Grunn god nok?

[Gjest Dårlig mor?!]

Jeg har ikke nærver til å møte på foreldremøte, sliten, deppa å sosial angst:(

[Gjest Maniana]

Er du villig til å gjøre noe med det?

Det er nemlig fullt mulig,konsentrer deg heller om det enn å tenke at du er en dårlig mor.

[Gjest Ikke alltid lett å være mor]

Har det sånn noen ganger jeg også. Grunnen min er at jeg stammer og får helt angst for jeg må presentere meg eller si noe. Kjennes ut som om jeg skal besvime når jeg er så redd

[Gjest Pappa er også bra]

Kanskje pappan til barnet kan gå dit?

[Lotte :o)]

Jeg liker heller ikke å snakke i store forsamlinger, men i grupper går det greit.

Kanskje du føler deg bedre om du presser deg selv til å møte opp? Jeg er sånn at jeg _vil_ ha med meg alt som dreier seg om mine barns hverdag og oppvekst. Her har vi som foreldre stor påvirkning.

Selv om møter generelt er på linje med å se maling tørke, så møter jeg opp.

Vi er vant til høyt oppmøte på vår skole, og det gjør at de aller fleste ser på det som prioritert. Det er jo hyggelig å bli litt kjent med de andre barnas foreldre også :-)

Først nå ser jeg at du postet dette på psykiatri, men jeg poster svaret lell.

[tunglettlett]

Det er grunn god nok i massevis og like reelt som en betent blindtarm.

Den sosiale angsten kan du kanskje trene på til neste gang?

[Digital]

Tror du ikke læreren også har "nerver"

Jeg er tilhenger av å "presse seg selv" litt.

Dette må vel være en gyllen mulighet til det og du ønsker

vel å følge opp barnet ditt?

Med "puter under armene" kommer du ingen vei.

Gå du og tenk på at alle vil egentlig raskt hjem igjen..men

så har du ihvertfall gjort DET.

[Helmi]

Jeg sliter veldig mye med det samme. Som oftest klarer jeg ikke å gå. Hvis angsten er så stor at du ikke klarer å gå, så er det bare slik... Men jeg vet hvor vanskelig det er å bli hjemme også.

Blir det for mye for deg, så gjør det det. Det er da sjelden alle møter opp på foreldremøter. Noen er syke, andre har andre ting som skjer samtidig - og noen har angst.

Det kommer referat, vet du Ingen grunn til å ha dårlig samvittighet!

[Gjest man må det man må]

Jeg synes du skal gå. Jeg har det også slik til tider og det kan være et veldig stressmoment å måtte gå på slike møter.

Barnet mitt er også med på en fritidsaktivitet som krever en del foreldredeltagelse.

Men jeg har registrert at det ofte er barna til de foreldrene som aldri møter opp, som også er de såkalte "problembarna".

Tenker derfor på at jeg gjør barnet mitt en stor tjeneste med å gå og at jeg sørger for jeg ikke er den de andre snakker om som den som aldri stiller opp.

Man trenger ikke nødvendigvis si så mye, det er nok at man bare er der.

Jeg er ikke den som melder meg som klassekontakt, men bidrar med kakebaking, tar med kaffe er sjåfør e.l.

På den måten er jeg også med å bidrar uten å måtte gjøre det i plenum. Det er også godt for barna å vite at mor eller far følger litt med på hva som skjer.

Jeg går ikke på absolutt alt, da jeg er enslig og har mer enn nok å stille opp på, men prøver å få med meg det meste.

Det som er høyest prioritert er definitivt aktiviteter som involverer både foreldre og barn.

Ja, angsten min plager meg, men jeg velger å utsette meg for dette ubehaget når jeg først har fått barn.