NHD: mer om det å bli svakeligere

[florista]

Sitter her og har lest innleggene om "ang at folk bli svakeligere". Og er redd for at jeg ikke er flink nok... at jeg burde ta meg mer sammen og virkelig klare dette livet... at jeg egentlig har det fint, men er for kravstor...

Det virker litt som NHD mener at langt flere burde klare å unngå å gå sykemeldte og bli uføre og jeg er livredd jeg er en av de, bare jeg hadde tatt meg sammen... at jeg får penger av staten som jeg ikke rettsmessig har krav på...

Kort om meg: har vært i psykiatrien og NAV siden jeg var 18 år etter et selvmordsforsøk. Det er snart 10 år siden. Var innlagt til og fra frem til for ca 4 år siden. Har prøvd et utall "prosjekter" i regi av NAV, og klarte omsider å fullføre videregående. Med stort mot begynte jeg på høyere utdanning, men måtte gi meg før det var gått 1 år. Da var jeg helt på felgen og på nytt havnet jeg i psykiatrien, etter å ha hatt ca 1 år "fri". På nytt fikk jeg prøve omskolere meg i regi av NAV og fikk prøve ut 2 forskjellige jobber jeg kunne tenkt meg. Men også det ble for tøft. Nå er jeg tilbake på rehabilitering for x-antall gang, og undrer meg på om jeg rett og slett bare er for lat... at jeg krever for mye...

Samtidig sier NAV at jeg kanskje snart må innse at det blir for tøft for meg i arbeidslivet... min første saksbehandler sa for 8 år siden at han ikke trodde jeg ville klare det...

Min mann sier at jeg ikke må sette så høye krav til meg selv... og min behandler sier at jeg på nåværende tidspunkt nok har det best når jeg kan konsentrere meg om behandlingen. Men hvor lenge skal jeg gå slik da? Jeg har gått i snart 10 år og fått penger av NAV... og jeg er redd jeg ikke har krav på det... at jeg bare burde ta meg sammen...

Hva tenker du NHD? Hvem har rett på penger fra NAV? Hvor går grensen?

Stille hilsen

[Gjest MayLynn]

DU har sikkert rett på penger fra NAV så ikke ta det til deg. Det er vi trippeltarbeidende småbarnsmødre som ikke må finne på å bli utbrendt og utslitt. Vi har det jo tross alt så mye bedre enn bestemor hadde det. Vi har jo klart oss bra her i livet med god jobb og flott hus. Og så innser vi kanskje når vi nærmer oss 40 at det blir for mange forventninger å fylle og må begynne å si nei til ting. Problemet er at ved å redusere stilling og eller bytte jobb halveres inntekten og dette er det ingen som erstatter. Dermed holder vi ut litt til. Har en "stå på" innstilling som gjør at man tåler litt til og litt til. Så vi klarer oss sikkert til pensjonsalderen. Får bare prøve å få litt pusterom innimellom.

Litt ironisk skrevet men det er vel dette som blir konklusjonen MIN iallefall.

[Gjest opp med øynene]

DU har sikkert rett på penger fra NAV så ikke ta det til deg. Det er vi trippeltarbeidende småbarnsmødre som ikke må finne på å bli utbrendt og utslitt. Vi har det jo tross alt så mye bedre enn bestemor hadde det. Vi har jo klart oss bra her i livet med god jobb og flott hus. Og så innser vi kanskje når vi nærmer oss 40 at det blir for mange forventninger å fylle og må begynne å si nei til ting. Problemet er at ved å redusere stilling og eller bytte jobb halveres inntekten og dette er det ingen som erstatter. Dermed holder vi ut litt til. Har en "stå på" innstilling som gjør at man tåler litt til og litt til. Så vi klarer oss sikkert til pensjonsalderen. Får bare prøve å få litt pusterom innimellom.

Litt ironisk skrevet men det er vel dette som blir konklusjonen MIN iallefall.

Signere denne. Jeg sa opp 50 % da jeg ikke greide 100 % jobb istedet for å sykmelde meg. Aldri om jeg skulle bli sykmeldt. Så jeg dro nok strikken litt vel langt sånn som de fleste husmødre gjør.

Hvorfor er vi egentlig sånn da?

[Gjest MayLynn]

Signere denne. Jeg sa opp 50 % da jeg ikke greide 100 % jobb istedet for å sykmelde meg. Aldri om jeg skulle bli sykmeldt. Så jeg dro nok strikken litt vel langt sånn som de fleste husmødre gjør.

Hvorfor er vi egentlig sånn da?

Det er noe i meg som gjør at jeg ikke kan si at jeg ikke "klarer" - vet ikke? Flink pike syndromet sikkert...

Egentlig leter jeg etter unnskyldninger for å droppe statusjaget og finne meg en jobb med mindre ansvar og deltid. Men er økonom så det er ikke så kjekt å tenke på dårligere inntekt, mindre pensjon, mindre interressant jobb osv osv.

Og så lurer jeg på om jeg er helt frisk - har ikke lyst til å ta slike drastiske beslutninger før jeg har sjekket opp at jeg er 100% frisk. Kan ikke forstå at det er normalt med leddsmerter, søvnbehov på 8-9 timer hver natt og å være så utrolig sliten til enhver tid. Vi har matallergi i familien men så er det dette med å føle seg som en hypokonder hos legen da....

[Gjest opp med øynene]

Det er noe i meg som gjør at jeg ikke kan si at jeg ikke "klarer" - vet ikke? Flink pike syndromet sikkert...

Egentlig leter jeg etter unnskyldninger for å droppe statusjaget og finne meg en jobb med mindre ansvar og deltid. Men er økonom så det er ikke så kjekt å tenke på dårligere inntekt, mindre pensjon, mindre interressant jobb osv osv.

Og så lurer jeg på om jeg er helt frisk - har ikke lyst til å ta slike drastiske beslutninger før jeg har sjekket opp at jeg er 100% frisk. Kan ikke forstå at det er normalt med leddsmerter, søvnbehov på 8-9 timer hver natt og å være så utrolig sliten til enhver tid. Vi har matallergi i familien men så er det dette med å føle seg som en hypokonder hos legen da....

Sånne symptomer hadde jeg også. Var sliten hele tiden, alt gikk til slutt på overskuddet løst. Jeg var vel utbrent, i tillegg har jeg lavt stoffskifte som jeg også tror spillte litt inn på formen.

Si til legen din at du føler deg som en hypokonder, men at du ikke føler deg frisk, er sliten og alt det måtte være. Tar han deg ikke på alvor, så skift lege. Ikke gi opp, utifra denne tråden så ser jeg at noen mestrer dette stresset på "strak arm". Da er det kanskje en eller annen fysisk sykdom også i bunnen hos de som føler seg sliten? Ihvertfall greit å få dette skjekket ut

[Gjest Nickløsheletia]

DU har sikkert rett på penger fra NAV så ikke ta det til deg. Det er vi trippeltarbeidende småbarnsmødre som ikke må finne på å bli utbrendt og utslitt. Vi har det jo tross alt så mye bedre enn bestemor hadde det. Vi har jo klart oss bra her i livet med god jobb og flott hus. Og så innser vi kanskje når vi nærmer oss 40 at det blir for mange forventninger å fylle og må begynne å si nei til ting. Problemet er at ved å redusere stilling og eller bytte jobb halveres inntekten og dette er det ingen som erstatter. Dermed holder vi ut litt til. Har en "stå på" innstilling som gjør at man tåler litt til og litt til. Så vi klarer oss sikkert til pensjonsalderen. Får bare prøve å få litt pusterom innimellom.

Litt ironisk skrevet men det er vel dette som blir konklusjonen MIN iallefall.

''Og så innser vi kanskje når vi nærmer oss 40 at det blir for mange forventninger å fylle og må begynne å si nei til ting''

Livet begynner å roe seg litt igjen i den alderen og det blir bedre tid til å tenke litt på seg selv:-)

[Gjest profile]

Det er noe i meg som gjør at jeg ikke kan si at jeg ikke "klarer" - vet ikke? Flink pike syndromet sikkert...

Egentlig leter jeg etter unnskyldninger for å droppe statusjaget og finne meg en jobb med mindre ansvar og deltid. Men er økonom så det er ikke så kjekt å tenke på dårligere inntekt, mindre pensjon, mindre interressant jobb osv osv.

Og så lurer jeg på om jeg er helt frisk - har ikke lyst til å ta slike drastiske beslutninger før jeg har sjekket opp at jeg er 100% frisk. Kan ikke forstå at det er normalt med leddsmerter, søvnbehov på 8-9 timer hver natt og å være så utrolig sliten til enhver tid. Vi har matallergi i familien men så er det dette med å føle seg som en hypokonder hos legen da....

Er det ikke åtte timer som er blir regnet som normal mengde søvn. Jeg forsøker ihvertfall å beregne det.

[Gjest Niccola]

Det er noe i meg som gjør at jeg ikke kan si at jeg ikke "klarer" - vet ikke? Flink pike syndromet sikkert...

Egentlig leter jeg etter unnskyldninger for å droppe statusjaget og finne meg en jobb med mindre ansvar og deltid. Men er økonom så det er ikke så kjekt å tenke på dårligere inntekt, mindre pensjon, mindre interressant jobb osv osv.

Og så lurer jeg på om jeg er helt frisk - har ikke lyst til å ta slike drastiske beslutninger før jeg har sjekket opp at jeg er 100% frisk. Kan ikke forstå at det er normalt med leddsmerter, søvnbehov på 8-9 timer hver natt og å være så utrolig sliten til enhver tid. Vi har matallergi i familien men så er det dette med å føle seg som en hypokonder hos legen da....

Synes du skal ta en tur til legen, like greit å være føre var. Det kan være mange årsaker til at du er trøtt og sliten - jernmangel, lavt stoffskifte, cøliaki, andre allergier som du nevner.. Hvorfor hangle hvis du kan få hjelp? :-)