finnes det private foretak??

[Gjest MedicNerd, som er lei og opprådd]

Jeg føler det glipper skikkelig for meg nå. Ustabilitet rundt meg... Jeg har hatt episoder med stygg selvskading fordi jeg har følt meg helt desperat uten tilgang på noe hjelp. Det skal sies at jeg ikke har kutta fordi jeg har ønsket å bruke dette som pressmiddel eller skrik på oppmerksomhet. Det har vært litt rot for meg med Efexor, men nå er jeg satt på økt dose med blodtrykksenkende (32 mg Atacand). Men Efexor bruker tid på å gi effekt. Jeg føler meg veldig utrygg nåå med alle mine destruktive tanker og dessverre tidvis handlinger... Det jeg føler at jeg trenger nå er stabilitet, gode hender å holde i, ro... Selvsagt prøver jeg å aktivisere meg med fysiske eller andre inntrykk i min fortsatt depressive tilværelse. Da jeg for sikkerhets skyld trappet Efexor ned i 75mg pga blodtrykket, ble det fullt tilbakefall på meg. Jeg har vonde fantasier om hvordan jeg forlate verden, jeg har en slagplan... Jeg er destruktiv. Nå har jeg tatt en liten benzo-overdose og irriterer meg over det fordi det ikke er noe vits i å gjøre det. Døgnet mitt havner på hodet, men det begynner gjerne med at jeg ikke får sove om natta og derfor får neoen helt sinnsyke problemer med å stå opp. Og det skal nada til før jeg blir helt kjørt. Lørdag var jeg på konsert i Spektrum, to av favorittene mine opptrådte. Men jeg husker mest at jeg bare ble fryktelig sliten etterpå - sov fra ett- halv to i natt i ett strekk til den var 17.00. Fikk mildt sagt sjokk da jeg sjekka klokka. Jeg har ært trøtt siden, men disse destruktife tankene mine går meg til hodet nå. Jeg har mine skanser. Steder jeg kan ringe, men det er heller ikke alltid hverden det eller å skrive ned lister over ringvirkninger ved selvskading hjelper meg. Jeg har dessuten ikke rotet med overdoser ennå. Sitter her og venter på symptomer. Ikke tatt så mye da..

Men spørsmålet mitt: Jeg takler lukka på psykehuset svært dårlitg; det finnes ikke noe sted jeg opplever som mer deprimerende. Hadde det enda vært noe privat drevet jeg kunne søkt meg til! Jeg er ikke noe FRP menneske, men noen ganger kommer denne ønsketenkningen... Det er destruktivt, men jeg har fantasier om å ødelegge meg selv så pass at jeg blir liggdende å gji faen i det meste på somatisk... Jeg har vel en ekkel følelse av at de private folkene ikke ville hatt meg inn i min ustabile tistand nå, men jeg takler bare ikke lukka. Jeg liker meg godt på åpen akutt hvor man vises tillit og vet at dersom man gjør seg noe er dert rett over på lukka. Akkurat det synes jeg er fari. Men for å komme inn på psykehuset her må du omtrent ha tatt livet ditt først . Nesten fristende å simulere selvmordsforsøk bare for å få hjelp. Vet med meg selv at det kan være ekstra hardt under opptrapping av en del antidep, men dette er noe av det verste jeg har opplevd på lenge... Jeg kan dessverre min anatomi, og vet hvor jeg kan gå løs... Det er skummelt