis slik at de aller fleste førsteklassinger ser opp til læreren sin. Slikt sett er det et priviliegie å jobbe med så små barn. Men noen er bare langt staere enn andre vet du... Min yngste er litt slik; født perfekt og trenger egentlig ikke rettledning i det hele tatt (for han _vet_ jo hvordan alt skal være..) ;-)

Hehe, jeg ser den, ja

Min eldste er også født "perfekt", men det gjelder bare når jeg eller pappaen retter på henne