NHD:Ikke stress som gjør folk syke?

[Gjest opp med øynene]

Ser en diskusjon som går nedenfor her ang årsaker til at folk blir mere svakelige.

Da vil jeg spørre NHD og andre som måtte mene at stress ikke er noe av årsaken til dette:

Har dere forsøkt å oppdra 3-4 unger og i tillegg vært i 100% jobb i dagens samfunn? I tillegg kommer husarbeid, oppfølging på minst 2 aktiviteter pr unge, 3-4 foreldremøter og individuelle samtaler vår og høst, bursdager, og alle andre ting skolen "bestemmer" at ungene skal gjøre på fritiden. I tillegg kommer møter, sosiale sammenkomster på jobb.

I tillegg har noen syke foreldre, svigerforeldre, kanskje jobber far langt fra hjemmet.

Dårlig samvittighet for ikke å ha TID sammen med barna sine tror jeg kan settes på førsteplass hos enhver mor i dag.

Hva har det seg egentlig at veldig mange ungdommer dropper ut av skolen etter mange år med teori på skolebenken? Det er jo en annen problemstilling, men det må jo være noe galt et sted? Hva med de stakkaren som ikke er flinke i teori, men i praktiske fag f.eks?

Det å vokse opp med å starte i barnehagen som baby, bli vekt klokka 7 hver morgen, stress for å få på ungen klær, stress for at han må spise, stress for å rekke jobben. Tror dere ikke at unger merker dette? Når ungen kommer hjem etter en lang barnehagedag er stakkaren gjerne så trett at han er grinete, mor og far er grinete etter en lang dag på jobb, middag skal lages, klesvask, alt må gjøres så dagen etterpå er klar.

Har du større unger skal gjerne disse på trening eller noe på kvelden og du må kjøre. Om ikke far er hjemme må du ta det lille barnet i bilen og ta med han på kjøretur. Når alle er vel hjemme er det kveldsmat hvor gjerne alle er så slitne at de ikke orker spise så mye, den lille sovner ofte foran barne-TV om han har tid til å se denne.

I helgene skal de store barna på fotballkamper, handballkamper og du må kjøre og være med, selvsagt. Du blir bedt om å ta på deg en del verv i forhold til dette og selvsagt sier du ja. Man må jo stille opp. Så har du flere møter du må stille opp på.

Jeg kunne ramset opp i det uendelig hva jeg gjorde da barna var små. Hadde aldri en hvilepause, til slutt gikk jeg "rett i veggen."

Ungene er store og heldigvis ser det ut til at de klarer seg bra, men at STRESS ikke er årsaken til sykdom??

[Gjest Niccola]

Mine barn er forholdsvis små ennå, men jeg kjenner igjen mye av det du skriver. Stresset gjorde at jeg smalt rett i veggen for snart 2 år siden, var nærmest sengeliggende i flere måneder, og er ennå 60% sykmeldt. Likevel har jeg ikke overskdd.

Ser ingen mulighet til å jobbe fullt i overskuelig framtid, når ungene også får mer krevende hverdag med det du skriver av skole, fritidsaktiviteter, osv.

Stress er livsfarlig, men det er sinnsykt vanskelig å hoppe av karusellen. Å jobbe redusert straffer seg økonomisk senere, men jeg har ikke noe valg.

Et evig gjentakende dielmma, dette. :-)

[Gjest Usympati...]

Klart at man blir stresset av å ha et slik liv du beskriver, men hvorfor i all verden valgte du å ha det slik???

Man MÅ ikke få 3-4 unger. Ungene MÅ ikke være med på 2 aktiviteter hver. Det er LOV å si nei til barna sine.

Visse ting MÅ man, som f.eks. oppfølging i forhold til skole. Men igjen, hvor mange barn man får, det velger man selv.

Du har gjennomgått en selvvalgt lidelse, og jeg greier liksom ikke helt å få sympati med deg. Selv om du er syk, og mener å ha blitt det pga. stress.

[Gjest Niccola]

Klart at man blir stresset av å ha et slik liv du beskriver, men hvorfor i all verden valgte du å ha det slik???

Man MÅ ikke få 3-4 unger. Ungene MÅ ikke være med på 2 aktiviteter hver. Det er LOV å si nei til barna sine.

Visse ting MÅ man, som f.eks. oppfølging i forhold til skole. Men igjen, hvor mange barn man får, det velger man selv.

Du har gjennomgått en selvvalgt lidelse, og jeg greier liksom ikke helt å få sympati med deg. Selv om du er syk, og mener å ha blitt det pga. stress.

Jeg reagerer litt på dette - "Man MÅ ikke få 3-4 unger."

Helt irrelevant, skal du klandre folk for at de ikke tok abort hvis de ble uventet gravide? (Prevensjon kan svikte, vet du.)

[Gjest opp med øynene]

Klart at man blir stresset av å ha et slik liv du beskriver, men hvorfor i all verden valgte du å ha det slik???

Man MÅ ikke få 3-4 unger. Ungene MÅ ikke være med på 2 aktiviteter hver. Det er LOV å si nei til barna sine.

Visse ting MÅ man, som f.eks. oppfølging i forhold til skole. Men igjen, hvor mange barn man får, det velger man selv.

Du har gjennomgått en selvvalgt lidelse, og jeg greier liksom ikke helt å få sympati med deg. Selv om du er syk, og mener å ha blitt det pga. stress.

Jeg er heller ikke ute etter sympati, det er det siste jeg vil ha.

Ja, jeg fikk barn, MEN jeg forsto vel ikke hvor stresset alt kom til å bli. OG jeg visste ikke hva dette stresset kunne føre til. Dengang var jeg jo frisk og trodde jeg kunne greie absolutt alt. Det hadde sin pris skal jeg si deg

[Gjest Usympati...]

Jeg reagerer litt på dette - "Man MÅ ikke få 3-4 unger."

Helt irrelevant, skal du klandre folk for at de ikke tok abort hvis de ble uventet gravide? (Prevensjon kan svikte, vet du.)

Klandre? Jeg klandrer da ingen for de valg de tar, men når man synes det er så ille og stressende og alt mulig å følge opp ungene, så har man jo bomma.

Å greie å se litt lenger fram i tid er ikke spesielt vanskelig, og med mindre man får 4-linger har man en smule peiling på hva unger krever når man har fått både 1 og 2.

Å ta abort er diskutert opp og ned og i mente her inne, jeg tilhører de som absolutt hadde valgt abort om jeg skulle bli uplanlagt gravid (som du snakker om, med sviktende prevensjon). De som "ikke greier" å ta abort - vel, dem om det, de har tatt sine valg og må leve med det.

[Gjest Usympati...]

Jeg er heller ikke ute etter sympati, det er det siste jeg vil ha.

Ja, jeg fikk barn, MEN jeg forsto vel ikke hvor stresset alt kom til å bli. OG jeg visste ikke hva dette stresset kunne føre til. Dengang var jeg jo frisk og trodde jeg kunne greie absolutt alt. Det hadde sin pris skal jeg si deg

Hvorfor tar du ikke nye valg, da, som gjør livet lettere? Jeg forstår det bare ikke.

[Gjest Niccola]

Klandre? Jeg klandrer da ingen for de valg de tar, men når man synes det er så ille og stressende og alt mulig å følge opp ungene, så har man jo bomma.

Å greie å se litt lenger fram i tid er ikke spesielt vanskelig, og med mindre man får 4-linger har man en smule peiling på hva unger krever når man har fått både 1 og 2.

Å ta abort er diskutert opp og ned og i mente her inne, jeg tilhører de som absolutt hadde valgt abort om jeg skulle bli uplanlagt gravid (som du snakker om, med sviktende prevensjon). De som "ikke greier" å ta abort - vel, dem om det, de har tatt sine valg og må leve med det.

Har du barn? Hvor mange, og hvor gamle? Er du i full jobb?

[Gjest opp med øynene]

Hvorfor tar du ikke nye valg, da, som gjør livet lettere? Jeg forstår det bare ikke.

Dette handler jo egentlig ikke om jeg valgte å få 1 eller 10 unger. Det handler om at det er opplagt stress i samfunnet, barnehage, skole, jobb som gjør at folk lettere blir syke.

Ja, når jeg ser tilbake så skulle jeg ha satt mere grenser, spesielt for meg selv. Jeg skulle ha sett at jeg ikke kunne øse ut krefter på alle andre og ikke i det hele tatt ha tid til noe positivt for meg selv. Slik tror jeg imidlertid mange mødre er.

[Gjest Usympati...]

Har du barn? Hvor mange, og hvor gamle? Er du i full jobb?

Ja, jeg har barn i småskolen, 2 stk., og har vært i mer enn 100 % stilling over år.

Har det noe å si for diskusjonen?

[Gjest Usympati...]

Dette handler jo egentlig ikke om jeg valgte å få 1 eller 10 unger. Det handler om at det er opplagt stress i samfunnet, barnehage, skole, jobb som gjør at folk lettere blir syke.

Ja, når jeg ser tilbake så skulle jeg ha satt mere grenser, spesielt for meg selv. Jeg skulle ha sett at jeg ikke kunne øse ut krefter på alle andre og ikke i det hele tatt ha tid til noe positivt for meg selv. Slik tror jeg imidlertid mange mødre er.

Jeg lever i det samme samfunnet som du, men jeg opplever ikke det samme stresset. Jeg har 2 barn.

Hvordan kan det ha seg? Jeg har både jobb og fritidsaktiviteter (mine, ungenes og gubbens), venner og skoleoppfølging, sitter i styrer i skole- og idrettssammenheng. Hvorfor stresser du mer enn meg med skyld rettet mot samfunnet?

[Maximia]

Med all respekt, men å få barn er faktisk en frivillig sak. Det samme gjelder fritidsaktiviteter, barna må ikke være med på alt og følges til dørstokken.

[Gjest Niccola]

Dette handler jo egentlig ikke om jeg valgte å få 1 eller 10 unger. Det handler om at det er opplagt stress i samfunnet, barnehage, skole, jobb som gjør at folk lettere blir syke.

Ja, når jeg ser tilbake så skulle jeg ha satt mere grenser, spesielt for meg selv. Jeg skulle ha sett at jeg ikke kunne øse ut krefter på alle andre og ikke i det hele tatt ha tid til noe positivt for meg selv. Slik tror jeg imidlertid mange mødre er.

"Jeg skulle ha sett at jeg ikke kunne øse ut krefter på alle andre og ikke i det hele tatt ha tid til noe positivt for meg selv. Slik tror jeg imidlertid mange mødre er."

Jepp. Og det er slett ikke lett å se faresignalene underveis.

[Gjest opp med øynene]

Jeg lever i det samme samfunnet som du, men jeg opplever ikke det samme stresset. Jeg har 2 barn.

Hvordan kan det ha seg? Jeg har både jobb og fritidsaktiviteter (mine, ungenes og gubbens), venner og skoleoppfølging, sitter i styrer i skole- og idrettssammenheng. Hvorfor stresser du mer enn meg med skyld rettet mot samfunnet?

Er du mann?

[Gjest Niccola]

Ja, jeg har barn i småskolen, 2 stk., og har vært i mer enn 100 % stilling over år.

Har det noe å si for diskusjonen?

Ja, en som er barnløs, singel og i deltidsjobb vil ikke vite hva en snakker om i denne sammenhengen.

[Gjest Usympati...]

Er du mann?

He-he, nei absolutt ikke. (Men jeg sminker meg ikke, da, så jeg sparer nok endel tid der. Som menn. :-))

[Gjest opp med øynene]

Med all respekt, men å få barn er faktisk en frivillig sak. Det samme gjelder fritidsaktiviteter, barna må ikke være med på alt og følges til dørstokken.

Ja, jeg vet dette. Men jeg sikter litt til utsagn fra en psykiater her inne. "Det er bra for barn å være med på idrett, korps osv."

Ang dette med å få barn: De fleste i denne verden ønsker seg vel barn? Når så mange blir sykelige, skal man da la være å få barn? Eller er det samfunnet som "krever" for mye av deg og du føler du må være perfekt?

[Gjest Usympati...]

Ja, en som er barnløs, singel og i deltidsjobb vil ikke vite hva en snakker om i denne sammenhengen.

Jeg ville vel neppe tenkt tanken at en singel, barneløs og deltidsjobbende ville svare i en slik tråd, men det kan de sikkert gjøre.

Vel, jeg har full pakke.

[Gjest Niccola]

Jeg lever i det samme samfunnet som du, men jeg opplever ikke det samme stresset. Jeg har 2 barn.

Hvordan kan det ha seg? Jeg har både jobb og fritidsaktiviteter (mine, ungenes og gubbens), venner og skoleoppfølging, sitter i styrer i skole- og idrettssammenheng. Hvorfor stresser du mer enn meg med skyld rettet mot samfunnet?

Enkelte mennesker er skrudd sammen slik at ingenting stresser dem. Er du en slik, er du heldig. Men svært mange andre sliter med alle kravene de føler stilles fra arbiedsgiver, skle, unger, venner, osv osv osv.

[Gjest bare stress i dag]

Noen ganger skulle jeg gjerne heller heller hatt små barn på femtitallet. Da kunne mødrene styre mere sin egen hverdag og det var fullt akspetabelt av samfunnet. Det er ap-regejeringesn politikk at vi mødre har det så stressende som vi har det. Så om en stemmer på de så kan man heller ikke klage.