Ærlig i terapi..

[Gjest blablaogbla]

Det er jo ¨så mange problemer man kunne ha snakket om.

Og jeg vet at man bestemmer selv.

Men noen ganger så kunne jeg ønske at behandleren tok noen hint. Noen hint til noe vanskelig som jeg har lyst til å snakke om, men som jeg ikke klarer.

Og på en eller annen måte så vet jeg ikke om jeg har behov for det eller.

Det handler om et familiemedlem og seksuelle tilnærmelser. Aldri samleie. Mest verbalt.

Jeg forteller så mye annet, og føler jeg sirkler rundt i det samme.

Orker ikke egentlig.

Noen ganger så prøver jeg å være positiv. For behandlerens skyld. Jeg er redd for at han skal tro jeg er en selvmedlidende idiot, som egentlig ikke har særlige problemer.

Fakta er at jeg sliter mye med angst for tiden, og vurderer å gå til legen.

Ps. behandleren har ikke gitt uttrykk for at jeg er slitsom.

[Gjest chikka]

''Noen ganger så prøver jeg å være positiv. For behandlerens skyld. Jeg er redd for at han skal tro jeg er en selvmedlidende idiot, som egentlig ikke har særlige problemer.''

Går du i terapi for å leve opp til et bilde du selv har malt om hvordan en behandler foretrekker at du skal være? Da synes jeg du skal revurdere om du har noe faktisk nytteverdi av dette overhodet.

Hvordan skal en terapeut kunne hjelpe deg videre mot et mål om bedring (som jeg antar at du har) når du leker "flink" i timene. Ditt eneste håp om bedring er å legge kortene på bordet i forhold til det som plager deg. Bare på denne måten kan du og terapeuten jobbe sammen mot målet ditt. Terapi handler ikke om å prestere noe i forhold til terapeuten, det handler om å "finne roten til det onde" og jobbe bevisst fremover. Legg bort alle tanker om at du skal være noe annet enn deg selv på godt og vondt i terapitimene og du er nærmere gode løsninger på det som plager deg.

Lykke til!

[Gjest 0oo]

''Det handler om et familiemedlem og seksuelle tilnærmelser. Aldri samleie. Mest verbalt.''

Det er og blir slik at det å gå i terapi og utbyttet en får av det, er mye opp til pasienten selv. Jeg er helt sikker på at du kan klare å snakke med terapeuten om det du sirkler rundt.

Neste time kan du starte med å si noe slikt som at du har noe du tror du vil snakke om, at det er vanskelig for deg, og at det har å gjøre med seksuelle tilnærmelser fra et familiemedlem. Deretter bestemmer du selv hvor mye du vil si mer i den første timen.

Du må ta ansvar for eget utbytte i terapien. Sånn er det bare.