NHD:Ikke stress som gjør folk syke?

[Gjest Niccola]

"Derfor fallt valget på en liten familie med nok krefter til å ta seg av dem, seg selv og arbeid."

Om bare langt flere kunne vært så fonuftige!

Venter på dokumentasjon om at stress er en myte?

[Lillemus]

Jeg ble stresset bare av å lese dette jeg.. Skjønner overhodet ikke at folk orker å ha det på den måten over lengre tid. Det finnes ikke rart at folk stuper!

MEN, hvorfor hadde du det slik? Hvem forventet at det var slik det skulle være?

Jeg jobber redusert for å få overskudd og tid til barn og alt som følger med. Minstemann er faktisk ikke med på noen aktiviteter enda ogjeg stresser overhodet ikke med det. Noen mener sikkert at han absolutt burde, men han vil ikke. (Det kommer nok) Det syke er dette stresset vi legge på ungene...Mange har altfor mange aktiviteter! Eldstemann elsker å komme hjem etter skole, slappe av og gjøre lekser. han har to ettermiddager/kvelder helt fri i uka og vet å nyte det.

Det er klart at man blir syk av stress, men hvem er det som kan styre dette da? Hvem har ansvaret?

Det er ene og alene vi. (Jeg har gjort noe med det)

Jeg er helt enig med deg. Om man føler at man stresser seg syk fordi barna har for mange fritidsaktiviteter, man har for mye å gjøre, for mye jobb osv osv osv så får man da gjøre noe med det! Ikke bare klage på at man har aaaalt for mye å gjøre og så la det fortsette å skure og gå i samme sporet til man treffer veggen.

[Gjest Niccola]

Her til lands fødes det egentlig for lite barn som kan ta vare på våre interesse og verdier. Så få at du har grunn til å være bekymret for fremtiden. Enn om hva som skulle skje er jeg glad for at jeg har barn som kanskje kan ta vare på meg om vi ikke har noe offentlig hjelp når jeg blir gammel.

Her til lands kommer det til å bli nok av folk fremover, pga enorm befolkningsvekst andre steder i verden i kombinasjon med stadig flere og verre naturkatastrofer. Det blir storinvasjon av bl.a. Europa de neste 30 årene, tipper jeg.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Venter på dokumentasjon om at stress er en myte?

Jeg uttrykte meg upresist.

Kronisk stress er belastende.

Men i definisjonen av stress ligger det at personen selv ikke har mulighet til å endre situasjonen. Storparten av det vi kaller stress i dag er selvvalgt - hvilket mange innlegg i denne tråden beviser.

[Gjest Nickløsheletia]

Noen ganger skulle jeg gjerne heller heller hatt små barn på femtitallet. Da kunne mødrene styre mere sin egen hverdag og det var fullt akspetabelt av samfunnet. Det er ap-regejeringesn politikk at vi mødre har det så stressende som vi har det. Så om en stemmer på de så kan man heller ikke klage.

''Det er ap-regejeringesn politikk at vi mødre har det så stressende som vi har det''

For noe tull. Ap har aldri nektet noen å være hjemmeværende. Du gjør akkurat som du vil. Det de har gjort er å jobbe for at vi skal like muligheter og det skal vi jammen være glad for.

Ap og LO sier også at deltid skal være en mulighet og heltid et krav. Mange kvinner blir værende i deltidsstillinger lenger enn ønskelig, som igjen går ut over evnen til å kunne forsørge seg selv.

De ønsker at kvinner og menn skal ha like muligheter, men de ønsker ikke å tvinge deg ut i jobb om du heller vil gå hjemme.

[Gjest bare stress i dag]

"Derfor fallt valget på en liten familie med nok krefter til å ta seg av dem, seg selv og arbeid."

Om bare langt flere kunne vært så fonuftige!

Hvis alle bare får to barn hvordan tror du det da vil bli om en førti-femti år?. En del forsvinner jo også bort etter hvert av desse igjen. Må si jeg ser ganske så mørkt på fremtiden om alle følger ditt råd med å få så få barn. Mulig jeg hadde tenkt annerledes om jeg nærmet meg 60 år men jeg vil gjerne også ha en god alderdom.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Hvis alle bare får to barn hvordan tror du det da vil bli om en førti-femti år?. En del forsvinner jo også bort etter hvert av desse igjen. Må si jeg ser ganske så mørkt på fremtiden om alle følger ditt råd med å få så få barn. Mulig jeg hadde tenkt annerledes om jeg nærmet meg 60 år men jeg vil gjerne også ha en god alderdom.

Jeg oppfordrer ikke folk til å få bare to barn. Jeg oppfordrer folk til ikke å få flere barn enn det de makter med. Mange bør ikke ha barn i det hele tatt. For andre er en eller to absolutt nok, og er en som "rovanna", bør en få fem.

Men er en utslitt, ofte sykemeldt osv med de barna en har i dag, bør en i hvert fall unngå å få flere barn.

[Glimtipper]

http://www.forskning.no/artikler/2008/september/194304

Dette er hva jeg har funnet så langt. Jeg søker videre.

[Glimtipper]

http://www.forskning.no/artikler/2008/september/194304

Dette er hva jeg har funnet så langt. Jeg søker videre.

http://workingmothers.suite101.com/article.cfm/working_moms_need_not_feel_guilty

Det ser ut som det er lite belegg for påstanden om at en hjemmeværende mor vil forhindre atferdsvansker og narkotikamisbruk. Det er ikke dermed sagt at det er bortkastet, men det viser i hvert fall at samfunnsøkonomisk vil det være rimelig idiotisk å betale kvinner for å være hjemmeværende. De pengene vil vi ikke tjene inn igjen.

[Gjest opp med øynene]

Jeg har bare to barn, men føler overhodet ikke krav fra verken skole eller barnehage eller andre. Jeg tror slike krav blir til oppe i hodene til mange jeg. Det er slike spøkelser som får en til å stresse rundt.

Hallo . Ja, jeg er enig med deg i at stress mange ganger blir til oppe i hodene på folk. Jeg er vel født stresset egentlig. Vet egentlig hvordan jeg kunne tro at jeg aldri skulle bli syk igjen. For syk var jeg da jeg var ung, ganske kraftig også.

Det hører med til historien at jeg var bare 18 år da jeg ble mor for første gang og jeg fikk høre av mange rundt meg at dette ville jeg aldri greie. Dette tok jeg sikkert ganske bokstavelig.

[Gjest opp med øynene]

http://www.forskning.no/artikler/2008/september/194304

Dette er hva jeg har funnet så langt. Jeg søker videre.

Det jeg skrev var en reaksjon på at noen skrev at stress ikke var årsaken til økt sykelighet .

Er helt enig i at man skal være i jobb og at barna har godt av dette. Det ble bare litt ekstremt hos meg. Jeg gikk jo i bølger da, men var ekstremt stressa i perioder, kunne ha mange ting jeg måtte utrette samtidig.

Nhd skriver om selvvalgt stress, ser jeg. Jeg forsto faktisk ikke hvor dette bar før det var altfor sent. Har fått en bipolardiagnose i ettertid, kanskje spillte den en rolle i alt dette når jeg tenker meg om. For har en følelse at det jeg opplevde som reellt stress (ting jeg måtte utrette, trodde jeg var et overmenneske), at andre ikke har stresset fullt så mye?

ER det jeg som har tullet helt av og ikke forstått noenting liksom?

[Gjest opp med øynene]

http://workingmothers.suite101.com/article.cfm/working_moms_need_not_feel_guilty

Det ser ut som det er lite belegg for påstanden om at en hjemmeværende mor vil forhindre atferdsvansker og narkotikamisbruk. Det er ikke dermed sagt at det er bortkastet, men det viser i hvert fall at samfunnsøkonomisk vil det være rimelig idiotisk å betale kvinner for å være hjemmeværende. De pengene vil vi ikke tjene inn igjen.

Hvis den var til meg så har jeg aldri ment at samfunnet skal betale meg for å være hjemmeværende husmor. Ikke meg som har skrevet det andre innlegget her.

Jeg mener at jeg selv har hatt mye igjen for å gå skole/arbeide da barna var små. På den måten fulgte jeg med i samfunnet veldig mye mere, hadde flere å diskutere saker og ting med. Tror dette var positivt for barna. (ikke bare negative ting som har være i mitt liv heller he-he.)

Ingen av mine voksne barn røyker, eller bruker narkotika, så vidt jeg vet. Til tross for mor som har "gått i veggen" og vært sykmeldt en god del, så ser det ut som de greier seg veldig bra. Jeg er foresten på god vei ut i jobb igjen, er ikke født for å sitte på baken

[Glimtipper]

Hvis den var til meg så har jeg aldri ment at samfunnet skal betale meg for å være hjemmeværende husmor. Ikke meg som har skrevet det andre innlegget her.

Jeg mener at jeg selv har hatt mye igjen for å gå skole/arbeide da barna var små. På den måten fulgte jeg med i samfunnet veldig mye mere, hadde flere å diskutere saker og ting med. Tror dette var positivt for barna. (ikke bare negative ting som har være i mitt liv heller he-he.)

Ingen av mine voksne barn røyker, eller bruker narkotika, så vidt jeg vet. Til tross for mor som har "gått i veggen" og vært sykmeldt en god del, så ser det ut som de greier seg veldig bra. Jeg er foresten på god vei ut i jobb igjen, er ikke født for å sitte på baken

Jeg beklager, jeg postet disse linkene i feil tråd

Surret med hvilken tråd som var husmor-tråden

[mumimamman]

Jeg uttrykte meg upresist.

Kronisk stress er belastende.

Men i definisjonen av stress ligger det at personen selv ikke har mulighet til å endre situasjonen. Storparten av det vi kaller stress i dag er selvvalgt - hvilket mange innlegg i denne tråden beviser.

Er det egentlig selvvalgt? Jeg tror mye av grunnen er at nettopp fordi samfunnet har blitt som det har blitt, nemlig at både mor og far må ut i arbeid for å klare seg økonomisk, gjør at man får mer dårlig samvittighet overfor barna sine. Og føler kanskje at man må gjøre mye mer for dem for å strekke til som foreldre.

Selvfølgelig er det selvvalgt hvor mange barn man får, men hvis man bør tenke igjennom hvor mange barn man skal få fordi det ikke skal bli stress pga at man skal ut i arbeidslivet, er det noe galt spør du meg.

Neida, samfunnet styrer oss mer enn vi tror.

[trollemor;o)]

Hallo . Ja, jeg er enig med deg i at stress mange ganger blir til oppe i hodene på folk. Jeg er vel født stresset egentlig. Vet egentlig hvordan jeg kunne tro at jeg aldri skulle bli syk igjen. For syk var jeg da jeg var ung, ganske kraftig også.

Det hører med til historien at jeg var bare 18 år da jeg ble mor for første gang og jeg fikk høre av mange rundt meg at dette ville jeg aldri greie. Dette tok jeg sikkert ganske bokstavelig.

Vet du, det er helt på trynet å si noe slikt til en gravid 18 åring!! Klart du da ville gjøre ditt ytterste for å være perfekt og for å bevise at du greier det. Stakkars deg, som du har slitt helt unødvendig.

Dette forklarer jo en del. Det er spøkelsene til disse tåpelige menneskene som sa dette til deg som har vært oppe i hodet ditt hele tiden.

[trollemor;o)]

Er det egentlig selvvalgt? Jeg tror mye av grunnen er at nettopp fordi samfunnet har blitt som det har blitt, nemlig at både mor og far må ut i arbeid for å klare seg økonomisk, gjør at man får mer dårlig samvittighet overfor barna sine. Og føler kanskje at man må gjøre mye mer for dem for å strekke til som foreldre.

Selvfølgelig er det selvvalgt hvor mange barn man får, men hvis man bør tenke igjennom hvor mange barn man skal få fordi det ikke skal bli stress pga at man skal ut i arbeidslivet, er det noe galt spør du meg.

Neida, samfunnet styrer oss mer enn vi tror.

Jeg skjønner ikke helt dette med å skylde på samfunnet jeg... Jeg har ansvar for itt eget liv og skulle det gå skeis har jeg ingen andre å klandre enn meg selv.

Hvorfor følge alle samfunnets regler til enhver tid?

Våre barn er veldig planlagt, de er adoptert og svært etterlengtet. Jeg har hele tiden tenkt at når jeg først skaffer meg barn så får jeg jammen se til å ta meg av de også.

Vi bor ikke i et stort og flott hus, men har det helt greit og trives. jeg jobber redusert for å ha overskudd og tid med ungene.

Hva mener du egentlig med samfunnet? Hvem er det som har skylda?

[trollemor;o)]

Enig. Jeg tror ikke at mødre på 50 tallet var så mye mer sammen med ungene sine og lekte akkurat - men jeg er helt sikker på at de ikke var så stresset som vi er. Ja de hadde tungt fysisk arbeid men jeg tror ikke de måtte springe opp trappen og tenke at de ikke har tid til å pusse tennene. Vet ikke?

Og de trengte heller ikke å ta inn over seg all verdens bekymringer fordi de hadde ikke tv og internett. (Men hadde sikkert lokale bekymringer da.)

De lekte nok ikke så mye med barna, men de var der, alltid. trygt og godt det.

[black wealch]

Enig med du. Hva hadde skjedd idag om vi kastet denne klokka vår tro? Absolutt alt styrer jo av klokkeslett i løpet av en dag.

Før sto de opp om morgenen, så på sola og antok at joda nå er kua sulten (den sa vel også ifra . Folk tok seg mere TID til hverandre. Kona gikk som regel hjemme, selvsagt en hel masse arbeid og sikkert bekymringer for å få mat nok på bordet. Men hun slapp å kjøre bil hit og dit, ha verv, jobbe 100% ute.

Ble husmora syk før i tiden, så bodde ofte flere generasjoner i huset som kunne ta vare på hverandre. De hadde ofte mange flere unger enn idag, men da hadde de eldste tid til å ta seg av de yngste. Nå er det mor (og far) som organiserer seg ihjel.

Tror du glorifisere hvordan slite kunne være i "gamle dager".

Vi hadde ikke holdt ut ei uke engang...

Og tenk hvilken syting det ville blitt her på dol, om vi skulle gått 60 år tilbake i tid... ;-)

[laban]

Noen ganger skulle jeg gjerne heller heller hatt små barn på femtitallet. Da kunne mødrene styre mere sin egen hverdag og det var fullt akspetabelt av samfunnet. Det er ap-regejeringesn politikk at vi mødre har det så stressende som vi har det. Så om en stemmer på de så kan man heller ikke klage.

Femtitallet var ikke bare bollebakende, lykkelige kvinner.

Det var også et samfunn hvor det var omtrent umulig for kvinner å bryte ut av vonde ekteskap, hvor det var krise å bli mor som ugift og hvor utdannelse ikke var noen selvfølge for jenter.

For å nevne noe.