Dårlig selvbilde.

[Gjest wombats]

Hei! Jeg er en jente på 22 som sliter veldig med utseendet mitt. Det som plager meg mest er dobbelthaka mi, kviser, og de altfor små puppene til resten av kroppen. Hver gang jeg er i et sted med mennesker jeg ikke er 100 % trygge på, føler jeg meg veldig utilpass og ønsker ofte at jeg bare var hjemme på rommet mitt. Jeg får alltid følelsen av at folk dømmer meg og tenker at jeg er stygg, ikke verdt en dritt, at det eneste de ser er min uproporsjonerte kropp, dobbelhaka mi og kviser. Jeg hater å se mitt eget speilbilde, blir like skuffet så og si hver gang.Noen ganger føler jeg meg vel før jeg går ut, men etter en stund rundt mennesker slår tankene mine inn igjen, og jeg føler meg stygg. Noe av det verste jeg vet er å se meg i speilet når det er mennesker rundt meg, for jeg føler de tenker: "herregud jente, ser du deg selv i speilet? Du er stygg, gjør noe med det!". Til vanlig bruker jeg kun maskara, da jeg føler at dersom jeg har mye sminke på, vil folk tenke "Hva tror du'a? At du blir finere av å sminke deg? Næh, det kan du bare glemme, ikke noe håp for deg!" Jeg tenker å skaffe meg en kvisekrem på apotek, men misliker tanken av å spørre etter det, da jeg føler meg så dum og stygg og følelsen av å bli dømt blir for stor. Foundation kjøper jeg heller ikke, i frykt for å bli glodd på og dømt. Med tiden har dette gjort meg mer og mer sjenert og innadvendt, og jeg merker jeg får vanskeligere og vanskeligere for å snakke om følelsene og meningene mine. Liker ikke å fortelle andre om hvordan jeg har det, jeg smiler heller og sier at jeg har det bra. Problemet har på en måte over tid også gjort meg veldig likegyldig til det meste. Når det kommer til gutter, styrte jeg litt med en som jeg egentli var ganske så betatt av. Men da vi skulle "snakke om hva vi skulle gjøre videre", endte det med at jeg holdt inne hva jeg følte, da jeg ikke følte meg trygg nok på hva han ville, og det hele endte der. I helgene blir det alltid en fest, og alkoholen gjør det lettere for meg å snakke, og derfor blir ofte enhetene med alkohol flere og flere utover kvelden. Jeg føler meg ikke stygg, jeg tør å snakke med de jeg vil, MEN dagen etter kommer bakrusen slepende med en enda større angst og svarte hull fra kvelden før. Angsten for å møte på mange av menneskene jeg har snakket med, og angsten for hva jeg egentli har sakt er stor. Jeg vet at jeg burde slutte å drikke så ofte og mye, men det er ikke lett! Jeg er så lei av å hele tiden ha disse tankene i hodet! Hva kan jeg gjøre? Har vurdert å gå til psykolog i mange år, men det blir bare med snakket, for som sakt liker jeg ikke å snakke om slike ting. Hvordan går en egentli frem for å få seg psykolog? Kan jeg kontakte en direkte? Eller oppsøke lege for å få han til å finne en til meg? Og dersom jeg da går til legen min, hvordan starter jeg samtalen? Synes dette virker veldig skummelt jeg! Kall meg gjerne gammeldags, men jeg sitter med følelsen av at en lege er der for å lege sår, altså fysiske sår, ikke psykiske.. hmm.. Har lest en del om Dysmorfologi, og jeg kjente meg virkelig igjen i dette! Kan det være noe slik jeg sliter med? Føler alt hadde vært så mye lettere dersom jeg visste hva som er "galt" med meg... På forhånd takk!

[Gjest kahloli]

Hei wombats.

Jeg vet ikke helt hva jeg skal si. Har også hatt store komplekser og problemer i forhold til mitt utseende en gang.

Du skal ikke være redd for å pynte deg opp dersom du føler for det. Visst du ikke vil bruke mye sminke, fordi du foretrekker å se mer naturlig ut, så er det også fint.

Jeg tror uansett ikke at problemet ditt ligger i hvordan du ser ut, men hvordan du har det med deg selv, og det vet du nok også selv.

Jeg vurderte også i flere år og ta kontakt med psykolog, så endelig, i en alder av 25, så skjedde det noe som gjorde at jeg følte meg tvunget til å prate med noen.

Det jeg gjorde var å søke opp en i mitt nærmiljø, og skrive en mail, da jeg hadde det litt vanskelig med å ringe.

Og jeg ble overrasket over hvor mye jeg fikk sagt i den første timen. Jeg går fortsatt hos samme psykolog.

Selfølgelig er dette ganske dyrt, og visst du velger å gå til legen først, og få henvisning, så må du regne med at dette tar lang tid, men det er billigere.

Men for meg er det verdt pengene.

Håper du får hjelp, så du kan blomstre opp og nyte det å være ung.

(noen ganger hjelper det også å fokusere på det overfladiske, eksprimenter litt med sminke, kjøp noen nye klær som du føler deg flott i, begynn å trene, få litt god samvittighet).

klem fra

[Gjest trist jente]

Jeg synes absolutt du bør oppsøke hjelp. Du har det ikke godt med deg selv. Du kan selvfølgelig kontakte privatpsykolog men dette er dyrt. Hvis du går til fastlegen kan du få henvisning til psykolog. Da betaler du egenandel opp til frikortgrensen. Det er ofte ventetid dessverre. Men i mange kommuner er det etablert et tilbud som kalles "raskere tilbake", her skal det ikke være så lang ventetid har jeg forstått det som. Jeg ville ihvertfall tatt kontakt med fastlegen og fortalt hvordan du har det.

Du sier det er vanskelig å kjøpe sminke, hva med å bestille på nett? Da er det ingen som ser deg eller kan dømme deg. Det er viktig å godta seg selv som en er, men om man føler seg mer vel med litt sminke synes jeg det er helt greit. Noen nettsider som selger kosmetikkprodukter er feelunicue.com, strawberrynet.com, lookfantastic.com. Det er flere men kommer ikke på dem i farten. De selger merkesminke til mye rimeligere priser enn i parfymeri og også ifht taxfree. Bare pass på at du kjøper for under 200 kr ad gangen. Går du over dette beløpet må du betale toll. Jeg pleier å bestille i flere omganger, altså betale i flere omganger. Eneste forskjellen er at det blir flere pakker å hente på posten.

[Gjest Avsnitt]

Det er lurt å lag avsnitt på slike innlegg som dette.