NHD planlagte innleggelser

[Gjest avlaste eller hva?]

hva skal det være godt for?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg vil tro at minst 99% av all poliklinisk behandling er planlagt.

Innleggelse er en annen variant av behandling. Hvorfor skulle det ikke være nyttig med planlagt behandling ved innleggelse? Da er agendaen planlagt på forhånd. Behanldere og pasient vet hav en skal arbeid e med og hvordan. Akkurat som i poliklinisk behandling lærer pasienten seg å planlegge behandlingen og utsette/holde på vonde/konfliktfylte følelser til neste behandlingsepisode.

[Gjest avlaste eller hva?]

Jeg vil tro at minst 99% av all poliklinisk behandling er planlagt.

Innleggelse er en annen variant av behandling. Hvorfor skulle det ikke være nyttig med planlagt behandling ved innleggelse? Da er agendaen planlagt på forhånd. Behanldere og pasient vet hav en skal arbeid e med og hvordan. Akkurat som i poliklinisk behandling lærer pasienten seg å planlegge behandlingen og utsette/holde på vonde/konfliktfylte følelser til neste behandlingsepisode.

kan du nevne konkrete eksempel på hva som kan behandles med planlagte innleggelse for en deprimert person?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

kan du nevne konkrete eksempel på hva som kan behandles med planlagte innleggelse for en deprimert person?

Mer intensiv kognitiv terapi.

Komme i gang med fysisk aktivitet.

Komme i gang med å omgås folk igjen.

Justere medisiner.

Du bør jo få en plan for hva som skal gjøres.

[Orio]

Mer intensiv kognitiv terapi.

Komme i gang med fysisk aktivitet.

Komme i gang med å omgås folk igjen.

Justere medisiner.

Du bør jo få en plan for hva som skal gjøres.

En annen ting som har vært viktig for meg er å få orden på måltider.

[Gjest matroter]

En annen ting som har vært viktig for meg er å få orden på måltider.

Jeg er også helt tullerusk når det gjelder mat. Har ikke begrep lengre på hva som er normalt, hva jeg trenger og ikke trenger. Men noen innleggelse har det aldri vært snakk om....

Jeg har fulgt mine behandlers råd om å iallefall spise litt hver dag uansett om den enkelte dager byr meg sterkt imot. Det er nå 20 kilo siden og jeg får fortsatt samme rådene.

Ingen som kan spise for meg selvsagt, men heller ingen som er her etter jeg blir mathysterisk :-(

Ikke lett detta gitt. Tror ikke jeg hadde passet inn på spesialistavdelingen i regioneen heller... Der må du ete hele smørja, ellers blir du sendt hjem til en er bedre motivert.

Tror du/dere at om en blir dødelig underernært og mister hodet totalt. Vil jeg da også få samme oppfordringen om å spise litt hver dag og så dø? Eller finnes det noen i verden som kan ta over kontrollen som jeg kanskje har mistet allerede?

[frosken]

Jeg er også helt tullerusk når det gjelder mat. Har ikke begrep lengre på hva som er normalt, hva jeg trenger og ikke trenger. Men noen innleggelse har det aldri vært snakk om....

Jeg har fulgt mine behandlers råd om å iallefall spise litt hver dag uansett om den enkelte dager byr meg sterkt imot. Det er nå 20 kilo siden og jeg får fortsatt samme rådene.

Ingen som kan spise for meg selvsagt, men heller ingen som er her etter jeg blir mathysterisk :-(

Ikke lett detta gitt. Tror ikke jeg hadde passet inn på spesialistavdelingen i regioneen heller... Der må du ete hele smørja, ellers blir du sendt hjem til en er bedre motivert.

Tror du/dere at om en blir dødelig underernært og mister hodet totalt. Vil jeg da også få samme oppfordringen om å spise litt hver dag og så dø? Eller finnes det noen i verden som kan ta over kontrollen som jeg kanskje har mistet allerede?

Dersom man har en tendens til å utagere på ulikt vis, så vil kanskje behandlingsapparatet forsøke å ikke la seg fange av alle de ulike variantene av utagering.

Om du skader deg, sulter deg, drikker, tar overdoser, bruker opp pengene dine osv. osv. - så hjelper det deg sannsynligvis lite at behandlerne løper etter deg i alle disse retningene. Av og til er det kanskje ingen vei utenom at du selv må ta ansvaret.

Les Glimtippers innlegg fra i dag tidlig, hvor hun bruker bildet om å mate trollet i seg selv hver gang man utagerer.

Hvis du selv fikk bestemme ditt behandlingsopplegg, hva ville du da ønske? Hva trenger du fra andre for å kunne ta bestemmelsen om å stoppe utagering?

[Gjest MedicNerd]

Jeg har erfaring med dette. Inne til opphold 3 - 4 x i året av 10 dagers varighet. Hovedmålet for meg har vært avlastning, stabilisering av søvn og måltider, ro og mulighet til å slappe helt av. For meg har dette (tør jeg hardnakket påstå) hindret akuttinlleggelser. Vi jobber ikke så intenst med det jeg sliter mest med i og med at ti dager som inkluderer en helg ikke er lenge, og fordi den behandleren jeg har der jobber kun et par dager i uka. Uansett har jeg lært mye stressmestring blant annet. Jeg sliter meg veldig fort ut fordi jeg kan leke verdensmester og gjøre alt på en gang med enorme krav til meg selv. Og er jeg først på en skikkelig nedtur er det veldig godt å ha den tryggheten der.

Jeg har bare en ting å utsette på samtlige psykiatriske behandlingssteder jeg har vært på. Da snakker jeg hhv flere ulike avdelinger på psykehuset og DPS. Aktivitetstilbud eksisterer ikke! Man kan gå turer, men det er i grunnen det eneste. Ellers er det kaffe og alt for mye tid til å tenke. Slikt burde de tenke mer over.

[Orio]

Jeg er også helt tullerusk når det gjelder mat. Har ikke begrep lengre på hva som er normalt, hva jeg trenger og ikke trenger. Men noen innleggelse har det aldri vært snakk om....

Jeg har fulgt mine behandlers råd om å iallefall spise litt hver dag uansett om den enkelte dager byr meg sterkt imot. Det er nå 20 kilo siden og jeg får fortsatt samme rådene.

Ingen som kan spise for meg selvsagt, men heller ingen som er her etter jeg blir mathysterisk :-(

Ikke lett detta gitt. Tror ikke jeg hadde passet inn på spesialistavdelingen i regioneen heller... Der må du ete hele smørja, ellers blir du sendt hjem til en er bedre motivert.

Tror du/dere at om en blir dødelig underernært og mister hodet totalt. Vil jeg da også få samme oppfordringen om å spise litt hver dag og så dø? Eller finnes det noen i verden som kan ta over kontrollen som jeg kanskje har mistet allerede?

Ditt problem i forhold til mat er et annet enn mitt, høres det ut som. Har du anoreksi?

Det jeg tenkte på i forhold til mat og innleggelse er det at å spise jevnlig er en ganske grunnleggende ting, og en av de tingene som lett flyter helt ut når jeg er deprimert. Ved en innleggelse får du, i tillegg til behandling i form av samtaler og medisiner, struktur på dagen, og der er mat en viktig ting.

[Gjest trist jente]

Ditt problem i forhold til mat er et annet enn mitt, høres det ut som. Har du anoreksi?

Det jeg tenkte på i forhold til mat og innleggelse er det at å spise jevnlig er en ganske grunnleggende ting, og en av de tingene som lett flyter helt ut når jeg er deprimert. Ved en innleggelse får du, i tillegg til behandling i form av samtaler og medisiner, struktur på dagen, og der er mat en viktig ting.

Ved å legge seg inn overlater man lett ansvaret for seg selv til noen andre. Vet ikke om det er så lurt på sikt. Nå vet jo ikke jg hvor dårlig du er nå, men for meg har det ikke alltid vært vellykkede innleggelser. Min erfaring er at innleggelser ofte bare fører til oppbevaring.

Det er jo tross alt hjemme du skal fungere. Hadde det vært mulig å få hjelp av en ernæringsfysiolog til å sette opp en konkret spiseliste? Hva du skal spise og når. Ikke mer og ikke mindre.

Det er absolutt ikke lett å komme ut av en spiseforstyrrelse, men det går! Kanskje kontaktperson i kommunen hjelpe deg med å følge opp måltidene? Spiser du nok gjennom hele dagen blir ikke suget så stort på kvelden. Kroppen har nok.

Det går også an å lage litt forskjellige middager som du fryser og tar opp når du skal spise. På den måten blir det kanskje ikke så tiltak å lage ordentlig middag?

Vet egentlig ikke hva jeg skal si, bare noen tanker fra meg

[Orio]

Ved å legge seg inn overlater man lett ansvaret for seg selv til noen andre. Vet ikke om det er så lurt på sikt. Nå vet jo ikke jg hvor dårlig du er nå, men for meg har det ikke alltid vært vellykkede innleggelser. Min erfaring er at innleggelser ofte bare fører til oppbevaring.

Det er jo tross alt hjemme du skal fungere. Hadde det vært mulig å få hjelp av en ernæringsfysiolog til å sette opp en konkret spiseliste? Hva du skal spise og når. Ikke mer og ikke mindre.

Det er absolutt ikke lett å komme ut av en spiseforstyrrelse, men det går! Kanskje kontaktperson i kommunen hjelpe deg med å følge opp måltidene? Spiser du nok gjennom hele dagen blir ikke suget så stort på kvelden. Kroppen har nok.

Det går også an å lage litt forskjellige middager som du fryser og tar opp når du skal spise. På den måten blir det kanskje ikke så tiltak å lage ordentlig middag?

Vet egentlig ikke hva jeg skal si, bare noen tanker fra meg

Hei,

Jeg tar imovane for å sove, har brukt vallergan uten at det fungerte noe særlig.

Når det gjelder kostholdet så tror jeg ikke en ernæringsfysilog ville vært hjelp i nå. Det er veldig få ting jeg klarer å spise for tiden.

Innleggelse er ikke noe jeg vurderer, det er uaktuelt for meg, i alle fall foreløbig. Jeg har vært innlagt før, og har hatt stort utbytte av det, det har gjort meg bedre rustet til å takle hverdagen hjemme.

[Gjest trist jente]

Hei,

Jeg tar imovane for å sove, har brukt vallergan uten at det fungerte noe særlig.

Når det gjelder kostholdet så tror jeg ikke en ernæringsfysilog ville vært hjelp i nå. Det er veldig få ting jeg klarer å spise for tiden.

Innleggelse er ikke noe jeg vurderer, det er uaktuelt for meg, i alle fall foreløbig. Jeg har vært innlagt før, og har hatt stort utbytte av det, det har gjort meg bedre rustet til å takle hverdagen hjemme.

Uansett flott at du prøver!

Jeg forstod det slik i ditt øverste innlegg at du tengte innleggelse for stabilitet og struktur rundt maten, beklager at jeg misforstod.

Spis det du klarer, prøv å utvid litt etter litt. Nå jeg vet ikke hvordan du ligger an i bmi/vekt og har absolutt ingenting med det. Dersom det er vanskelig å få i seg nok mat kan det være lurt å spise kaloriholdig mat slik at du slipper å spise så store mengder.

Mat er vanskelig, og man må foralltid forholde seg til det. En alkoholiker kan holde seg totalt unna alkohol, rusmisbruker unna stoff, men mat må man forholde seg til hver eneste dag, fllere ganger om dagen.

Det er koster mye, men går du inn for det klarer du det!

[Orio]

Uansett flott at du prøver!

Jeg forstod det slik i ditt øverste innlegg at du tengte innleggelse for stabilitet og struktur rundt maten, beklager at jeg misforstod.

Spis det du klarer, prøv å utvid litt etter litt. Nå jeg vet ikke hvordan du ligger an i bmi/vekt og har absolutt ingenting med det. Dersom det er vanskelig å få i seg nok mat kan det være lurt å spise kaloriholdig mat slik at du slipper å spise så store mengder.

Mat er vanskelig, og man må foralltid forholde seg til det. En alkoholiker kan holde seg totalt unna alkohol, rusmisbruker unna stoff, men mat må man forholde seg til hver eneste dag, fllere ganger om dagen.

Det er koster mye, men går du inn for det klarer du det!

Å misforstå er en ærlig sak, det er ingenting å beklage. :- )

Jeg er overvektig, så det er ikke farlig at jeg får i meg lite mat en periode. Saken er vel heller det at måltider hjelper meg å ha en struktur på dagen. Og hvis jeg holder på som jeg ellers har gjort i dårlige perioder så lar jeg helt være å spise, til jeg til slutt hiver meg over kjeks og sjokolade fordi jeg blir svimmel og kvalm av alt for lite mat.

Å stabilisere forholdet til mat er for meg en positiv "bivirkning" av å være innlagt, det er ikke grunnen til at jeg blir innlagt.