Gå til innhold

NHD: ang at folk blir svakeligere...


Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

  • Svar 77
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • Kroksleiven

    16

  • Nils Håvard Dahl, psykiater

    5

  • signaturløs

    3

  • laban

    2

Mest aktive i denne tråden

Nei, ADHD var vel ikke funnet opp for 40 år siden?

Sant. Det er noe legemiddelindustrien har funnet opp for å tjene penger. ADHD er et symptom for hvordan samfunnet har utviklet seg. Legemiddelindustrien godter seg over dagens samfunn. Det er enorme summer å tjene på hvordan samfunnet har blitt.

Gjest Megler Smekk

det må være stress for det er tidspress å ned skjæringer overallt og enorm konkuranse over å ha det flotteste hjem, følge mote etc for å få være en del av samfunnet!!!??

Man må ikke ha et "flott" hjem og følge siste mote. Man kan selv velge noe annet, hvis man ønsker.

Gjest Nickløsheletia

Så du mener altså at i samfunn hvor familiene lever tettere og tar mer direkte ansvar for hverandre, så vil det være færre psykoser?

Jeg trodde psykoser var en genetisk sykdom som kom uansett hvis en hadde denne sykdommen, at ikke ytre faktorer spilte så mye inn - men dette har jeg ingen greie på. Det er jo veldig interessant dersom det stemmer at det er færre psykoser i u-land. Vet du dette, eller tror du det?

''Det er jo veldig interessant dersom det stemmer at det er færre psykoser i u-land''

NHD, sa jo nettopp at dette ikke stemte. Det er ikke færre psykoser i uland.

Annonse

Du trenger ikke å se på forskjellene mellom klasser. Du kan ta hver enkelt klasse for seg og sammenligne innen klassen før og nå.

Akademikerne burde på alle måter ha det bedre nå enn før, men de er langt mer sykemeldte, uføre og har høyere bruk av helsetjenester enn for noen tiår siden.

Middelklassen burde på alle måter ha det bedre nå enn før, men de er langt mer sykemeldte, uføre og har høyere bruk av helsetjenester enn for noen tiår siden.

Arbeiderklassen burde på alle måter ha det bedre nå enn før, men de er langt mer sykemeldte, uføre og har høyere bruk av helsetjenester enn for noen tiår siden.

Arbeidslivet ble iallefall for tøft for meg. Jeg presset meg alt for lenge for å holde det gående. Nå går jeg på 50% uførestønad, men med mye vilje og god hjelp fungerer jeg nå bra i 50% jobb. Det er vondt å lese at vi tar for lett på det.

Vi har det på mange måter bedre enn før hvis du ser på arbeidstid og

andre goder, men likevel har vi et mye mer psykisk press i dag.

Er du i salgsbransjen har du et salgspress der ingenting blir bra nok.

Jobber du i eldreomsorg har du knapt nok tid til det aller nødvendigste, og føler aldri du får gjort en bra nok jobb. Er du litt redusert en dag og likevel presser deg på jobb, vil kollega irritere seg over deg for du ikke fungerer helt topp. Arbeidsbelastningen er mange plasser så stor at det fungere dårlig hvis noen er redusert. Derfor tror jeg mange heller holder seg hjemme når de ikke er helt i form, selv om de kunne gjort litt.

Det snakkes mye om IA bedrifter, men i praksis så fungerer det ikke alltid så godt. Det meste fungerer best i teorien.

Dette er litt interesant. Leste her om dagen at det er vi kvinner som har blitt sykere og har høyst sykefravær.

Tror du det er slik at kvinner har blitt svakeligere?

Akkurat det oppslaget var veldig misvisende. Det viste seg at det bare handlet om langtidsfravær, sykevær over 16 dager sammenhengende eller hva det var. Dette handler nesten aldri om "vanlig" fravær, men om de som er i ferd med å forlate arbeidslivet og gå over på trygd. Det var derfor økningen var så voldsom.

Det beviser vel først og fremst at kvinner har jobber de ikke orker hele livet, f.eks. i pleiesektoren, og at diagnosene deres (som muskel- og skjelettlidelser) ikke anerkjennes uten lang saksbehandling. En mannlig alkis på 62 finnes det en diagnose for som ser pen ut i systemet, en kvinnlig hjelpepleier med ødelagt rygg skal i tillegg henges ut som en kjønnsgreie.

Oppslaget fikk det til å se ut som om kvinner har masse småskulkfravær for å vaske huset foran barnebursdager, slikt korttidsfravær er ikke med på den statistikken det gjaldt i det hele tatt.

Dette er litt interesant. Leste her om dagen at det er vi kvinner som har blitt sykere og har høyst sykefravær.

Tror du det er slik at kvinner har blitt svakeligere?

Akkurat det oppslaget var veldig misvisende. Det viste seg at det bare handlet om langtidsfravær, sykevær over 16 dager sammenhengende eller hva det var. Dette handler nesten aldri om "vanlig" fravær, men om de som er i ferd med å forlate arbeidslivet og gå over på trygd. Det var derfor økningen var så voldsom.

Det beviser vel først og fremst at kvinner har jobber de ikke orker hele livet, f.eks. i pleiesektoren, og at diagnosene deres (som muskel- og skjelettlidelser) ikke anerkjennes uten lang saksbehandling. En mannlig alkis på 62 finnes det en diagnose for som ser pen ut i systemet, en kvinnlig hjelpepleier med ødelagt rygg skal i tillegg henges ut som en kjønnsgreie.

Oppslaget fikk det til å se ut som om kvinner har masse småskulkfravær for å vaske huset foran barnebursdager, slikt korttidsfravær er ikke med på den statistikken det gjaldt i det hele tatt.

Det med mer stress er en myte. Våre foreldre jobbet langt mer, og en langt større andel hadde problemer med helt livsnødvendig økonomi som f.eks mat til barna.

Problemet er at i tillegg til jobb/hus og barn, har man nå masse fritidsaktiviteter, venner, reiser, reiser med jobb, helgeseminarer med jobb, pluss 24 timers tilgjengelighet på mobil og PC.

Vi har så mange valg på alle områder. Jeg tror alle alternativene og valgmulighetene vi har gjør at vi føler vi må rekke så mye mer, og gir stress og følelse av å ikke strekke til.

Jeg tror vi stiller enormt høye krav til oss selv. Vi skal følge opp ungene på alle områder OG ha en karriere OG ha et velstelt hus OG gode måltider, OG bil OG hund OG egne fritidsaktiviteter, vi skal trene og se flotte ut.... det er så mange krav.

Slik var det ikke før. Vi kan egentlig ikke sammenligne, vi levde ikke på 30-tallet og vet ikke hva vi snakker om.

Gjest opp med øynene

Problemet er at i tillegg til jobb/hus og barn, har man nå masse fritidsaktiviteter, venner, reiser, reiser med jobb, helgeseminarer med jobb, pluss 24 timers tilgjengelighet på mobil og PC.

Vi har så mange valg på alle områder. Jeg tror alle alternativene og valgmulighetene vi har gjør at vi føler vi må rekke så mye mer, og gir stress og følelse av å ikke strekke til.

Jeg tror vi stiller enormt høye krav til oss selv. Vi skal følge opp ungene på alle områder OG ha en karriere OG ha et velstelt hus OG gode måltider, OG bil OG hund OG egne fritidsaktiviteter, vi skal trene og se flotte ut.... det er så mange krav.

Slik var det ikke før. Vi kan egentlig ikke sammenligne, vi levde ikke på 30-tallet og vet ikke hva vi snakker om.

Helt enig med deg. Jeg ville veldig gjerne vært ei bondekjærring på 30-tallet enn mor i dagens samfunn. I dag er jo gjerne en bondekjærring ute i full jobb i tillegg til å ha gård, barn og alt stresset som man må -mere eller mindre- være med på i dagens samfunn.

Har du flere unger i skolen er også denne veldig flinke til å "lage" dagen din. Turer utenfor skolen, grupper av barn som skal møtes utenfor skolen så ingen faller utenfor. For ikke å glemme alt som skal skje i desember måned med foreldremøter, juleverksted, juleavsluttninger hvor alle må ha med mat osv, har man flere barn kan man glemme å puste denne måneden. I tillegg alt du skulle gjort hjemme som du aldri rekker.

Annonse

Helt enig med deg. Jeg ville veldig gjerne vært ei bondekjærring på 30-tallet enn mor i dagens samfunn. I dag er jo gjerne en bondekjærring ute i full jobb i tillegg til å ha gård, barn og alt stresset som man må -mere eller mindre- være med på i dagens samfunn.

Har du flere unger i skolen er også denne veldig flinke til å "lage" dagen din. Turer utenfor skolen, grupper av barn som skal møtes utenfor skolen så ingen faller utenfor. For ikke å glemme alt som skal skje i desember måned med foreldremøter, juleverksted, juleavsluttninger hvor alle må ha med mat osv, har man flere barn kan man glemme å puste denne måneden. I tillegg alt du skulle gjort hjemme som du aldri rekker.

Å påstå at stress er en myte er vanvittig arrogant, og jeg synes faktisk ikke en fagperson på DOL skal få lov å være så bombastisk. Jeg ser hvorfor jeg er skeptisk til psykologer, jeg tror faktisk mange av dem har ofte altfor mange problemer selv til å kunne behandle pasienter på en skikkelig måte.

En liten digresjon, men min ærlige mening.

Det med mer stress er en myte. Våre foreldre jobbet langt mer, og en langt større andel hadde problemer med helt livsnødvendig økonomi som f.eks mat til barna.

''Det med mer stress er en myte''

Dette vil jeg kreve at du dokumenterer!

Som psykiater og fagperson på et helsenettsted kan du ikke synse om deg på denne måten!

Gjest Ja, til gjeninnføring av husmora!

Du trenger ikke å se på forskjellene mellom klasser. Du kan ta hver enkelt klasse for seg og sammenligne innen klassen før og nå.

Akademikerne burde på alle måter ha det bedre nå enn før, men de er langt mer sykemeldte, uføre og har høyere bruk av helsetjenester enn for noen tiår siden.

Middelklassen burde på alle måter ha det bedre nå enn før, men de er langt mer sykemeldte, uføre og har høyere bruk av helsetjenester enn for noen tiår siden.

Arbeiderklassen burde på alle måter ha det bedre nå enn før, men de er langt mer sykemeldte, uføre og har høyere bruk av helsetjenester enn for noen tiår siden.

Er nok fordi kvinner i alle samfunnslag i dag blir "tvunget" til å jobbe ute ved siden av alle pliktene på hjemmebane.

Mannen ville også hatt mindre stress om han kunne slippe husarbeid når han kom hjem fra jobb.

Så hvis kvinnene hadde hatt mer valgfrihet til å velge å være hjemme for å ta seg av barn og hjem, tror jeg faktisk mange problemer hadde vært løst.

Det settes for høye krav, nå skal man ha stilige klær, nyere bil, huset skal pusses opp og følge stilen som skiftes veldig ofte osv.. Vi blir psykisk stresset av dette og føler at vi klarer ikke å følge med i tiden og mister troen på oss selv for vi klarer ikke å følge opp.

Helt enig med deg. Og det er ikke lett å se hvor grensen går mellom skapte og ekte behov.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...