Somatiseringslidelse

28. september 2009

Hos forrige psykiater jeg gikk hos var disgnosen somatisert GAD, og siste jeg gikk hos somatiseringslidelse. Er dette det samme, og hvordan er prognosene for å bli frisk av dette. Har slitt i 15 år nå.

28. september 2009

somatiseringslidelse, kronisk og invalidiserende psykosomatisk (somatoform) lidelse (ICD-10 F45.0) kjennetegnet ved kroniske legemlige symptomer fra en rekke organsystemer, uten sikker medisinsk-biologisk forklaring. Skilles fra enkel somatiseringslidelse (F45.1) hvor personen kun presenterer et begrenset antall legemlige symptomer.

Utbredelse

Livstidsprevalens er 0,5–1 %. Seks av ti vil i løpet av et halvt år ha hatt kontakt med helsevesenet.

Årsaker

Familie- og adopsjonsstudier tyder på at lidelsen har et arvemessig grunnlag, men psykososiale forhold er sentrale for symptomutvikling og funksjonssvikt. Tidlig traumatisering (seksuelle overgrep, mishandling) kan føre til en somatiseringslidelse i voksen alder. Omkring én av fem med somatiseringslidelse har begrensede intellektuelle ressurser som disponerer for utvikling av somatiseringslidelse.

Symptomer

Ukarakteristiske symptomer som muskelkramper, menstruasjonsplager, depresjon og hodepine er ofte debutsymptomer. Etter hvert tilkommer en rekke andre symptomer, f.eks. hukommelsestap, svelgevansker, problemer med førlighet, muskel- og skjelettsmerter samt pustevansker. Symptomene er kroniske og variable, og de varierer i styrke fra periode til periode. Pasienten søker lege for ulike plager fra gang til gang. Beroligelse på grunnlag av manglende medisinske funn hjelper ikke. Pasientene er som regel krevende og ber ofte om medikamentell eller kirurgisk hjelp for sine symptomer. Noen kan også bli utsatt for gjentatte kirurgiske inngrep uten at det medfører bedring, men derimot øker risiko for komplikasjoner og etter hvert også iatrogene medisinske problemer (f.eks. subileus sekundært til operasjonsinduserte adheranser).

Diagnose

Intet symptom er i seg selv diagnostisk. Det karakteristiske er de multiple symptomene som legen ikke finner en entydig biologisk sykdomsforklaring til. Samtidige psykiatriske tilleggsproblemer er vanlig, spesielt personlighetsforstyrrelser, depresjoner og angstlidelser. Overforbruk, eventuelt misbruk, av medikamenter (spesielt såkalte B-preparater av typen benzodiazepiner og smertestillende medikamenter) er hyppig.

Behandlingen

Behandlingen tar primært sikte på å endre pasientens symptomfokuserte atferd. Faste, regelmessige legetimer uavhengig av symptomnivået til enhver tid er sentralt. Bearbeiding av eventuelle traumer og psykososial støtte kan være nødvendig. Hvis det foreligger samtidige veldefinerte psykiatriske lidelser, f.eks. depresjon, behandles disse lidelsene på vanlig måte, dvs. slik de behandles når de ikke inngår som del av en somatiseringslidelse. Enkelte med normale intellektuelle ressurser kan dra nytte av spesifikk psykoterapi (kognitiv atferdsterapi).

Prognose

Hos de fleste vedvarer kroniske uforklarlige legemlige symptomer med periodevis funksjonssvikt. Der det foreligger samtidig personlighetsforstyrrelse og overforbruk av analgetika og angstdempende medikamenter, er funksjonssvikten størst, og de fleste av disse pasientene utvikler varig ervervsmessig uførhet.

Dette var det jeg fant om somatiseringslidelse på store norske leksikon. Jeg fant ikke noe om somatisert GAD. Virket litt pessimistisk dette, men det finnes sikkert unntakt.

28. september 2009

somatiseringslidelse, kronisk og invalidiserende psykosomatisk (somatoform) lidelse (ICD-10 F45.0) kjennetegnet ved kroniske legemlige symptomer fra en rekke organsystemer, uten sikker medisinsk-biologisk forklaring. Skilles fra enkel somatiseringslidelse (F45.1) hvor personen kun presenterer et begrenset antall legemlige symptomer.

Utbredelse
Livstidsprevalens er 0,5–1 %. Seks av ti vil i løpet av et halvt år ha hatt kontakt med helsevesenet.

Årsaker
Familie- og adopsjonsstudier tyder på at lidelsen har et arvemessig grunnlag, men psykososiale forhold er sentrale for symptomutvikling og funksjonssvikt. Tidlig traumatisering (seksuelle overgrep, mishandling) kan føre til en somatiseringslidelse i voksen alder. Omkring én av fem med somatiseringslidelse har begrensede intellektuelle ressurser som disponerer for utvikling av somatiseringslidelse.

Symptomer
Ukarakteristiske symptomer som muskelkramper, menstruasjonsplager, depresjon og hodepine er ofte debutsymptomer. Etter hvert tilkommer en rekke andre symptomer, f.eks. hukommelsestap, svelgevansker, problemer med førlighet, muskel- og skjelettsmerter samt pustevansker. Symptomene er kroniske og variable, og de varierer i styrke fra periode til periode. Pasienten søker lege for ulike plager fra gang til gang. Beroligelse på grunnlag av manglende medisinske funn hjelper ikke. Pasientene er som regel krevende og ber ofte om medikamentell eller kirurgisk hjelp for sine symptomer. Noen kan også bli utsatt for gjentatte kirurgiske inngrep uten at det medfører bedring, men derimot øker risiko for komplikasjoner og etter hvert også iatrogene medisinske problemer (f.eks. subileus sekundært til operasjonsinduserte adheranser).

Diagnose
Intet symptom er i seg selv diagnostisk. Det karakteristiske er de multiple symptomene som legen ikke finner en entydig biologisk sykdomsforklaring til. Samtidige psykiatriske tilleggsproblemer er vanlig, spesielt personlighetsforstyrrelser, depresjoner og angstlidelser. Overforbruk, eventuelt misbruk, av medikamenter (spesielt såkalte B-preparater av typen benzodiazepiner og smertestillende medikamenter) er hyppig.

Behandlingen
Behandlingen tar primært sikte på å endre pasientens symptomfokuserte atferd. Faste, regelmessige legetimer uavhengig av symptomnivået til enhver tid er sentralt. Bearbeiding av eventuelle traumer og psykososial støtte kan være nødvendig. Hvis det foreligger samtidige veldefinerte psykiatriske lidelser, f.eks. depresjon, behandles disse lidelsene på vanlig måte, dvs. slik de behandles når de ikke inngår som del av en somatiseringslidelse. Enkelte med normale intellektuelle ressurser kan dra nytte av spesifikk psykoterapi (kognitiv atferdsterapi).

Prognose
Hos de fleste vedvarer kroniske uforklarlige legemlige symptomer med periodevis funksjonssvikt. Der det foreligger samtidig personlighetsforstyrrelse og overforbruk av analgetika og angstdempende medikamenter, er funksjonssvikten størst, og de fleste av disse pasientene utvikler varig ervervsmessig uførhet.

Dette var det jeg fant om somatiseringslidelse på store norske leksikon. Jeg fant ikke noe om somatisert GAD. Virket litt pessimistisk dette, men det finnes sikkert unntakt.