Er dette sunn akuttpsykiatri?

[signaturløs]

Dette forslaget støtter jeg fullt ut. Neste gang du trenger hjelp kl. 03.15 bør du ringe rosenterapeuten din.

*he he he*

Dettet var vel ment svært så ironisk?

[Gjest kan ikke annet enn å være tapper]

Hei:-)

Jeg ble gående å tenke på innlegget du skrev, og etter litt om og men så tenker jeg at jeg er kritisk til at det virker som om psykiatrien fra tid til annen legger opp til at du skal få en illusjon om at "de kommer til å være der" hver gang du opplever et sterkt behov for det. Jeg tenker at de dermed kan gi deg en forestilling om at deres oppgave er å være en form for "gode foreldre" for deg som voksen.

Etter min oppfatning er dette ikke psykiatriens oppgave. Psykiatrien bør derimot hjelpe deg til å finne måter å regulere følelseslivet ditt på som ikke virker ødeleggende for deg. Det gjør de ikke dersom de belønner utagering ved å gi mye omsorg og anledning til regresjon i etterkant.

Slike opplevelser som den du hadde virker svært degraderende og ødeleggende, og jeg unner deg ikke flere slike. Håper de som skal hjelpe deg slutter med å være utflytende og uklare mht hva de egentlig kan tilby. Jeg har ikke noen tro på at det er bra å kunne sende sms og ringe til alle døgnets tider, en del av det å bli bedre til å regulere sitt følelsesliv er også å lære å gi tydelige beskjeder i ordinær arbeidstid om at du ønsker kontakt og at du må tåle å vente på at dine behandlere har anledning til å kontakte deg. Dere bør snakke om dette med kontakt utenom behandlingstimene, slik at du vet hva du kan forvente når du ber om ekstra hjelp.

Det er ganske viktig læring å vite at det ikke kommer noe positivt ut av utagering. Det bør sannsynligvis heller ikke komme noe godt ut av det, særlig ikke når man er "gjenganger" innen dette området. Men man bør heller ikke oppleve den form for degraderende episoder som du gjorde, det øker snarere tendensen til utagering enn det motsatte.

Jeg ser at du er såret over at de ikke gadd å forholde seg til dine magesmerter. Siden du var på sykehus, så er det jo forståelse at du forventet at de ville reagere på et såpass tydelig symptom. Samtidig så ville du vel ikke ha tilkalt ambulanse om du hadde vært hjemme og fått tilsvarende smerter? Hadde du vært hjemme ville du selv også ha sett det an. Jeg synes de kunne sagt til deg at de antok at du ikke trengte akutt legetilsyn som følge av smertene i stedetfor bare å ignorere deg. Dersom psykiatrien ønsker at pasientene skal kommunisere verbalt og ikke ved handlinger, bør de ansatte gå foran med et godt eksempel.

Håper du kommer deg raskt, og at du jobber videre med å få et egnet - og strukturert - behandlingsopplegg.

Hadde jeg vært hjemme hadde jeg puttet i meg paracetter. Men da jeg spurte etter dette, fikk jeg beskjed om at de måtte vente til sykepleieren var tilbake. Å når jeg fikk beskjed om å sette meg opp under samtalen kjente jeg virkelig magesmertene.

Jeg fikk plutselig tilbud i dag om å delta i en gruppeterapi for behandling av panikkangst, og takket ja med en gang. Om det hjelper aner jeg ikke, men jeg er absolutt villig til å prøve og vil gjøree mitt beste.

[hidi, the scorpion]

Hadde jeg vært hjemme hadde jeg puttet i meg paracetter. Men da jeg spurte etter dette, fikk jeg beskjed om at de måtte vente til sykepleieren var tilbake. Å når jeg fikk beskjed om å sette meg opp under samtalen kjente jeg virkelig magesmertene.

Jeg fikk plutselig tilbud i dag om å delta i en gruppeterapi for behandling av panikkangst, og takket ja med en gang. Om det hjelper aner jeg ikke, men jeg er absolutt villig til å prøve og vil gjøree mitt beste.

''Å når jeg fikk beskjed om å sette meg opp under samtalen kjente jeg virkelig magesmertene. ''

Psykosomatiske smerter blir ikke bedre av smertestillende, dessverre:( Og det visste nok de som behandlet deg.

Men det er jo trist at du følte deg oversett, for du trengte sikkert noen i din vanskelige situasjon.

[Gjest kan ikke annet enn å være tapper]

''Å når jeg fikk beskjed om å sette meg opp under samtalen kjente jeg virkelig magesmertene. ''

Psykosomatiske smerter blir ikke bedre av smertestillende, dessverre:( Og det visste nok de som behandlet deg.

Men det er jo trist at du følte deg oversett, for du trengte sikkert noen i din vanskelige situasjon.

Menstruasjonssmerter kombinert med diare vil jeg ikke kalle psykosomatisk...

[hidi, the scorpion]

Menstruasjonssmerter kombinert med diare vil jeg ikke kalle psykosomatisk...

Det nevnte du ikke i innleggene dine, og det vil jo selvfølgelig bety noe. Men alle kvinner opplever en form for menstruasjonssmerte, og personalet var vel ikke veldig komfortable med å gi deg medisiner i den tilstanden du var i...

[frosken]

Hadde jeg vært hjemme hadde jeg puttet i meg paracetter. Men da jeg spurte etter dette, fikk jeg beskjed om at de måtte vente til sykepleieren var tilbake. Å når jeg fikk beskjed om å sette meg opp under samtalen kjente jeg virkelig magesmertene.

Jeg fikk plutselig tilbud i dag om å delta i en gruppeterapi for behandling av panikkangst, og takket ja med en gang. Om det hjelper aner jeg ikke, men jeg er absolutt villig til å prøve og vil gjøree mitt beste.

Det er upraktisk å være på sykehus i slike situasjoner, ting som du til vanlig regulerer selv skal plutselig bestemmes av andre.

Håper du vil oppleve gruppeopplegget som nyttig:-)

[Gjest kan ikke annnet enn å være tapper]

Det er upraktisk å være på sykehus i slike situasjoner, ting som du til vanlig regulerer selv skal plutselig bestemmes av andre.

Håper du vil oppleve gruppeopplegget som nyttig:-)

Jeg forstår ikke helt denne massive motstanden ved at jeg setter spørsmålstegn ved mottakelsen på akuttpsykiatrisk. Der er null opplegg annet samtaler med unge turnuskandidater (med ikke all verdens erfaring) eller utenlandske psykiatere/leger med dårlig forutsetninger for god kommunikasjon med syke pasienter. Passiviseringen er også nok til få iallefall meg og sikkert enda flere deprimert.

Se på private rusinstitusjoner. Der er det andre boller. Full rulle med terapi, gruppeterapi, undervisning, familiedager, turer og ettervern... og aller viktigs et engasjement.

Synes ikke det er det minste rart at psykiatriske pasienter stadig kommer tilbake til sykehusene gang på gang. En ting er akuttbehandling... noe annet er ettervern.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg forstår ikke helt denne massive motstanden ved at jeg setter spørsmålstegn ved mottakelsen på akuttpsykiatrisk. Der er null opplegg annet samtaler med unge turnuskandidater (med ikke all verdens erfaring) eller utenlandske psykiatere/leger med dårlig forutsetninger for god kommunikasjon med syke pasienter. Passiviseringen er også nok til få iallefall meg og sikkert enda flere deprimert.

Se på private rusinstitusjoner. Der er det andre boller. Full rulle med terapi, gruppeterapi, undervisning, familiedager, turer og ettervern... og aller viktigs et engasjement.

Synes ikke det er det minste rart at psykiatriske pasienter stadig kommer tilbake til sykehusene gang på gang. En ting er akuttbehandling... noe annet er ettervern.

Som tidligere skrevet må jeg beklage på norsk psykiatris vegne at vi har så mange leger som ikke snakker godt nok norsk.

Bortsett fra det tror jeg at det trengs opplysning om hva som er akuttpsykiatriens oppgaver.

Akuttpsykiatrien skal:

Motta øyeblikkelig hjelp 24/7.

Avklare problemstillingen, diagnostisere, stabilisere situasjonen og sortere. Akuttpsykiatrien skal gjøre pasientene i stand til å motta psykiatrisk behandling på lavere og riktig nivå.

Gruppeterapier, individuell psykoterapi osv hører hjemme på "neste stasjon" i behandlingskjeden. Det kan være en døgnavdeling som tar imot elektive/planlagte innleggelser, dagavdelinger, poliklinikk, fastlege eller kommunens psykiatritilbud.