Nå skjer det tror jeg

[sola60]

Ja, nå har jeg bestemt meg (nesten). Jeg har prøvd og prøvd å få mannen til å snakke om forholdet vårt (eller mangelen på det). Han bare går ut og sier at jaja jeg får vel gjøre som jeg vil, jeg. Ikke noe om hva han syns eller ønsker eller tenker. Føler han ikke noe?

Jeg har vært sjuk på grunn av dette, men i dag har jeg vært i banken og fått tilsagn om lån, var på visning i uka. Gråter og sover, og gråter igjen. Føler meg så sliten og så brukt. Er redd for hvordan ungene vil ta det. Redd for økonomien, redd for å være helt alene. Hva vil skje nå? Hvordan skal jeg få han til å snakke om barnefordeling og deling av boet? Og hva hvis jeg ikke får huset allikevel?

Og så den dårlige samvittigheten? Jeg ødelegger jo familien pga min egoisme og dårlige psyke? Men jeg klarer ikke bo uten noen form for samarbeid eller respons fra samboeren. Vi lever jo egentlig ikke sammen, men ved siden av hverandre. Med meg som hushjelp og tjener, og forsørger.

[srp1365380487]

Kanskje du gjør det riktige. Hvis det er helt som å snakke med veggen, så sanser jo ungene også at ting ikke er som de skal være. kanskje de ikke skal vokse opp med forestillingen om at dette er normalt familieliv...?

[Elis31]

Du lever et liv. Du har ansvar for deg og barna først og fremst. Dersom mannen din ikke har tatt imot dine invitasjoner til å "møtes" i forholdet, så får han takke seg selv.

Alle er vel redd for å bli alene. Men det er sikkert den første tiden som er værst.

Lykke til og ønskerdeg et lykkelig liv

[sola60]

Du lever et liv. Du har ansvar for deg og barna først og fremst. Dersom mannen din ikke har tatt imot dine invitasjoner til å "møtes" i forholdet, så får han takke seg selv.

Alle er vel redd for å bli alene. Men det er sikkert den første tiden som er værst.

Lykke til og ønskerdeg et lykkelig liv

Takk for gode ønsker. Jeg vil jo gjerne virke trygg og sikker ovenfor barna, men jammen er det vanskelig

[sola60]

Kanskje du gjør det riktige. Hvis det er helt som å snakke med veggen, så sanser jo ungene også at ting ikke er som de skal være. kanskje de ikke skal vokse opp med forestillingen om at dette er normalt familieliv...?

Jeg tror de skjønner at det ikke er normalt, de er ganske store. En stund siden spurte den yngste hvorfor vi ikke kunne være som normale familier og gjøre ting sammen

[Gjest Dinstøtte]

Jeg er helt sikker på at du gjør det riktige. Virker ikke som om han skjønner alvoret og han har på en måte sagt "take it or live it".

Du vil nok klare deg økonomisk skal du se. Kjenner mange som har vært i lignende din situasjon og det ordner seg alltid.

Det er også svært sannsynlig at mannen din vil komme krypende tilbake når han skjønner at du virkelig har gjort alvor ut av situasjonen. Tidligere har du jo bare truet med å dra og han har erfart at du ikke gjør alvor ut av truslene. Han vil nok derfor helt sikkert få en eller form for reaksjon etter at du har forlatt ham. Da er det opp til deg hva du vil gjøre...

Uteblir det derimot noen reaksjon fra ham, er det bare nok et bevis på at du har tatt det riktige valget ved å dra fra ham nå.

Etterhvert som du har klart deg alene en stund, kommer du antagelig til å tenke tilbake på livet sammen med mannen din og grøsse.

[sola60]

Jeg er helt sikker på at du gjør det riktige. Virker ikke som om han skjønner alvoret og han har på en måte sagt "take it or live it".

Du vil nok klare deg økonomisk skal du se. Kjenner mange som har vært i lignende din situasjon og det ordner seg alltid.

Det er også svært sannsynlig at mannen din vil komme krypende tilbake når han skjønner at du virkelig har gjort alvor ut av situasjonen. Tidligere har du jo bare truet med å dra og han har erfart at du ikke gjør alvor ut av truslene. Han vil nok derfor helt sikkert få en eller form for reaksjon etter at du har forlatt ham. Da er det opp til deg hva du vil gjøre...

Uteblir det derimot noen reaksjon fra ham, er det bare nok et bevis på at du har tatt det riktige valget ved å dra fra ham nå.

Etterhvert som du har klart deg alene en stund, kommer du antagelig til å tenke tilbake på livet sammen med mannen din og grøsse.

Jeg tror nok ikke han kommer krypende, men jeg vil gjerne beholde ham som venn og som barnas far. Jeg tror det vil fungere - i motsetning til samboerskapet. Det hadde vært enklere å gå hvis han ikke hadde vært så fortapt og hjelpesløs når det gjelder alt hjemme . Skulle ønske han fant seg kjæreste...