Forsøkt innlagt i går, drapsmann i dag

[marlenexxx27]

Der har du et godt poeng! Folk er faktisk ansvarlig for sine egne liv,men det finnes folk som ikke er i stand til det...

Det finnes kanskje enkelte som ikke er i stand til å kontrollere sin atferd. Atferden er LIKEVEL deres ansvar.

Hvis man ikke makter å ha sjøldisiplin, så må påta seg skyld og eventuelt straff for det. Det er umoralsk å dytte ansvaret over på andre.

Jeg ser folk som er tiltalt si "ja jeg gjorde det, men nei jeg påtar meg ikke straffskyld". Nå kjenner jeg ikke til detaljene i det juridiske begrepet straffskyld, men jeg vil anta at det til en viss grad er sjølforklarende. Altså: "Ja jeg gjorde det (drepte naboen, f.eks.), men jeg nekter å påta meg skyld for handlingen, og jeg mener at jeg heller ikke bør straffes for den".

Jeg vil kaste opp i avsky av en slik ansvarsfraskrivelse.

[PieLill]

Det finnes kanskje enkelte som ikke er i stand til å kontrollere sin atferd. Atferden er LIKEVEL deres ansvar.

Hvis man ikke makter å ha sjøldisiplin, så må påta seg skyld og eventuelt straff for det. Det er umoralsk å dytte ansvaret over på andre.

Jeg ser folk som er tiltalt si "ja jeg gjorde det, men nei jeg påtar meg ikke straffskyld". Nå kjenner jeg ikke til detaljene i det juridiske begrepet straffskyld, men jeg vil anta at det til en viss grad er sjølforklarende. Altså: "Ja jeg gjorde det (drepte naboen, f.eks.), men jeg nekter å påta meg skyld for handlingen, og jeg mener at jeg heller ikke bør straffes for den".

Jeg vil kaste opp i avsky av en slik ansvarsfraskrivelse.

Det finnes situasjoner der folk er så syke og uten kontroll over sine handlinger at det vil være galt å holde dem strafferetslig ansvarlig.

I denne saken hadde mannen oppsøkt psykiatrien. Ifølge VG var han villig til frivillig innleggelse, uten at dette er offisielt bekreftet. Da har han kanskje tatt så mye ansvar som han var i stand til. Men det vet selvsagt ikke vi.

En annen ting er at det kan være for lukerativt å påberope seg å være utilregnelig i gjerningsøyeblikket foran en norsk domstol. Utilregnelighet kan her til lands føre til frifinnelse.

I stedet burde en konsekvens av de fleste slike tilfeller være at da kan man i hvert fall ikke gå løs i samfunnet. Frihet og evne til ansvar burde henge nøye sammen.

Etter som det meste av lukkede psykiatriske institusjoner er bygd ned, ender noen mennesker med alvorlige psykiske lidelser enten i fengsel eller med å bli sluppet løs i samfunnet og dermed utgjøre en trussel.

mvh

[Gjest Maniana]

Det finnes kanskje enkelte som ikke er i stand til å kontrollere sin atferd. Atferden er LIKEVEL deres ansvar.

Hvis man ikke makter å ha sjøldisiplin, så må påta seg skyld og eventuelt straff for det. Det er umoralsk å dytte ansvaret over på andre.

Jeg ser folk som er tiltalt si "ja jeg gjorde det, men nei jeg påtar meg ikke straffskyld". Nå kjenner jeg ikke til detaljene i det juridiske begrepet straffskyld, men jeg vil anta at det til en viss grad er sjølforklarende. Altså: "Ja jeg gjorde det (drepte naboen, f.eks.), men jeg nekter å påta meg skyld for handlingen, og jeg mener at jeg heller ikke bør straffes for den".

Jeg vil kaste opp i avsky av en slik ansvarsfraskrivelse.

Alle skal og bør stå til ansvar for sine handlinger,det skal jeg ikke krangle på! Men det finnes mange som lever i en "tåkeverden",de er verken her eller der og vet sletts ikke hva de gjør. I det store og det hele stilles man til ansvar for sine handlinger,selv om man får medhold i retten. Det finnes høyere lover enn de jordiske!