Hater

[Gjest så ufattelig sint]

Jeg bare hater han som gikk,som lot meg sitte igjen alene,gir meg intet valg,han må få samvær med barnet sitt,skjønner det,men hater det,det fortjener han ikke og jeg bare kan ikke gjøre en skitt med det.

Bare hate,mer og mer.

[Gjest så ufattelig sint]

Så bitter ja, VET DET

[Gjest så ufattelig sint]

Så bitter ja, VET DET

Likevel,klarer rett og slett ikke la være, fy faan så sløkket.

Vil være med min sønn selv,hver dag.........men det skal jeg ikke få lov til,for det har jo han bestemt.

[Rosavina]

Likevel,klarer rett og slett ikke la være, fy faan så sløkket.

Vil være med min sønn selv,hver dag.........men det skal jeg ikke få lov til,for det har jo han bestemt.

Din sønn trenger sin far.

Du har ingen enerett på ham.

[Lillemus]

Likevel,klarer rett og slett ikke la være, fy faan så sløkket.

Vil være med min sønn selv,hver dag.........men det skal jeg ikke få lov til,for det har jo han bestemt.

Det er like mye hans sønn. Og det er ingen av dere som har rett til å ha ham hele tiden, det er han som har rett til å være sammen med dere.

Hat bringer ikke noe godt med seg så kom deg på beina, rett ryggen og svelg kameler for din sønns skyld. Det har de aller fleste av oss alenemødre gjort. Se fremover, gjort er gjort og han har gått fra deg - toget har gått. Det toget har gått. Men det kommer alltids flere tog!

Tillat deg å sørge over at dere ikke fikk det til, men ikke begrav deg i sorgen og dyrk den. Ta vare på de små gledene i hverdagen og etterhvert vil du oppdage at livet uten ham faktisk er verdt å leve det også. Jeg lover. *Klem* (om du vil ha)

[Gjest så ufattelig sint]

Din sønn trenger sin far.

Du har ingen enerett på ham.

Har ingen enerett??

Hvorfor tror du jeg er sint?

Det vet jeg så altfor godt,det er så lett å bare pakke sammen å gå,altfor lett, konsekvensene tenker han ikke på.

Ja,ja, roet meg litt.

Takk for klem Lillemus, og ett greit og saklig svar, klemmen trenger jeg så absolutt her jeg sitter,håper det går bedre etterhvert,men nå er det tøffe tider.

[lille my31]

Oj, jeg vet så inderlig godt hvordan du har det!

Var der selv for snart 6 år siden. Alene med en baby på 10 mndr og bitter som bare pokker!!!

Barnet har selvfølgelig rett til å være sammen med dere begge. Hvilken ordning har dere, da? Akkurat nå er du sikkert langt nede, men etterhvert kan det hende du blir glad for litt tid for deg selv til å pleie venninneforhold eller ta deg en tur på trening.

Nå vet jeg ikke hvor lenge siden det er han gikk fra deg, men det går over - jeg lover!

[Gjest beat1]

Har ingen enerett??

Hvorfor tror du jeg er sint?

Det vet jeg så altfor godt,det er så lett å bare pakke sammen å gå,altfor lett, konsekvensene tenker han ikke på.

Ja,ja, roet meg litt.

Takk for klem Lillemus, og ett greit og saklig svar, klemmen trenger jeg så absolutt her jeg sitter,håper det går bedre etterhvert,men nå er det tøffe tider.

Enig med deg! Altfor lett å bare pakke sakene å gå. Vet om noen som har skrevet avtale om at den som går mister både hus og rett til barna. Der er det da den som sitter igjen som har all "makta".

Syns ikke det høres så dumt ut med en sånn avtale, jeg. Ihvertfall for de som gifter seg. DA tenker jeg folk flest ville jobbet hardt for å redde forholda sine istedenfor å skille seg så fort. Og mindre utroskap hadde det sikkert blitt også!

Håper du snart kommer over x-en din og får det bra igjen!

[Gjest så ufattelig sint]

Enig med deg! Altfor lett å bare pakke sakene å gå. Vet om noen som har skrevet avtale om at den som går mister både hus og rett til barna. Der er det da den som sitter igjen som har all "makta".

Syns ikke det høres så dumt ut med en sånn avtale, jeg. Ihvertfall for de som gifter seg. DA tenker jeg folk flest ville jobbet hardt for å redde forholda sine istedenfor å skille seg så fort. Og mindre utroskap hadde det sikkert blitt også!

Håper du snart kommer over x-en din og får det bra igjen!

Ja, her syns jeg det var den letteste utvei, ok vi hadde ikke bare glade dager,hvem har det ?

Iallefall, veldig lett å gå, idag ser vel mange på det som helt ok å bare ta turen, virker ikke som at så mange syns det er så veldig ille.

Skal nok komme meg videre på egen hånd, syns det er kjedelig at han bare kan kreve og kreve,samtidig gjøre krav på sin "fritid" , ta så utrolig lite ansvar og bare gjøre de gøye tingene,mens jeg/vi sitter igjen med alt annet, både oppdragelse,økonomisk,følelser,sinne etc.ikke bare enkelt,med en gutt som er nær tenårene.

Huff,syns det er knalltøft,takk for oppmuntring og støtte,trengs virkelig.

[Gjest så ufattelig sint]

Oj, jeg vet så inderlig godt hvordan du har det!

Var der selv for snart 6 år siden. Alene med en baby på 10 mndr og bitter som bare pokker!!!

Barnet har selvfølgelig rett til å være sammen med dere begge. Hvilken ordning har dere, da? Akkurat nå er du sikkert langt nede, men etterhvert kan det hende du blir glad for litt tid for deg selv til å pleie venninneforhold eller ta deg en tur på trening.

Nå vet jeg ikke hvor lenge siden det er han gikk fra deg, men det går over - jeg lover!

Er nok en del som vet hvordan en har det, som har opplevd lignende,vet jo det, men det hjelper så lite, uansett,jeg vet jeg kommer meg videre,men det ser ut som det tar tid, og i mellomtiden er det kjempevondt,men det vet du..

Er nå, syns jeg lenge siden han flyttet ut, 2 juledag, mye har skjedd, føler jeg ikke er kommet så mye lenger sånn rent følesesmessig, dette ser ut til å ta tid.

Føler ett veldig sinne pga hans samvær med felles sønn, vi har ingen egentlig fast avtale, mer sånn annenhver helg og en dag i uka, han presser hele tiden på for å få han mye-mye mer,dette sliter og gjør meg kjempelei,redd og trist.

Vil bare ha han hjemme her med meg.

Snufs,snufs.......

Vi krangler og bråker, sikkert mest meg, er sååå bitter og lei meg, kan ikke se en lykkelig løsning for oss (meg)

huff,trist

[Gjest Gummi Bear]

Har ingen enerett??

Hvorfor tror du jeg er sint?

Det vet jeg så altfor godt,det er så lett å bare pakke sammen å gå,altfor lett, konsekvensene tenker han ikke på.

Ja,ja, roet meg litt.

Takk for klem Lillemus, og ett greit og saklig svar, klemmen trenger jeg så absolutt her jeg sitter,håper det går bedre etterhvert,men nå er det tøffe tider.

Kanskje det var noe i forholdet deres som gjorde at han pakket sakene sine? Ikke vet jeg, men det er ofte en grunn til at man velger å avslutte et forhold.

[Lillemus]

Enig med deg! Altfor lett å bare pakke sakene å gå. Vet om noen som har skrevet avtale om at den som går mister både hus og rett til barna. Der er det da den som sitter igjen som har all "makta".

Syns ikke det høres så dumt ut med en sånn avtale, jeg. Ihvertfall for de som gifter seg. DA tenker jeg folk flest ville jobbet hardt for å redde forholda sine istedenfor å skille seg så fort. Og mindre utroskap hadde det sikkert blitt også!

Håper du snart kommer over x-en din og får det bra igjen!

''Vet om noen som har skrevet avtale om at den som går mister både hus og rett til barna. Der er det da den som sitter igjen som har all "makta". Syns ikke det høres så dumt ut med en sånn avtale, jeg. Ihvertfall for de som gifter seg. DA tenker jeg folk flest ville jobbet hardt for å redde forholda sine istedenfor å skille seg så fort. Og mindre utroskap hadde det sikkert blitt også!''

Hadde eksen kommet med en sånn avtale hadde jeg stukket før jeg hadde signert på den gitt. Det kan kanskje virke lurt der og da, men den dagen du sitter der og har en skikkelig grunn til å flytte fra vedkommende angrer du nok som bare rakkern. Og uten vitners underskrift er den vel ikke rettsgyldig heller?

[Gjest togli]

Men du elsker barnet selvsagt barnet ditt høyere enn alt annet, og lar barnet ditt bli kjent med pappaen sin

(skjønner forøvrig at du er dritforbanna på ham, men ikke la det gå ut over barnet dere har sammen...)

[Gjest Gummi Bear]

Ja, her syns jeg det var den letteste utvei, ok vi hadde ikke bare glade dager,hvem har det ?

Iallefall, veldig lett å gå, idag ser vel mange på det som helt ok å bare ta turen, virker ikke som at så mange syns det er så veldig ille.

Skal nok komme meg videre på egen hånd, syns det er kjedelig at han bare kan kreve og kreve,samtidig gjøre krav på sin "fritid" , ta så utrolig lite ansvar og bare gjøre de gøye tingene,mens jeg/vi sitter igjen med alt annet, både oppdragelse,økonomisk,følelser,sinne etc.ikke bare enkelt,med en gutt som er nær tenårene.

Huff,syns det er knalltøft,takk for oppmuntring og støtte,trengs virkelig.

Du virker som en dame av vår tid. Hadde jeg levd sammen med deg hadde jeg også pakket sakene mine. Du har mye sinne i deg, og kanskje du burde se på deg selv, og hvordan det er å bo sammen med en dame som er så sinna.

[Gjest 0oo]

Er nok en del som vet hvordan en har det, som har opplevd lignende,vet jo det, men det hjelper så lite, uansett,jeg vet jeg kommer meg videre,men det ser ut som det tar tid, og i mellomtiden er det kjempevondt,men det vet du..

Er nå, syns jeg lenge siden han flyttet ut, 2 juledag, mye har skjedd, føler jeg ikke er kommet så mye lenger sånn rent følesesmessig, dette ser ut til å ta tid.

Føler ett veldig sinne pga hans samvær med felles sønn, vi har ingen egentlig fast avtale, mer sånn annenhver helg og en dag i uka, han presser hele tiden på for å få han mye-mye mer,dette sliter og gjør meg kjempelei,redd og trist.

Vil bare ha han hjemme her med meg.

Snufs,snufs.......

Vi krangler og bråker, sikkert mest meg, er sååå bitter og lei meg, kan ikke se en lykkelig løsning for oss (meg)

huff,trist

Jeg skjønner sorgen over å miste tid med barnet sitt, men du må sette barnet over dine egne behov åkke som. Han trenger kontakt med faren sin, og da får det bare være så urettferdig som det kan være.

Dette må du gjøre av kjærkighet til barnet ditt. Denne kamelen er det mange av oss som har svelget.

[blanke ark]

Er nok en del som vet hvordan en har det, som har opplevd lignende,vet jo det, men det hjelper så lite, uansett,jeg vet jeg kommer meg videre,men det ser ut som det tar tid, og i mellomtiden er det kjempevondt,men det vet du..

Er nå, syns jeg lenge siden han flyttet ut, 2 juledag, mye har skjedd, føler jeg ikke er kommet så mye lenger sånn rent følesesmessig, dette ser ut til å ta tid.

Føler ett veldig sinne pga hans samvær med felles sønn, vi har ingen egentlig fast avtale, mer sånn annenhver helg og en dag i uka, han presser hele tiden på for å få han mye-mye mer,dette sliter og gjør meg kjempelei,redd og trist.

Vil bare ha han hjemme her med meg.

Snufs,snufs.......

Vi krangler og bråker, sikkert mest meg, er sååå bitter og lei meg, kan ikke se en lykkelig løsning for oss (meg)

huff,trist

Jeg har en god venn, mann, som for tiden strever vettet av seg for å få mulighet til å få skikkelig samvær med datra si. Men moren setter seg helt på bakbeina fordi hun ønsker å ha jenta hos seg mest mulig. Hun hevder det er best for jenta å få stabiliteten, men faren er en flott tur som gjør masse fine ting med jenta. De er aktive i speideren, tar venner med på hytteturer, fisketurer, forskjellige aktiviteter. Han er en superpappa slik jeg opplever han. Og jenta har stor glede av å være sammen med han.

Men så setter mor seg på bakbeina....

Og egentlig er det ikke særlig interessant i det hele tatt hvem som har gjort hva og hvem som vil hva. Det er barnas rettighet til å ha et godt og tilstrekkelig samvær med begge foreldre som er viktigst. Og da får faktisk bare de voksne sette egne ønsker og interesser til siden og tenke på barnas beste. Hvis de ikke klarer det, så er det jammen trist at de har blitt foreldre i utgangspunktet.

[morinor]

Som flere andre her mener jeg du blander sammen sinnet og skuffelsen, med din sønns rett til samvær med far. Ingen foreldre eier sine barn, uansett hvem det var som gikk. Barn har rett til og behov for samvær med begge. Så sint og bitter du er i forhold til dette tror jeg din sønn oppfatter dette, og pga sin lojalitet kan han fort velge deg bort, til fordel for sin far. Håper du forstår alvoret før dette skjer..

[Gjest heldigvis]

''Vet om noen som har skrevet avtale om at den som går mister både hus og rett til barna. Der er det da den som sitter igjen som har all "makta". Syns ikke det høres så dumt ut med en sånn avtale, jeg. Ihvertfall for de som gifter seg. DA tenker jeg folk flest ville jobbet hardt for å redde forholda sine istedenfor å skille seg så fort. Og mindre utroskap hadde det sikkert blitt også!''

Hadde eksen kommet med en sånn avtale hadde jeg stukket før jeg hadde signert på den gitt. Det kan kanskje virke lurt der og da, men den dagen du sitter der og har en skikkelig grunn til å flytte fra vedkommende angrer du nok som bare rakkern. Og uten vitners underskrift er den vel ikke rettsgyldig heller?

Går ikke ann å avtale noe som strider mot norsk lov, samme hvor mange vitner som skriver under..

[Gjest så ufattelig sint]

Men du elsker barnet selvsagt barnet ditt høyere enn alt annet, og lar barnet ditt bli kjent med pappaen sin

(skjønner forøvrig at du er dritforbanna på ham, men ikke la det gå ut over barnet dere har sammen...)

Jepp,elsker min sønn, driter i ha .............. skal prøve mitt beste ....takker