NHD:Ikke stress som gjør folk syke?

[Rosavina]

Du overdriver.

Jeg har fem barn og hverdagen blir slik du ønsker at den skal være.

Ungene trenger ikke være med på alt mulig. Og når de er store nok så har vi noe som heter sykkel.

Verv kan du velge. Og tar deg årevis uten om det passer best.

Foreldresamtaler foregår ca 2 ganger, kanske litt mer, i året for hvert barn. De varer kun 30 min.

And so on.

Jeg er mektig lei av alle "martyrene" som klager over sin hverdag og hvordan den fungerer.

Man velger det meste selv.

[Rosavina]

''"Det er bra for barn å være med på idrett, korps osv."''

Det er da ikke bare NHD som slenger ut av seg en slik påstand, da, det er jo veldokumentert.

MEN: Som forelder må man ta styring, og hvis man har 4 barn som alle har 2 aktiviteter hver - ulike sådann - og alle aktivitetene tar 1-2 kvelder i uka - ja da går det jo ikke i hop. Da må man sette noen grenser. Alle barn kan ikke være med på alt.

Jeg kjenner flerebarnsfamilier som både har begrensninger i a) antall aktiviteter pr. barn, nedre aldersgrense for når de kan få begynne med noe som helst og c) begrensning i reiseavstand. Naturlig nok, siden man som foreldre ikke kan være 2 steder samtidig.

Veldig enig.

Dessuten skal unger ha ro også. De trenger også å bare få slappe av. Skal de gå på skolen, avgårde på trening og så lekser. Og i helgene skal de ha kamper osv...

Godt med aktiviteter, men med måte. Og ikke på bekostning av familie og samvær med foreldrene.

[Rosavina]

Da må jeg få spørre deg: Nekter du ungene dine å gå i bursdager? Går du på foreldresamtaler/møter? Får ungene være med på ukentlig blikjentmøter i regi av skolen? Stiller du opp nå de skal på friluftsturer utenfor skoletid? Er ungene dine med på idrett, musikk? Har du syke foreldre, svigerforeldre som "gnager" ørene dine fulle? Jobber du turnus? Er du med å "drar lasset" sammen med andre foreldre når det gjelder klassekontakter, arrangert idrett, dele på kjøring til kamper? Hvordan kan du si nei når du vet at alle andre også må stille opp på det samme?

Du overdriver.

[Gjest opp med øynene]

Du overdriver.

Jeg har fem barn og hverdagen blir slik du ønsker at den skal være.

Ungene trenger ikke være med på alt mulig. Og når de er store nok så har vi noe som heter sykkel.

Verv kan du velge. Og tar deg årevis uten om det passer best.

Foreldresamtaler foregår ca 2 ganger, kanske litt mer, i året for hvert barn. De varer kun 30 min.

And so on.

Jeg er mektig lei av alle "martyrene" som klager over sin hverdag og hvordan den fungerer.

Man velger det meste selv.

Hallo . Så jeg er en "martyr" fordi jeg har strukket meg altfor langt og satt barna og alle andre foran meg selv i alle år? Javel, hva om jeg faktisk ikke så og skjønte hvor dette bar hen?

Vet ikke hvor du bor, men her er det utelukket pga lang avstand og farlig vei at barna sykler og går. Dessuten tørr jeg heller ikke sende små unger alene langs veiene når det er mørkt. Kall meg gjerne en hønemor for det vet jeg at jeg er.

Her er det 4 møter pr unge pr år på skolen. Individuelle samtaler var stort sett i 20 minutter, alle fellesmøter i over 1 time.

For meg handlet det veldig mye om å stille opp like mye som alle andre, kall det gjerne at det var meg det var noe galt med, men jeg kaller dette solidaritet. Fikk høre nok "drittkomentarer" som foreldre kom med om de som "aldri" stillte opp. Den ville jeg ikke "ha på meg", så jeg stillte opp ja. Skal ikke si at dette var riktig når jeg ser tilbake.

Hilsen martyren

[Gjest opp med øynene]

Du overdriver.

Ja, kan hende jeg gjør det sett ut ifra din verden :-).

Men slik så nå engang min verden ut før jeg ble syk, enten du tror det eller ei. Sier ikke dermed at jeg prioriterte riktig, sier bare at en mor som hele tiden føler hun må, må, må og opplever et sånt stress kan bli syk.

Selvsagt skal man sette grenser, men ikke alle har lært seg dette og vet helt hvor man skal sette dem. Jeg trodde, slik jeg tror mange andre gjør, at jeg MÅTTE være med på alt dette, ellers var jeg en veldig dårlig mor.

[Gjest Nickløsheletia]

''Har dere forsøkt å oppdra 3-4 unger og i tillegg vært i 100% jobb i dagens samfunn? I tillegg kommer husarbeid, oppfølging på minst 2 aktiviteter pr unge, 3-4 foreldremøter og individuelle samtaler vår og høst, bursdager, og alle andre ting skolen "bestemmer" at ungene skal gjøre på fritiden. I tillegg kommer møter, sosiale sammenkomster på jobb.

I tillegg har noen syke foreldre, svigerforeldre, kanskje jobber far langt fra hjemmet.

Dårlig samvittighet for ikke å ha TID sammen med barna sine tror jeg kan settes på førsteplass hos enhver mor i dag.''

Løsningen er, enten man liker det eller ikke, vil se det eller ikke;

Gjeninnføring av husmora!

''Gjeninnføring av husmora!''

Hvorfor vil du prakke på den rollen på folk som ikke ønsker?

[Gjest firepile]

''Har dere forsøkt å oppdra 3-4 unger og i tillegg vært i 100% jobb i dagens samfunn? I tillegg kommer husarbeid, oppfølging på minst 2 aktiviteter pr unge, 3-4 foreldremøter og individuelle samtaler vår og høst, bursdager, og alle andre ting skolen "bestemmer" at ungene skal gjøre på fritiden. I tillegg kommer møter, sosiale sammenkomster på jobb.

I tillegg har noen syke foreldre, svigerforeldre, kanskje jobber far langt fra hjemmet.

Dårlig samvittighet for ikke å ha TID sammen med barna sine tror jeg kan settes på førsteplass hos enhver mor i dag.''

Løsningen er, enten man liker det eller ikke, vil se det eller ikke;

Gjeninnføring av husmora!

Så vidt meg bekjent er det vel fortsatt lov til å være husmor?

[Gjest firepile]

Ja det er frivillig. Men samtidig skal du være glad for at det fødes stasborgere også som kan ta vare på landet vårt videre.

Verden er allerede overbefolket. Folk bør få færre barn!

[Gjest bare stress i dag]

Verden er allerede overbefolket. Folk bør få færre barn!

Her til lands fødes det egentlig for lite barn som kan ta vare på våre interesse og verdier. Så få at du har grunn til å være bekymret for fremtiden. Enn om hva som skulle skje er jeg glad for at jeg har barn som kanskje kan ta vare på meg om vi ikke har noe offentlig hjelp når jeg blir gammel.

[signaturløs]

''Gjeninnføring av husmora!''

Hvorfor vil du prakke på den rollen på folk som ikke ønsker?

''Hvorfor vil du prakke på den rollen på folk som ikke ønsker?''

Jeg vil ikke prakke husmorrollen på noen, men når du sier at "folk" ikke ønsker den, så tror jeg du tar feil.

Er nok mange som hadde valgt å bli hjemme med barna sine om de hadde hatt økonomisk frihet til det.

For hva er vitsen med å sette barn til verden når man får så lite tid sammen med dem? Slik det er nå må jo barnehagepersonale og lærere fylle rollen som både mor og far, noe som jo fungerer dårlig når de må dele seg på 15-30 barn. Det sier seg jo selv at barna ikke får den nærhet de trenger på den måten.

[signaturløs]

Noen ganger skulle jeg gjerne heller heller hatt små barn på femtitallet. Da kunne mødrene styre mere sin egen hverdag og det var fullt akspetabelt av samfunnet. Det er ap-regejeringesn politikk at vi mødre har det så stressende som vi har det. Så om en stemmer på de så kan man heller ikke klage.

''Noen ganger skulle jeg gjerne heller heller hatt små barn på femtitallet. Da kunne mødrene styre mere sin egen hverdag og det var fullt akspetabelt av samfunnet. Det er ap-regejeringesn politikk at vi mødre har det så stressende som vi har det. Så om en stemmer på de så kan man heller ikke klage.''

Godt sagt! Jeg er fullstendig enig med deg! *Tomlene opp* :-)

[Gjest villevi]

Nei dette har jeg ikke prøvd meg på. Jeg er bevisst mine egne begrensninger og vet at dette hadde vært å ta seg vann over hodet. Det er ikke en situasjon jeg hadde ønsket å havne i, hverken med tanke på meg selv, mann og barn. Derfor fallt valget på en liten familie med nok krefter til å ta seg av dem, seg selv og arbeid.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Nei dette har jeg ikke prøvd meg på. Jeg er bevisst mine egne begrensninger og vet at dette hadde vært å ta seg vann over hodet. Det er ikke en situasjon jeg hadde ønsket å havne i, hverken med tanke på meg selv, mann og barn. Derfor fallt valget på en liten familie med nok krefter til å ta seg av dem, seg selv og arbeid.

"Derfor fallt valget på en liten familie med nok krefter til å ta seg av dem, seg selv og arbeid."

Om bare langt flere kunne vært så fonuftige!

[Gjest opp med øynene]

"Derfor fallt valget på en liten familie med nok krefter til å ta seg av dem, seg selv og arbeid."

Om bare langt flere kunne vært så fonuftige!

Lærer du barna dine at de aldri må sette mere enn to barn til verden?

Noen ganger sjer det også prevensjonsvikt!

[trollemor;o)]

Jeg ble stresset bare av å lese dette jeg.. Skjønner overhodet ikke at folk orker å ha det på den måten over lengre tid. Det finnes ikke rart at folk stuper!

MEN, hvorfor hadde du det slik? Hvem forventet at det var slik det skulle være?

Jeg jobber redusert for å få overskudd og tid til barn og alt som følger med. Minstemann er faktisk ikke med på noen aktiviteter enda ogjeg stresser overhodet ikke med det. Noen mener sikkert at han absolutt burde, men han vil ikke. (Det kommer nok) Det syke er dette stresset vi legge på ungene...Mange har altfor mange aktiviteter! Eldstemann elsker å komme hjem etter skole, slappe av og gjøre lekser. han har to ettermiddager/kvelder helt fri i uka og vet å nyte det.

Det er klart at man blir syk av stress, men hvem er det som kan styre dette da? Hvem har ansvaret?

Det er ene og alene vi. (Jeg har gjort noe med det)

[trollemor;o)]

Noen ganger skulle jeg gjerne heller heller hatt små barn på femtitallet. Da kunne mødrene styre mere sin egen hverdag og det var fullt akspetabelt av samfunnet. Det er ap-regejeringesn politikk at vi mødre har det så stressende som vi har det. Så om en stemmer på de så kan man heller ikke klage.

Hvem er det egentlig som ikke aksepterer en hjemmeværende mor i dag?

Hadde jeg hatt råd skulle jeg vært hjemmeværende, men jeg jobber iallefall redusert for å få tid til barn og alt som hører med. Det siste jeg ville brydd meg om var hva samfunnet mente om det!

[trollemor;o)]

Det som jeg synes er feil i samfunnet vårt er hvor kritiske vi kvinner er til hverandre og den "konkuransen" som foregår. Være sliten er ikke uvanlig, men mange tørr ikke å stoppe av redsel for å bli sett på som lat eller dårlig mor. Flere skulle blåse i hva andre synes og mener eller det vi tror andre synes og mener, det tror jeg hadde fått flere til å sette grenser for hva vi makter og orker.

AMEN!!!!!!

[trollemor;o)]

Tror dette handler om akkurat stress jeg hos mange, uansett blir det for mange krav i samfunnet i forhold til endel menneskers ressurser. Dette kalles stress enten man vil det eller ikke.

Selvsagt skal man sette ned foten å sette grenser, men jeg hadde problemer med å forstå hvor jeg skulle sette disse grensene. Det var så mange krav fra skole, barnehage, alle rundt meg som forlangte at jeg til slutt ikke ante hvor "skapet skulle stå."

Det snakkes om positivt og negativt stress. Jeg har alltid elsket å se min sønn og datter drive med ulike typer idrett. Problemet var at tidligere gikk alltid dette på overskuddet løs. Til slutt greide jeg ikke å glede meg over noenting, jeg ble energiløs.

Ja, jeg ser nå at jeg helt sikkert gjorde mange feil, men jeg greide da å stå på slik i ca 20 år, det er da noe.

Jeg har bare to barn, men føler overhodet ikke krav fra verken skole eller barnehage eller andre. Jeg tror slike krav blir til oppe i hodene til mange jeg. Det er slike spøkelser som får en til å stresse rundt.

[trollemor;o)]

Lettere sagt enn gjort. ikke alle kan greie seg så lett på en inntekt. Vi kunne greid å leve på en inntekt, det er ikke det, men da ville ikke våre barn hatt råd til det samme som andre barn normalt har. Hadde det vært vanli for 12-åringer å gå rundt i arvet tøy og tok seg småjobber for å ha råd til kino så var det noe annet. Jeg skulle gjerne levd i et samfunn der det var normalt men slik er det ikke lenger. Jeg synes det er viktig at mine barn ikke blir mobbet p.g.a dårlig råd derfor velger vi begge å jobbe.

Men denne dama hadde fire barn og alle var med på minst 2 aktiviteter hver.... Dette har ingenting med økonomi å gjøre. Det koster jo å være med på aktiviteter, så det ville lønnt seg på mange måter å redusert på dette.

[trollemor;o)]

Ja, kan hende jeg gjør det sett ut ifra din verden :-).

Men slik så nå engang min verden ut før jeg ble syk, enten du tror det eller ei. Sier ikke dermed at jeg prioriterte riktig, sier bare at en mor som hele tiden føler hun må, må, må og opplever et sånt stress kan bli syk.

Selvsagt skal man sette grenser, men ikke alle har lært seg dette og vet helt hvor man skal sette dem. Jeg trodde, slik jeg tror mange andre gjør, at jeg MÅTTE være med på alt dette, ellers var jeg en veldig dårlig mor.

Jeg har aldri følt at jeg må være med på alt dette som du ramser opp. Jeg har aldri brydd meg om hva andre syns og tenker om mine prioriteringer og jeg er langt ifra syk. (Men jeg har sett nære familiemedlemmer gå i samme fella som deg)