kan du hjelpe meg NHD!!!

[Gjest en sjalu doler]

visst du bryr deg om meg da!!!!????

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg kan via DOL ikke være den viktigste hjelperen for noen som virkelig sliter. Den viktigste hjelpen må en finne hos profesjonelle helsearbeidere i RL. For noen kan jeg bidra med litt hjelp i riktig retning. Noen råd om hvrdan en kan få mest mulig ut av det hjelpetilbudet som finnes lokalt.

Du skriver noe om det å bry seg om, og om jeg bryr meg om deg.

Jeg kjenner ingen av de som skriver her inne. For meg er de kun det nicket de selv har valgt og den historien de selv har valgt å legge ut her. Slik sett blir det noe helt annet enn en pasient i RL.

Jeg har vært her på DOL i 12 år nå. Jeg hadde nok ikke vært det om jeg ikke har brydd meg om brukerne.

Som erfaren behandler tror jeg at jeg er i stand til å se fortvilelsen og smerten selv bak innlegg som mer er egnet til å avvise enn til å knytte sammen. I RL vil de fleste ikke se det på den måten, og det er RL som er det viktige for oss. Jeg kan derfor ikke unngå å minne om at det er noe i uttrykket "Som en roper i skogen får en svar". Om du ønsker at folk skal bry seg om deg over tid, må du også oppføre deg (adferd, språk osv) på en måte som oppleves som positiv og konstruktiv. Også helsearbeidere er mennesker og har følelser som alle andre. De som søker hjelp på en konstruktiv måte, de får også best og mest hjelp. En trenger ikke å like at det er slik, det er kanskje heller ikke rettferdig (det kommer an på hvordan en ser det), men det er slik i virkeligheten. Det er en god rettesnor å forholde seg til virkeligheten.

Jeg kan gi deg et råd: Den beste behandling du kan få er faste, regelmessige samtaler, helst hver uke, hos en trygg og dyktig behanlder. Endring tar tid, det krever mye av deg, men det er mulig, og det er verdt det :-)

[Gjest en sjalu doler]

Jeg kan via DOL ikke være den viktigste hjelperen for noen som virkelig sliter. Den viktigste hjelpen må en finne hos profesjonelle helsearbeidere i RL. For noen kan jeg bidra med litt hjelp i riktig retning. Noen råd om hvrdan en kan få mest mulig ut av det hjelpetilbudet som finnes lokalt.

Du skriver noe om det å bry seg om, og om jeg bryr meg om deg.

Jeg kjenner ingen av de som skriver her inne. For meg er de kun det nicket de selv har valgt og den historien de selv har valgt å legge ut her. Slik sett blir det noe helt annet enn en pasient i RL.

Jeg har vært her på DOL i 12 år nå. Jeg hadde nok ikke vært det om jeg ikke har brydd meg om brukerne.

Som erfaren behandler tror jeg at jeg er i stand til å se fortvilelsen og smerten selv bak innlegg som mer er egnet til å avvise enn til å knytte sammen. I RL vil de fleste ikke se det på den måten, og det er RL som er det viktige for oss. Jeg kan derfor ikke unngå å minne om at det er noe i uttrykket "Som en roper i skogen får en svar". Om du ønsker at folk skal bry seg om deg over tid, må du også oppføre deg (adferd, språk osv) på en måte som oppleves som positiv og konstruktiv. Også helsearbeidere er mennesker og har følelser som alle andre. De som søker hjelp på en konstruktiv måte, de får også best og mest hjelp. En trenger ikke å like at det er slik, det er kanskje heller ikke rettferdig (det kommer an på hvordan en ser det), men det er slik i virkeligheten. Det er en god rettesnor å forholde seg til virkeligheten.

Jeg kan gi deg et råd: Den beste behandling du kan få er faste, regelmessige samtaler, helst hver uke, hos en trygg og dyktig behanlder. Endring tar tid, det krever mye av deg, men det er mulig, og det er verdt det :-)

jeg trodde ikke mine egne ører når jeg leste svaret ditt å trodde ikke du skulle svare men det gjorde du, å jeg begynte å grine!!kan jeg få ta med meg det til behandleren min så kanskje kan hun forstå meg mer å gi meg en annen sjangse??? Tusen tusen takk!!!!

[Gjest Kykkelikyria]

Jeg kan via DOL ikke være den viktigste hjelperen for noen som virkelig sliter. Den viktigste hjelpen må en finne hos profesjonelle helsearbeidere i RL. For noen kan jeg bidra med litt hjelp i riktig retning. Noen råd om hvrdan en kan få mest mulig ut av det hjelpetilbudet som finnes lokalt.

Du skriver noe om det å bry seg om, og om jeg bryr meg om deg.

Jeg kjenner ingen av de som skriver her inne. For meg er de kun det nicket de selv har valgt og den historien de selv har valgt å legge ut her. Slik sett blir det noe helt annet enn en pasient i RL.

Jeg har vært her på DOL i 12 år nå. Jeg hadde nok ikke vært det om jeg ikke har brydd meg om brukerne.

Som erfaren behandler tror jeg at jeg er i stand til å se fortvilelsen og smerten selv bak innlegg som mer er egnet til å avvise enn til å knytte sammen. I RL vil de fleste ikke se det på den måten, og det er RL som er det viktige for oss. Jeg kan derfor ikke unngå å minne om at det er noe i uttrykket "Som en roper i skogen får en svar". Om du ønsker at folk skal bry seg om deg over tid, må du også oppføre deg (adferd, språk osv) på en måte som oppleves som positiv og konstruktiv. Også helsearbeidere er mennesker og har følelser som alle andre. De som søker hjelp på en konstruktiv måte, de får også best og mest hjelp. En trenger ikke å like at det er slik, det er kanskje heller ikke rettferdig (det kommer an på hvordan en ser det), men det er slik i virkeligheten. Det er en god rettesnor å forholde seg til virkeligheten.

Jeg kan gi deg et råd: Den beste behandling du kan få er faste, regelmessige samtaler, helst hver uke, hos en trygg og dyktig behanlder. Endring tar tid, det krever mye av deg, men det er mulig, og det er verdt det :-)

Hva er viktigst? Hvor mange du greier å hjelpe, eller lønnen du får innbetalt hver måned?

[Gjest 0oo]

Hva er viktigst? Hvor mange du greier å hjelpe, eller lønnen du får innbetalt hver måned?

Det er vel ingen grunn til å sette det opp mot hverandre. De fleste av oss som jobber med mennesker ønsker å få betalt for det, samtidig som vi gjør noe meningsfullt for andre mennesker.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

jeg trodde ikke mine egne ører når jeg leste svaret ditt å trodde ikke du skulle svare men det gjorde du, å jeg begynte å grine!!kan jeg få ta med meg det til behandleren min så kanskje kan hun forstå meg mer å gi meg en annen sjangse??? Tusen tusen takk!!!!

Du kan selvsagt ta det med deg til behandleren om du vil.

Alle svar jeg gir kan spørreren bruke til akkurat det en ønsker selv.