Mobbing?

[Gjest nordpolen]

Jeg har endel ganger diskutert mobbing med en lærer på skolen her. Han mener selvsagt at mobbing er en uting. I tillegg kommer det utsagn som at "det er nå litt de barna som blir mobbet sin skyld også da, de må jo lære seg å ikke være så "hårsåre." Kan det være en grunn, en oppførsel som gjør at ungen blir mobbet?" Vi som lærere ser nemlig ofte at den som blir mobbet har endel særtrekk/oppførsel som gjør at de blir ertet og mobbet."

Jeg har diskutert meg "grønn" ang dette i løpet av en del år ang et av mine barn. Og ja, han er veldig sårbar, men er det en mobbegrunn? Det blir jo heller ikke bedre av gjentatt mobbing. Forresten dreier det seg om mobbing pga mye sykdom hvor vedkommende får høre hvor "pinglete" han er.

Er det virkelig min sønn det er noe galt med som denne læreren påstår?

[Lillemus]

Nei! Det er ikke din sønn det er noe galt med, det er de andre ungene som ikke har lært hjemme at alle er like mye verdt.

[Glimtipper]

Jeg er usikker på hvordan jeg skal si dette uten at det blir misforstått. Men ja, i mange tilfeller er barn som blir mobbet litt spesielle i oppførselen. De kan også være såre. Om dette er på grunn av gjenntatt mobbing eller at mobberene blir inspirert av noen som tar seg ekstra nær av det kan diskuteres. Hva kom først, høna eller egget.

Det forsvarer selvfølgelig ikke mobbing.

[Gjest nordpolen]

Jeg er usikker på hvordan jeg skal si dette uten at det blir misforstått. Men ja, i mange tilfeller er barn som blir mobbet litt spesielle i oppførselen. De kan også være såre. Om dette er på grunn av gjenntatt mobbing eller at mobberene blir inspirert av noen som tar seg ekstra nær av det kan diskuteres. Hva kom først, høna eller egget.

Det forsvarer selvfølgelig ikke mobbing.

Er ikke helt uenig i påstanden din. Kanskje må vi være flinkere til å lære ungene våre at det finnes mange ulike typer mennesker og at alt er like normalt? Når holdningen til læreren også er at det er barnet som mobbes som må endre seg (slutte å være sårbar), så er han på en måte på lag med mobberne?

[Gjest nordpolen]

Nei! Det er ikke din sønn det er noe galt med, det er de andre ungene som ikke har lært hjemme at alle er like mye verdt.

Jeg også tror at holdningene barna lærer hjemme og av lærerne har veldig mye å si.

[Gjest erres]

Personlig tror jeg at små barn som hele tiden får vurdert sine prestasjoner, enten overdreven ros eller kritikk blir mere sårbare enn andre. Da min eldste sønn var liten var jeg opptatt å følge Jespers Juul teori. Han er nå 9 år. Han er en sterk unge psykisk og veldig lite sårbar. Minsuet med ham er at han ikke er så redd for å gjøre det dårlig heller, han er derfor ikke så opptatt av om han gjør det bra eller dårlig på skolen. Han er allikevel veldig inteligen, er svært nygerrig og liker å lære mye fordi det er gøy og ikke for å preseentere det best mulig. Den andre ungen min på seks år har fått mye skryt gjennom oppveksten og jeg merker at han er mye mere sår og engstelig for og ikke gjøre det bra nok, jeg har ikke vært så flink til å bruke Jesper Juul her. Men han er også en mere pliktoppfyllende type. Så vil man få unger så blir mere psykisk sterke og som ikke er særlig sårbare altså så tror jeg Jesper Juuls teori er å anbefale. På skolen hvor mine barn går er det t mye mobbing på mellomtrinnet, min sønn hverken mobber eller blir mobbet.

[Glimtipper]

Er ikke helt uenig i påstanden din. Kanskje må vi være flinkere til å lære ungene våre at det finnes mange ulike typer mennesker og at alt er like normalt? Når holdningen til læreren også er at det er barnet som mobbes som må endre seg (slutte å være sårbar), så er han på en måte på lag med mobberne?

Det er en veldig komplisert problemstilling. Selvfølgelig skal vi lære barna våre å godta alle typer mennesker - i alle fall tåle deres tilstedeværelse. Kanskje det vil gjøre at selve mobbingen opphører.

Men all den tid enkelte barn har en uvanlig oppførsel i sosiale relasjoner vil de slite med å knytte vennskapsbånd og kan ende opp som ensomme/føle seg mobbet allikevel.

Lærere ønsker ofte å løse dette problemet ved å "parre" de barna som sliter sosialt med de som klarer seg utmerket sosialt. Dette blir ofte en særdeles dårlig match. En ekstrem sammen med en annen ekstrem. Det barnet som sliter vil aldri forstå de sosiale spillereglene, da de er mer kompliserte jo "flinkere" et barn er på den sosiale arenaen.

Det som ofte slo meg som barn og som kanskje er banalt/enkelt var følgende: Når det er tre jenter i en klasse som føler de er mobbet - hvorfor skal de tvinges på de som er rimelig populære, i stedet for å oppfordres til og danne sin egen vennegruppe.

[Gjest nordpolen]

Personlig tror jeg at små barn som hele tiden får vurdert sine prestasjoner, enten overdreven ros eller kritikk blir mere sårbare enn andre. Da min eldste sønn var liten var jeg opptatt å følge Jespers Juul teori. Han er nå 9 år. Han er en sterk unge psykisk og veldig lite sårbar. Minsuet med ham er at han ikke er så redd for å gjøre det dårlig heller, han er derfor ikke så opptatt av om han gjør det bra eller dårlig på skolen. Han er allikevel veldig inteligen, er svært nygerrig og liker å lære mye fordi det er gøy og ikke for å preseentere det best mulig. Den andre ungen min på seks år har fått mye skryt gjennom oppveksten og jeg merker at han er mye mere sår og engstelig for og ikke gjøre det bra nok, jeg har ikke vært så flink til å bruke Jesper Juul her. Men han er også en mere pliktoppfyllende type. Så vil man få unger så blir mere psykisk sterke og som ikke er særlig sårbare altså så tror jeg Jesper Juuls teori er å anbefale. På skolen hvor mine barn går er det t mye mobbing på mellomtrinnet, min sønn hverken mobber eller blir mobbet.

Har sikkert mye for seg. Må bare si at sønnen min har fått både ros og ris og er i utgangspunktet sterk. Han ble syk da han var 14 år og da startet mobbingen fordi han var veldig svak i et par år og mye borte fra skolen. Vet egentlig ikke hva som kunne gjøres da annet enn at læreren også kunne forstått at det var sykdom som var årsaken til mobbingen og ikke et "særtrekk" han i utgangspunktet hadde? Han har tålt drittslenging (som alle mere eller mindre får) både før og etter sykdommen.

[....AV]

Det er aldri den som mobber sin skyld, men de som mobber.

At man er sårbar eller overreagerer er jo heller en grunn til å trå varsomt enn å berøre de såre punktene. Det er i hvertfall det jeg prøver å lære mine barn.

Men det er klart, hvis barnet har en "triggerfaktor" som det er mulig å gjøre noe med, f.eks. at man lett tyr til tårene eller eksploderer i sinne, vil det jo være gunstig å jobbe med å endre denne siden av barnet.

[Gjest nordpolen]

Det er en veldig komplisert problemstilling. Selvfølgelig skal vi lære barna våre å godta alle typer mennesker - i alle fall tåle deres tilstedeværelse. Kanskje det vil gjøre at selve mobbingen opphører.

Men all den tid enkelte barn har en uvanlig oppførsel i sosiale relasjoner vil de slite med å knytte vennskapsbånd og kan ende opp som ensomme/føle seg mobbet allikevel.

Lærere ønsker ofte å løse dette problemet ved å "parre" de barna som sliter sosialt med de som klarer seg utmerket sosialt. Dette blir ofte en særdeles dårlig match. En ekstrem sammen med en annen ekstrem. Det barnet som sliter vil aldri forstå de sosiale spillereglene, da de er mer kompliserte jo "flinkere" et barn er på den sosiale arenaen.

Det som ofte slo meg som barn og som kanskje er banalt/enkelt var følgende: Når det er tre jenter i en klasse som føler de er mobbet - hvorfor skal de tvinges på de som er rimelig populære, i stedet for å oppfordres til og danne sin egen vennegruppe.

Min sønns situasjon var vel litt spesiell. Les mitt svar til "erres."

Er helt enig med deg på et mere generellt grunnlag. Man skal ikke tvinge barn som ikke passer sammen til å være sammen.

[Gjest Kahloli]

Jeg ble selv litt mobbet på skolen, og det hadde med mitt utseende å gjøre først og fremst. Og min familie.

Det er ofte utseendet som blir mobbet, og det kan jo ikke barnet noe for.

Jeg har ingen sympati for mobbere, og jeg prøver å forstå hvordan barn (og voksne) kan oppføre seg sånn, men jeg har vanskeligheter for å fatte det.

Jeg tror noen foreldre er redde for at barna deres skal bli mobbeofre, og ikke lærer dem om empati og forståelse for andres følelsesliv, slik at dem ikke blir "svake" (eller bare lite pedagogiske foreldre overhodet)

Resultatet blir da at de blir mobbere.

Bare spekulasjon dette da, men jeg mener i alle fall at mobbeofferet aldri har skylden ( med mindre det er en mobber selv, det forekommer jo....).

Selfølgelig kan foreldre gjøre noe for å forhindre at barnet er spesielt- men igjen, jeg setter pris på mangfold, jeg liker mennesker som ikke er helt A4, og det er synd at ikke samfunnet og skolen skal ha rom for alle typer personligheter!

[Gjest nordpolen]

Jeg ble selv litt mobbet på skolen, og det hadde med mitt utseende å gjøre først og fremst. Og min familie.

Det er ofte utseendet som blir mobbet, og det kan jo ikke barnet noe for.

Jeg har ingen sympati for mobbere, og jeg prøver å forstå hvordan barn (og voksne) kan oppføre seg sånn, men jeg har vanskeligheter for å fatte det.

Jeg tror noen foreldre er redde for at barna deres skal bli mobbeofre, og ikke lærer dem om empati og forståelse for andres følelsesliv, slik at dem ikke blir "svake" (eller bare lite pedagogiske foreldre overhodet)

Resultatet blir da at de blir mobbere.

Bare spekulasjon dette da, men jeg mener i alle fall at mobbeofferet aldri har skylden ( med mindre det er en mobber selv, det forekommer jo....).

Selfølgelig kan foreldre gjøre noe for å forhindre at barnet er spesielt- men igjen, jeg setter pris på mangfold, jeg liker mennesker som ikke er helt A4, og det er synd at ikke samfunnet og skolen skal ha rom for alle typer personligheter!

Enig med deg i at vi må være glad for at det finnes forskjellige mennesketyper, utseende, kulturer og væremåter. Dette beriker samfunnet vårt.

Tror også veldig mange har opplevd mobbing på kroppen i oppveksten og kommet seg styrket ut av det. Man -kan- jo bli sterkere av litt motgang også.

Det har veldig mye å si hvordan man griper tak i situasjonene som oppstår og hva man lærer ut av dette. Men et barn er jo ganske sårbart og har ikke de samme mulighetene som en voksen har til å komme seg unna mobberne. Mange vil jo også holde dette skjult så lenge som mulig fordi de skammer seg, eller de er redd foreldrene får flere bekymringer enn de allerede har.

[frosken]

Trenger det egentlig å være motsetning mellom de standpunktene læreren fremmer? At mobbing er en uting (og noe skolen har ansvar for å forsøke å forhindre), men at det av og til også kan være fornuftig å se på om det er noe man kan gjøre for å hjelpe den som blir utsatt for mobbing mindre sårbar?

Noen unger lar kjipe kommentarer prelle litt av på seg, mens andre er mer ertbare. Det å ikke ta seg nær av enhver kjip kommentar, tror jeg er en styrke - og det er noe som kan læres.

Forøvrig tenker jeg at det er viktig å skille mellom systematisk mobbing og de mer ubetenksomme og ikke så hyggelige kommentarer som de fleste vil oppleve å bli utsatt for fra tid til annen. Sysematisk mobbing av enkeltelever må skolen ta ansvar for, og det nytter ikke å årsaksforklare det med at eleven selv er årsak til det. Skoler som ikke klarer å forhindre systematisk mobbing over tid, har et problem som ledelsen bør ta ansvar for. De lite hyggelige kommentarene som de fleste elever fra tid til annen vil oppleve, tror jeg det er en fordel å ikke lage for mye styr rundt. Der har jeg tro på bevisstgjøring av den enkelte unge om det å ikke gjøre seg selv ertbar. Ved å avfeie lite passende kommentarer i stedet for å ta seg nær av dem, blir man bedre rustet for fremtiden.

[Gjest Maniana]

Jeg liker virkelig ikke måten skolene håndterer mobbing på,din sønn har rett til å være i fred!

[Gjest balansekunstneren]

Det er ikke din sønns skyld, men skoleverdenen er grusom. Man blir fortalt som skoleelev at man bare skal ta igjen, men hvor lett er det å ta igjen når man sitter med en stor klump i halsen?

jeg tror uansett at det beste du som foreldrer kan gjøre er å bygge opp selvtilitten hans. Finn det han er flink til, meld han på aktiviteter utenom skolen, sørg for at han har venner, om de så er utenfor skolen. Gi han alt mulig positivt Feedback som du kan gi.