Min kjære...

[Gjest Mobbet?]

Virker som om min kjære har endret seg i det siste. Han er ikke like lyttende og forståelsesfull som han har vært. Endringene merket jeg under svangerskapet med vårt andre barn som nå er noen mnd. gammel. Han er flink med dem og praktisk av seg. Men han tåler lite fra meg. Om jeg kommer med tips og ideer så blir han veldig irritert og ber meg om å ikke blande meg i hannes prosjekter. Verste er at han orker iikke å høre på hva jeg har å si i det hele tatt. Begyner jeg å fortelle han noe om f.eks overtro så svarer han meg raskt, (før jeg har fullført første setninga) og helst i "munnen på meg" slik at jeg må heve stemmen for å bli hørt. Han er ikke interisert i å høre engang om hva jeg syns om overtro, hva jeg føler og mener, Nei, det er han som har de rette meningene og han vi skal høre på!

Han er også den som prater mest når vi får besøkende og har til tider latterlig gjort meg foran gjestene ved å irettesette meg, og ved å spørre meg; om jeg er helt kokko eller om jeg er en idiot. -Det ved de ganger jeg ikke har fått med meg hva han mente eller ba om. Mora mi og venninne mine har bett meg ta det opp med han, for de syns hans måte å prate til meg på er uakseptabelt.

Jeg syns han oppfører seg rett og slett respektløst overfor meg på mange måter.

F.eks, Ved større innkjøp holder han meg uttafor, og økonomien er han ikke interisert i å prate med meg om. Hvorfor oppfører han seg sånn, har han rett og slett ikke følelser for meg lenger, eller tar han meg for gitt?

[Gjest drvalley]

Jeg anbefaler at du slutter å prate med han om overtro. Det vil sannsynligvis føre til at han tar deg mer høytidelig på andre områder.

[Gjest mobbet?]

Jeg anbefaler at du slutter å prate med han om overtro. Det vil sannsynligvis føre til at han tar deg mer høytidelig på andre områder.

Da må jeg vel slutte å prate om det meste da!

[Lillemus]

Det høres ut som han er sliten og lei rett og slett. Kanskje har følelsene for deg kjølnet. Kanskje synes han det er mye styr og sånt med to småbarn (det er det jo!), kanskje er det mye på jobben om dagen?

Men man kan jo oppføre seg som folk mot partneren sin allikevel! Noen mulighet for å få ham med deg til familierådgivning eller parterapeut eller noe sånt?

[Gjest drvalley]

Da må jeg vel slutte å prate om det meste da!

Hvis storparten av praten din handler om overtro, har nok både han og andre fått mer enn nok for lenge siden.

Regn med at de andre tenker og føler som han selv om de ennå ikke har tatt det ut mot deg.

[Gjest Maniana]

Trøbbel med kommunikasjon?

Hvorfor ikke å prøve et parkurs?

[Gjest mobbet..]

Hvis storparten av praten din handler om overtro, har nok både han og andre fått mer enn nok for lenge siden.

Regn med at de andre tenker og føler som han selv om de ennå ikke har tatt det ut mot deg.

Det har ikke noe med praten min om overtro, det var bare noe som gikk på tv`n på mandagen og jeg syntes desverre at det var interesangt. Så ingen grunn til å henge seg i det temaet! Kan ta opp andre ting om du vil høre; Han irriterer seg-, og hisser seg opp med høylytt kjefting for mangt, sånt som `om jeg sitt i egne tanker og ikke har fått med det han sa der og da`, `når jeg spør han om hvordan han konkret har tenkt å plassere sofaen våres i den nye leiligheta` (noe han tydeligvis hadde en plan for), `når æ har vært ute med toåringen og han uheldigvis hadde fryst på fingran`, `om jeg komenterer noe om maten han har laga, som at kjøttet ikke er gjennom stekt, eller nok saltet/ krydret`, `om jeg handler klær til meg og ungene`, og frustrert over at jeg ikke kan ta tunge løft fortiden. Han syns det er veldig dårlig gjort at jeg ikke kan flytte på et kjøleskap eller sofa. Syns bare at det er unødvendig av han å hisse seg opp hele tiden, selv om han er sliten.

[Gjest mobbet..]

Det høres ut som han er sliten og lei rett og slett. Kanskje har følelsene for deg kjølnet. Kanskje synes han det er mye styr og sånt med to småbarn (det er det jo!), kanskje er det mye på jobben om dagen?

Men man kan jo oppføre seg som folk mot partneren sin allikevel! Noen mulighet for å få ham med deg til familierådgivning eller parterapeut eller noe sånt?

Har snakket med han om samværskurs/ rådgivning etter at det ble slutt i sommer. Han ønsket heller det enn at vi bare skulle kutte ut hverandre, så nu er vi jo sammen, men har ikke kommet så langt ennå. Og nu har det gått så langt at æ orker ike å forsvare meg over hannes misnøye og gir opp å forklare han ting han ikke "vil" forstå. Ser at det er ingen vits å si noe, blir bare krangel av det:(

[Gjest mobbet..]

Det har ikke noe med praten min om overtro, det var bare noe som gikk på tv`n på mandagen og jeg syntes desverre at det var interesangt. Så ingen grunn til å henge seg i det temaet! Kan ta opp andre ting om du vil høre; Han irriterer seg-, og hisser seg opp med høylytt kjefting for mangt, sånt som `om jeg sitt i egne tanker og ikke har fått med det han sa der og da`, `når jeg spør han om hvordan han konkret har tenkt å plassere sofaen våres i den nye leiligheta` (noe han tydeligvis hadde en plan for), `når æ har vært ute med toåringen og han uheldigvis hadde fryst på fingran`, `om jeg komenterer noe om maten han har laga, som at kjøttet ikke er gjennom stekt, eller nok saltet/ krydret`, `om jeg handler klær til meg og ungene`, og frustrert over at jeg ikke kan ta tunge løft fortiden. Han syns det er veldig dårlig gjort at jeg ikke kan flytte på et kjøleskap eller sofa. Syns bare at det er unødvendig av han å hisse seg opp hele tiden, selv om han er sliten.

Når jeg er alene og ungene har lagt seg kommer tårene fram og jeg gråter som en unge. Da kommer følelsen av at jeg er alene, udygelig og hjelpesløs. Og jeg lurer på om hvordan i alle dager har jeg klart livet alene som enslig mor tidligere, før jeg møtte han? kanskje jeg har sosiale mangler som ingen andre har turt å kommentere eller snakke om fra tidligere i livet.

Uansett er såret og sliten av alt!

Takk til dere som tok tid til meg!

[brulla]

Din "kjære" høres ikke ut som en hyggelig fyr! For det første så respekterer han deg ikke og det virker heller ikke som om han bryr seg noe særlig.

Når både din mor og venninner reagerer på måten han snakker til deg på, ja - da er det han det er noe galt med, ikke deg!

Hvorfor vil du leve med en sånn mann?

[Gjest anonymaja]

Han høres ut til å være på vei ut av forholdet... ta rev i seglene , NÅ! Skaff dere terapeut, hva som helst, gjør det raskt.

...been there, done that....

[Gjest mobbet..]

Han høres ut til å være på vei ut av forholdet... ta rev i seglene , NÅ! Skaff dere terapeut, hva som helst, gjør det raskt.

...been there, done that....

Kanskje det. Syns det er riktig ille når barna våres er så små. Vil barna mine det beste og håper inderlig at de ikke opplever at foreldrene deres skilles sånn!

[Gjest Mien]

Når jeg er alene og ungene har lagt seg kommer tårene fram og jeg gråter som en unge. Da kommer følelsen av at jeg er alene, udygelig og hjelpesløs. Og jeg lurer på om hvordan i alle dager har jeg klart livet alene som enslig mor tidligere, før jeg møtte han? kanskje jeg har sosiale mangler som ingen andre har turt å kommentere eller snakke om fra tidligere i livet.

Uansett er såret og sliten av alt!

Takk til dere som tok tid til meg!

Jeg tror ikke du har noen sosiale mangler.

Det høres midlertid ut som om du begynner å tror på det din partner sier til deg.

Og at du nå føler deg nedfor er naturlig.

Du har mulighet til å gå alene i terapi hos familievernkontoret. Det kan du få hjelp til å samle løse tråder, reflektere over samlivet og få støtte videre.

At du har greid deg alene før, viser at du kan greie det igjen. Men livet ser svart ut akkurat nå, og da er det lett å glemme.

Stå på, gi deg aldri. Du fortjener å bli behandlet fint og elsket for den du er.

Lykke til

[Gjest anonymaja]

Kanskje det. Syns det er riktig ille når barna våres er så små. Vil barna mine det beste og håper inderlig at de ikke opplever at foreldrene deres skilles sånn!

Men denne mannen oppfører seg ikke som en livspartner som elsker deg??? Noe må jo skje, de kan da heller ikke vokse opp med det terrorveldet? hva må de ikke tro om voksne relasjoner når det blir deres tur å finne partnere... *grøsser*