nå tør jeg

[emelinemor]

tror jeg............

takker dere for svar tidligere og det får meg se i et annet lys

imorgen er det tlf og hjelpsøking

vi diskuterte i dag han vil kun sitte inne på pc, jeg ville ut sammen med ungene,endte med han mener jeg maser og bestemmer over han

kort fortalt, dreide han samtale emne inn på andre mennesker som ikke hadde med saken å¨gjøre

jeg ble nok litt frekk og sa stakkars mann som er så misunnelig på alle andre, endte med ha rev av en stor hårball av hodet mitt og kløp i kinnet så det ble noen kraftige kloremerker

og han fortsatt diskusjonen,om mine psykiske problemer jeg har,at jeg tror jeg gjør så mye,men gjør ingenting,at jeg er idiot, stygg osv

så snakket han om en jøde,om drittlover i dette dritt landet og at lover betyr ingenting for han

at han skal kjempe for barna og at de ikke kan bo her med min mentalitet osv

og han nekter flytte "døden før" sa han bare

og han han gjør det han er kompetent til å gjøre og driter i lover og regler (innvandrere bryr seg jo ikke,hvorfor skal han,sa han)

og 17mai kommer han ikke bli med feire med ungen pga den dagen forsvinner snart og han stod ikke for den dagen og at det kun kommer til være militærparade fremover om noen år

og svenskene har ikke nasjonaldag de har bare en drikk deg dritas dag (ja han sa mye som for meg ikke har logikk)

men...jeg kan ikke sitte vente på neste gang

jeg vet han legger godviljen til nå...men denne gang nytter det ikke

vi må få hjelp,og er det jeg som har problemer som han mener jeg har, ja da håper jeg for gudsskyld at noen hjelper meg bli normal

legger til at stormfront,vigrid,og debatter i nettavis ang rasime osv er de sidene han tilbringer mest på) Kan det ha innvirkning på at han har endret adferd og tankegang de siste årene,at han leser for mye på disse sidene???)

nå gjenstår det å se om det er håp for oss?(ønsker jo at barna skal få bo med mor og far men under normale forhold)

(men alikevel ulmer alt han sier om meg i hodet,at jeg mister barna,at jeg er psyk og at det er meg det er noe galt med

(men uansett om det er,fortjener ungene bedre,og jeg er villig til å få hjelp om det er det som er saken

[jubalong70]

Han drar av store hårballer og klorer deg på kinnet???

Du drar!!!

[mariaflyfly]

Tror det var Atene som her inne ga deg råd om å kontakte et krisesenter en gang. Hør på henne. Hun har vært ute en vinternatt før og veit hva hun snakker om.

I tillegg er det en svært god idé å skaffe seg en ryddig advokat. Tro meg. Hvis du sender meg en mail på [email protected] kan jeg anbefale deg en svært flink en.

Planlegg ting før du gjør noe drastisk. Jeg er ingen psykolog, men mannen din høres skikkelig, skikkelig ustabil ut.

[Gjest Vært der selv...]

Han drar av store hårballer og klorer deg på kinnet???

Du drar!!!

Dette er jo helt horribelt. Du må bare reise fra denne mannen med en eneste gang. Hva blir det neste han kommer til å gjøre? Oppsøk et krisesenter, der kan du bo intill du får orden i ting. Få også noen til å bekrefte skadene på kroppen din, slik at du har bevis! Du bør slå fra deg tankene på at du vil fortsette dette forholdet. Når det først er kommet så langt at han tar i bruk vold, er løpet kjørt, da vil det bare bli verre. Det vet jeg, for jeg har selv vært der. Du har også tre barn å tenke på. De skal slippe å se at pappa slår mamma. Tenk på hva det gjør med et lite barnesinn. Nei, kom deg vekk, og det så fort som mulig.

[Gjest Vært der selv...]

Dette er jo helt horribelt. Du må bare reise fra denne mannen med en eneste gang. Hva blir det neste han kommer til å gjøre? Oppsøk et krisesenter, der kan du bo intill du får orden i ting. Få også noen til å bekrefte skadene på kroppen din, slik at du har bevis! Du bør slå fra deg tankene på at du vil fortsette dette forholdet. Når det først er kommet så langt at han tar i bruk vold, er løpet kjørt, da vil det bare bli verre. Det vet jeg, for jeg har selv vært der. Du har også tre barn å tenke på. De skal slippe å se at pappa slår mamma. Tenk på hva det gjør med et lite barnesinn. Nei, kom deg vekk, og det så fort som mulig.

Beklager. Dette skulle være til trådstarter.

[Lotte :o)]

Du må komme deg vekk fra denne mannen. Han er ikke på stasjon. Hør på mariaflyflys råd.

[Gjest Niccola]

Kom deg bort før han skader deg igjen, og enda verre - barna deres.

[Nikki]

Kom deg vekk - det er mye hjelp å få. Hverken du eller barna har godt av å bli i et forhold som er slik du beskriver.

Du har fått gode råd av andre om hva du skal gjøre. Dersom du ikke har familie som kan hjelpe deg, så er det å dra på krisesenter en god ide. Du må komme deg vekk for å klare å se dette fra utsida.Ta også kontakt med advokat så fort du kan, slik at du får hjelp til de juridiske sidene av saken.

Lykke til!

[eliene]

Beklager. Dette skulle være til trådstarter.

Du må komme deg vekk...snarest mulig. Du kan da ikke bo sammen med en som mishandler deg. Få noen til å hjelpe deg og kom deg vekk. Denne mannen er tydeligvis psykisk syk...hva blir det neste? Du må vekk....

[PieLill]

Kom deg vekk - det er mye hjelp å få. Hverken du eller barna har godt av å bli i et forhold som er slik du beskriver.

Du har fått gode råd av andre om hva du skal gjøre. Dersom du ikke har familie som kan hjelpe deg, så er det å dra på krisesenter en god ide. Du må komme deg vekk for å klare å se dette fra utsida.Ta også kontakt med advokat så fort du kan, slik at du får hjelp til de juridiske sidene av saken.

Lykke til!

Det er flere alarmklokker som ringer her.

Den første er alt sprøytet han klarer å lire ut av seg og alle de sygge og usaklige beskyldningene han retter mot deg.

Den andre er at han er voldelig mot deg.

Den tredje og kanskje den viktigste, selv om den kan være vanskelig å høre.

Etter denne komplett absurde adferden fra hans side ser du ut til å være villig til å kjøpe inn på hans påstand om at det er deg det er noe galt med. Om du ikke var ironisk (?) betyr det at du allerede har latt strikken bli tøyd alt for langt og at du har mistet mye følelsen og forståelsen av hva som er sunt og normalt. Mye selvrespekt, selvfølelse og selvtillit har gått fløyten hos deg.

Den sunne og normale reaksjonen ville vært en inderlig avsky for hans oppførsel og holdninger og et mårettet raseri som ville fått slutt på galskapen i en fei.

Jeg er en stor tilhenger av å gjøre sitt ytterste for å berge samliv, særlig når det er barn inne i bildet. Men jeg er minst like opptatt av at rent destruktive forhold som ikke kan repareres, skal ende jo før jo heller.

Om du skal ha hjelp til å berge dette samlivet, betyr det at du må hjelpes til å bli en bedre slave og dørmatte. Forhold der den ene parten ikke er i nærheten av det nødvendige minstemålet av respekt, kan aldri bli bra. Men de kan bli en førsteklasses tur til sentrum av Helvete.

Hør på rådene du har fått. Skaff deg en advokat du _vet_ er dyktig. Kontakt politi og krisesenter. Legg en solid plan. Og få deg og barna langt vekk fra ham.

mvh

[PieLill]

Kom deg vekk - det er mye hjelp å få. Hverken du eller barna har godt av å bli i et forhold som er slik du beskriver.

Du har fått gode råd av andre om hva du skal gjøre. Dersom du ikke har familie som kan hjelpe deg, så er det å dra på krisesenter en god ide. Du må komme deg vekk for å klare å se dette fra utsida.Ta også kontakt med advokat så fort du kan, slik at du får hjelp til de juridiske sidene av saken.

Lykke til!

Skulle vært et hakk lengre opp det innlegget.

mvh

[tannia]

Du må lage deg en fluktplan. Vent til han er ute av huset og pakk så han ikke merker det. Jeg tror denne mannen din kan bli meget farlig om du forteller han at du tenker på å ta med deg barna og flytte ifra han.

Når du så vet du er alene, ring krisesenteret og be om hjelp. Fortell alt som har skjedd og at de må hjelpe deg. Da må du ikke nøle med å ta med deg barna og dra dit. Jeg "kjenner luse litt på gangen" her, har opplevd noe lignende. IKKE si du skal flytte, du må rømme!!

Lykke til!

[emelinemor]

Jeg har søkt på nett og funnet klart tlf nr til familievernkontoret,og ringer dit i morgen når han er på jobb.Så får jeg ta veien fra der,regner med de vet hva som må til og kan bistå med hjelp og veiledning

vi må jo på mekling vet jeg men vet ikke når vi må det (han kommer til å gå for full omsorg av barna)

(han har sin egen teori om hva jeg kommer til å dra inn i huset om han flytter,han sa hvis jeg ikke visste det selv,kjente ikke jeg meg selv godt nok)

så håper jeg at fagfolk vi kommer til å snakke med kan se gjennom mannen min,eller om han legger frem en god sak for seg selv eller om de gjennomskuer han??

jeg har foreldre som kommer til å hjelpe,og de vet hvordan han er og ha sett hvordan han er

jeg håper barna kan bo her i huset hvor de trives og har vennene sine rundt her (gjelder bare å finne en måte kjøpe han ut på) (huset er mitt barndomshjem,så jeg håper vi kan etablere en god fam med meg og ungene alene her)

huset vi bor i er mitt,kjøte står på meg,men jeg må betale han ut,det har vi samboerkontrakt på.

jeg er sliten nå psykisk og fysisk,og selvtilliten er ikke veldig høy. men jeg skjønner jo såpass at dette ikke fungerer,selv om mannen min mener at det bare er for meg å oppføre meg så er problemet løst

takker for all hjelp,det har vært nyttig for meg, så håper jeg det er en god advokat her på vestlandet som kan hjelpe om jeg må ha det

[eliene]

Jeg har søkt på nett og funnet klart tlf nr til familievernkontoret,og ringer dit i morgen når han er på jobb.Så får jeg ta veien fra der,regner med de vet hva som må til og kan bistå med hjelp og veiledning

vi må jo på mekling vet jeg men vet ikke når vi må det (han kommer til å gå for full omsorg av barna)

(han har sin egen teori om hva jeg kommer til å dra inn i huset om han flytter,han sa hvis jeg ikke visste det selv,kjente ikke jeg meg selv godt nok)

så håper jeg at fagfolk vi kommer til å snakke med kan se gjennom mannen min,eller om han legger frem en god sak for seg selv eller om de gjennomskuer han??

jeg har foreldre som kommer til å hjelpe,og de vet hvordan han er og ha sett hvordan han er

jeg håper barna kan bo her i huset hvor de trives og har vennene sine rundt her (gjelder bare å finne en måte kjøpe han ut på) (huset er mitt barndomshjem,så jeg håper vi kan etablere en god fam med meg og ungene alene her)

huset vi bor i er mitt,kjøte står på meg,men jeg må betale han ut,det har vi samboerkontrakt på.

jeg er sliten nå psykisk og fysisk,og selvtilliten er ikke veldig høy. men jeg skjønner jo såpass at dette ikke fungerer,selv om mannen min mener at det bare er for meg å oppføre meg så er problemet løst

takker for all hjelp,det har vært nyttig for meg, så håper jeg det er en god advokat her på vestlandet som kan hjelpe om jeg må ha det

Bruk foreldrene dine.. de er viktige nå. Kom deg vekk...bruk vett...ingen fortjener dette . Det blir bare verre...aldri bedre..... Tenk på baran...og deg selv... flytt

[eliene]

Du må lage deg en fluktplan. Vent til han er ute av huset og pakk så han ikke merker det. Jeg tror denne mannen din kan bli meget farlig om du forteller han at du tenker på å ta med deg barna og flytte ifra han.

Når du så vet du er alene, ring krisesenteret og be om hjelp. Fortell alt som har skjedd og at de må hjelpe deg. Da må du ikke nøle med å ta med deg barna og dra dit. Jeg "kjenner luse litt på gangen" her, har opplevd noe lignende. IKKE si du skal flytte, du må rømme!!

Lykke til!

Kom deg avgårde................

[Mrs. Wallace]

Jeg har søkt på nett og funnet klart tlf nr til familievernkontoret,og ringer dit i morgen når han er på jobb.Så får jeg ta veien fra der,regner med de vet hva som må til og kan bistå med hjelp og veiledning

vi må jo på mekling vet jeg men vet ikke når vi må det (han kommer til å gå for full omsorg av barna)

(han har sin egen teori om hva jeg kommer til å dra inn i huset om han flytter,han sa hvis jeg ikke visste det selv,kjente ikke jeg meg selv godt nok)

så håper jeg at fagfolk vi kommer til å snakke med kan se gjennom mannen min,eller om han legger frem en god sak for seg selv eller om de gjennomskuer han??

jeg har foreldre som kommer til å hjelpe,og de vet hvordan han er og ha sett hvordan han er

jeg håper barna kan bo her i huset hvor de trives og har vennene sine rundt her (gjelder bare å finne en måte kjøpe han ut på) (huset er mitt barndomshjem,så jeg håper vi kan etablere en god fam med meg og ungene alene her)

huset vi bor i er mitt,kjøte står på meg,men jeg må betale han ut,det har vi samboerkontrakt på.

jeg er sliten nå psykisk og fysisk,og selvtilliten er ikke veldig høy. men jeg skjønner jo såpass at dette ikke fungerer,selv om mannen min mener at det bare er for meg å oppføre meg så er problemet løst

takker for all hjelp,det har vært nyttig for meg, så håper jeg det er en god advokat her på vestlandet som kan hjelpe om jeg må ha det

Kjære deg, jeg sier som de andre her: Kom deg vekk!

IKKE gå inn i noen diskusjoner med ham, det nytter ikke uansett - han vil i beste fall vrenge på alt og så tvil hos deg, i verste fall være voldelig i tillegg.

Allier deg med flere mennesker du er trygg på, og fortell dem hva som har skjedd og skjer. Foreldrene dine, krisesenter, en god advokat, venninnne.

Lag en liste over ting han har gjort mot deg og sagt til deg, og over atferd/utsagn du misliker/blir redd for/stusser på. Hvis du blir i tvil om du bør gå tilbake til ham eller om du overdriver, tar du fram lista og leser den igjen. Snakk med de du stoler på.

Det er IKKE normalt eller akseptabelt at han lugger deg.

Det er IKKE normalt eller akseptabelt at han klorer deg.

Det er IKKE normalt eller akseptabelt at han kaller deg stygge ting, som f.eks at du er dum og idiot.

Det er ET STORT FARESIGNAL når han skyver all skyld over på deg og andre mennesker, tilbringer all tid på sånne nettsider, og snakker om at lover ikke betyr noe for ham.

Jeg håper du kommer deg ut og får hjelp til å håndtere dette så snart som mulig. Lykke til!

[Gjest en annen gang]

Jeg er i en lignende situasjon. Jeg forstår godt at du ikke har så stor selvtillitt. Han har jo ødelagt den med å til stadighet gitt deg navn som f.eks. "dum". hører du det mange nok ganger så tror du jo nesten på det.

Forholdet ditt er ødeleggende for deg, og dermed også for dine barn. Kom deg unna.

Det er ikke slik at kjærlighetsforhold skal være.

Jeg er separert på 7 mnd nå, og har det mye bedre selv om jeg synes det er slitsomt å være alene med to skolebarn. Det kan også føles ensomt. Pass på å få avlastning innimellom, gjør noe hyggelig sammen med venner og kolleger. søk hjelp der du kan.

Jeg hadde store forventninger til familievernkontoret, men synes ikke de var til så stor hjelp som jeg trodde. Det tok også svært lang tid å få time der, flere uker, faktisk. Ikke vent på det. Send inn separasjonapapiret så fort som mulig. Og selv om han ikke vil skrive under, så send det inn. Det står ikke på det, ingen skal tvinges til å være gift (hvis du er gift da, husker ikke om du er samboer eller hva) fordi den ene ikke vil samarbeide. Hvis han ikke vil flytte ut har du jo et problem, i så fall må du gjøre det. det er jo litt leit siden det er ditt barndomshjem.

Har du tatt bilde av skadene han har påført deg? Det kan være en ide hvis han er av det slaget som skal bråke om å få ungene full tid. Da har du et bevis på at han ikke er helt tilregnelig.

Jeg ønsker deg lykke til. Ikke gi opp, du klarer det!

[mariaflyfly]

Jeg er i en lignende situasjon. Jeg forstår godt at du ikke har så stor selvtillitt. Han har jo ødelagt den med å til stadighet gitt deg navn som f.eks. "dum". hører du det mange nok ganger så tror du jo nesten på det.

Forholdet ditt er ødeleggende for deg, og dermed også for dine barn. Kom deg unna.

Det er ikke slik at kjærlighetsforhold skal være.

Jeg er separert på 7 mnd nå, og har det mye bedre selv om jeg synes det er slitsomt å være alene med to skolebarn. Det kan også føles ensomt. Pass på å få avlastning innimellom, gjør noe hyggelig sammen med venner og kolleger. søk hjelp der du kan.

Jeg hadde store forventninger til familievernkontoret, men synes ikke de var til så stor hjelp som jeg trodde. Det tok også svært lang tid å få time der, flere uker, faktisk. Ikke vent på det. Send inn separasjonapapiret så fort som mulig. Og selv om han ikke vil skrive under, så send det inn. Det står ikke på det, ingen skal tvinges til å være gift (hvis du er gift da, husker ikke om du er samboer eller hva) fordi den ene ikke vil samarbeide. Hvis han ikke vil flytte ut har du jo et problem, i så fall må du gjøre det. det er jo litt leit siden det er ditt barndomshjem.

Har du tatt bilde av skadene han har påført deg? Det kan være en ide hvis han er av det slaget som skal bråke om å få ungene full tid. Da har du et bevis på at han ikke er helt tilregnelig.

Jeg ønsker deg lykke til. Ikke gi opp, du klarer det!

Jeg må bare kommentere på det du sier ang familievernkontoret. Jeg hadde også stor tiltro til dem i utgangspunktet, men ble møtt med en inkompetanse av en annen verden i meklingssituasjonen, noe som gjorde situasjonen mye verre enn den hadde trengt å bli.

Så jeg vil også si at det ikke er vits i å ha for høye forventninger til hva et familiekontor kan utrette i en allerede vanskelig situasjon.

[Snikkersen]

Jeg må bare kommentere på det du sier ang familievernkontoret. Jeg hadde også stor tiltro til dem i utgangspunktet, men ble møtt med en inkompetanse av en annen verden i meklingssituasjonen, noe som gjorde situasjonen mye verre enn den hadde trengt å bli.

Så jeg vil også si at det ikke er vits i å ha for høye forventninger til hva et familiekontor kan utrette i en allerede vanskelig situasjon.

Det er også min erfaring. Ok, de hørte på hva jeg hadde å si, men der stoppet også det. De kom ikke med noe praktisk hjelp, og jeg var veldig sårbar da jeg var der. En gang hadde de også rotet bort timebestillingen min. Da vi var der begge to følte min eks at teateuten var helt mot han, og han gikk i sinne. vi kom ingen vei med å få avtalt samvær med barna, og derfor har vi nå etter 7 mnd ingen samværsavtale. Måtte vente over to mnd på time.

Vi har vært gjennom familierådgiving også, før det ble et brudd, for å se om vi kunne komme på rett kjøl. Men terapeuten vi hadde da satt bare å snakket i bilder og mente at vi måtte finne på noe sammen (av typen skaff barnevakt og gå på kino). akkurat som om vi ikke hadde forsøkt det. Problemene vi hadde stakk mye dypere enn at vi trengte å gå på kino!

håper trådstarter her er heldigere enn meg.