Gå til innhold

Slik skal det IKKE gjøres :)


Anbefalte innlegg

Gjest nordpolen

Min mor har fobi for heiser. Fikk endelig overtalt henne til å ta heis sammen med meg. Hun gikk inn i heisen først, jeg tenkte å gå etter. Men så gikk heisdøren igjen og hun sto der alene inne i heisen. Hun er nå helt sikker på at heis tar hun ikke mere i hele sitt liv :(.

Dette er et problem etterhvert som hun blir dårligere til å gå. Noen gode råd kanskje? Det finnes vel behandlere som kan dette bedre enn meg? :0)

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/335394-slik-skal-det-ikke-gj%C3%B8res/
Del på andre sider

Fortsetter under...

  • Svar 47
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • PieLill

    5

  • hidi, the scorpion

    4

  • Orio

    3

  • EUPFER

    3

Mest aktive i denne tråden

hidi, the scorpion

Beklager, men jeg måtte bare le, så nemlig for meg den samme situasjonen med _min_mor;) Hun hadde også nektet flere heisturer...;))

Det er ikke så mye du kan gjøre selv, før hun innser at livet hennes begrenser seg når hun ikke vil ta heis.

Annonse

Så grusomt for moren din! Jeg ser at hidi under her sier at du må vente til moren din innser at det å ikke ta heis begrenser livet hennes.

Men å ha fobi har ikke noe med fornuft å gjøre. Man blir ikke kvitt fobi bare av å høre gode argumenter.

Du må få moren din trygg på at hun ikke vil oppleve å stå alene i heisen neste gang. Forsikre henne om at du vil gå inn i heisen før henne, og gå ut av heisen etter henne.

Og så krysser vi fingerene for at dere ikke opplever heisstans...

Jeg har en venninne med heisfobi. Etter mange overtalelaser klarte jeg å få henne med meg i en heis en gang. Heisen var ny, og det hadde ikke vært noe galt med den. Men heisen stoppet selvsagt akkurat den gangen. Venninnen min fikk fullstendig panikk, hamret på døren og hylskrek. Jeg tror ikke det tok mange minuttene før vaktmesteren fikk oss ut, men det føltes som en evighet.

Så jeg har stor respekt for folk med fobier. Det er ikke noe man spøker med.

Gjest nordpolen

Så grusomt for moren din! Jeg ser at hidi under her sier at du må vente til moren din innser at det å ikke ta heis begrenser livet hennes.

Men å ha fobi har ikke noe med fornuft å gjøre. Man blir ikke kvitt fobi bare av å høre gode argumenter.

Du må få moren din trygg på at hun ikke vil oppleve å stå alene i heisen neste gang. Forsikre henne om at du vil gå inn i heisen før henne, og gå ut av heisen etter henne.

Og så krysser vi fingerene for at dere ikke opplever heisstans...

Jeg har en venninne med heisfobi. Etter mange overtalelaser klarte jeg å få henne med meg i en heis en gang. Heisen var ny, og det hadde ikke vært noe galt med den. Men heisen stoppet selvsagt akkurat den gangen. Venninnen min fikk fullstendig panikk, hamret på døren og hylskrek. Jeg tror ikke det tok mange minuttene før vaktmesteren fikk oss ut, men det føltes som en evighet.

Så jeg har stor respekt for folk med fobier. Det er ikke noe man spøker med.

Nei, man skal ikke spøke med fobier. Ble bare sånn tragikomisk dette da :). Takk for råd!

Gjest nordpolen

Beklager, men jeg måtte bare le, så nemlig for meg den samme situasjonen med _min_mor;) Hun hadde også nektet flere heisturer...;))

Det er ikke så mye du kan gjøre selv, før hun innser at livet hennes begrenser seg når hun ikke vil ta heis.

Livet er ganske begrenset ja, i tillegg masse andre fobier. Vet egentlig ingenting hun ikke er redd for utenfor huset.

Når man har sosialfobi, heisfobi, slangefobi osv, osv, hva bør egentlig behandles først tro?

Annonse

Nils Håvard Dahl, psykiater

Hvordan gikk det med moren din? Er hun i live, eller har dere allerede hatt begravelse?

Hvis hun fortsatt er i live og kom fra hendelsen uten mèn, kan hun jo lære av det. "Det verste" skjedde, og hun er like frisk :-)

hidi, the scorpion

Livet er ganske begrenset ja, i tillegg masse andre fobier. Vet egentlig ingenting hun ikke er redd for utenfor huset.

Når man har sosialfobi, heisfobi, slangefobi osv, osv, hva bør egentlig behandles først tro?

Jeg regner med at det gjelder en eldre dame?

Eldre mennesker tillegger seg ofte "uvaner" med årene, det er ikke ekte fobier, mer hva de helst ikke vil gjøre. Jeg ser de samme tegnene hos min mor, og forbinder det med alderen hennes (84). Hva som kan gjøres aner jeg ikke, dessverre!

Gjest nordpolen

Hvordan gikk det med moren din? Er hun i live, eller har dere allerede hatt begravelse?

Hvis hun fortsatt er i live og kom fra hendelsen uten mèn, kan hun jo lære av det. "Det verste" skjedde, og hun er like frisk :-)

Vi unngikk begravelse ja :-). Selv om uttrykket i ansiktet hennes da heisdøren endelig ble åpnet kunne indikere noe annet :)

Har prøvd å få henne til å forstå at dette var ufarlig, men vet ikke om det når helt inn. Hun har jo fobier for nesten alt utenfor huset også. Trenger overtalelse i timer før hun blir med på noe. Vet ikke hvilken fobi som skulle behandles først jeg.

Hvordan gikk det med moren din? Er hun i live, eller har dere allerede hatt begravelse?

Hvis hun fortsatt er i live og kom fra hendelsen uten mèn, kan hun jo lære av det. "Det verste" skjedde, og hun er like frisk :-)

''Hvis hun fortsatt er i live og kom fra hendelsen uten mèn, kan hun jo lære av det. "Det verste" skjedde, og hun er like frisk :-)''

Mener du virkelig at det er så enkelt? Se den heiseopplevelsen jeg beskriver like under her.

Venninnen min har ikke satt sine ben i en heis etterpå, selv om hun også overlevde. Og selv kunne jeg ikke tenke meg å ta heis med henne igjen, om jeg skulle få muligheten.

Gjest dropper nicket denne gangen

''Hvis hun fortsatt er i live og kom fra hendelsen uten mèn, kan hun jo lære av det. "Det verste" skjedde, og hun er like frisk :-)''

Mener du virkelig at det er så enkelt? Se den heiseopplevelsen jeg beskriver like under her.

Venninnen min har ikke satt sine ben i en heis etterpå, selv om hun også overlevde. Og selv kunne jeg ikke tenke meg å ta heis med henne igjen, om jeg skulle få muligheten.

Det er vel ikke bare så enkelt - men det er jo ikke verdens undergang heller.

Etter å ha erfart panikkangst det siste året ved bilkjøring på motorvei, synes jeg ikke særlig synd på dem som har heisangst. For meg er det rimelig vanskelig å prøve å tilnærme meg problemet - uten dermed å føle at jeg setter meg selv og mine omgivelser i livsfare.

Skulle ønske at min angst oppsto i situasjoner der det egentlig ikke er farlig,- da hadde det vært lettere å prøve å gjøre noe med det.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...