Er jeg en dårlig venn?

[Gjest bølger]

Jeg leser en del på forumet her om de som bør kutte ut venner som

påvirker de negativt.

Når jeg er så mye deprimert er jeg ofte redd for å påvirke vennene mine

negativt. Jeg prøver å snakke om andre ting. Prøver å virke glad. Men

tungsinnet skinner igjennom. Når jeg har vært deprimert i så mange

år, forstår jeg at det kan virke belastende på dem.

Jeg tenker ofte på at jeg bør prøve å holde meg borte. Holde meg mer

for meg selv, selv om det er negativt for meg å være alene. Dette er

vanskelig for tiden. Jeg ønsker jo å være en god venn.

Jeg bruker nok forumet litt her for å ikke belaste dem for mye. Når jeg

får "snakket" litt ut her, er det lettere for meg å ikke snakke om hvordan

jeg har det. Men på samme tid så er jeg redd for at nhd og andre på

forumet skal få nok av meg. Livet er ikke enkelt for oss som sliter.

[Maximia]

Du kan trygt skrive her på psykiatri. Her inne er takhøyden stor, men selvsagt er det forumdeltakere som ikke har toleranse for andre, men det er ikke så mye å bry seg om.

[Gjest xbellax]

Nå sitter jeg på den andre siden og har en god venn som strever så jeg kan ihvertfall forsøke å gi deg mitt syn.

Vær så ærlig som du klarer å være, og litt til. Venner, vel gode venner, tåler mye. Har du en kjip dag så si du har en kjip dag, ingen vits å gå med maske mer enn nødvendig. Ha også, hver enda dag, i bakhodet at du er ikke din sykdom/skade/ eller lidelse, du er mer enn det. Vær enn venn slik du ønsker de skal være mot deg. Bry deg, be dem over når du orker. "Friske" venner har og dårlige dager og jævelige perioder i livet, og da trenger vi vennene våre. Skjerm deg, når du føler for det, men si ifra, si at nå trenger jeg å gå i hi litt, verre er det ikke..- man kommer langt med ærlighet.

[Gjest bølger]

Nå sitter jeg på den andre siden og har en god venn som strever så jeg kan ihvertfall forsøke å gi deg mitt syn.

Vær så ærlig som du klarer å være, og litt til. Venner, vel gode venner, tåler mye. Har du en kjip dag så si du har en kjip dag, ingen vits å gå med maske mer enn nødvendig. Ha også, hver enda dag, i bakhodet at du er ikke din sykdom/skade/ eller lidelse, du er mer enn det. Vær enn venn slik du ønsker de skal være mot deg. Bry deg, be dem over når du orker. "Friske" venner har og dårlige dager og jævelige perioder i livet, og da trenger vi vennene våre. Skjerm deg, når du føler for det, men si ifra, si at nå trenger jeg å gå i hi litt, verre er det ikke..- man kommer langt med ærlighet.

Blir du ikke lettere nedfor selv også, når du har omgang med en som

sliter?

Jeg har en venn som jeg kan snakke med om alt, men likevel er jeg redd

det skal bli for mye. Jeg er ærlig. Har fått mye god støtte. men er så redd at hun skal bli nedfor selv, når jeg er så tungsinnet. Jeg vet at det påvirker henne, og ønsker så sterkt å

kunne gi noe mer selv.

[Gjest xbellax]

Blir du ikke lettere nedfor selv også, når du har omgang med en som

sliter?

Jeg har en venn som jeg kan snakke med om alt, men likevel er jeg redd

det skal bli for mye. Jeg er ærlig. Har fått mye god støtte. men er så redd at hun skal bli nedfor selv, når jeg er så tungsinnet. Jeg vet at det påvirker henne, og ønsker så sterkt å

kunne gi noe mer selv.

Nei jeg blir ikke trist av å snakke med vedkommende som strever og er langt nede, ikke i det hele tatt. Det som derimot er vanskelig er at det er så lite jeg kan gjøre for vedkommende. Det er alltid vondt å se en person man bryr seg om være langt nede over lengre tid, jeg føler meg hjelpeløs når hun er på sitt dårligste. Det som også er vanskelig er at vedkommende er som deg- livredd for å være til bry og "ta for stor plass". I begynnelsen slet hun veldig med hva hun skulle svare når jeg spør om hvordan det går,- og det skjønner jeg, det er tross alt et av de vanskeligste spørsmålene å få når man sliter (det, og "hva driver du med da?"). Etter mye mas fra min side(jeg følte jeg trengte å vite hvor hun "var") har hun nå kommet frem til at det er ok å si "Jeg føler ikke for å ta livet av meg like mye som i går" (Dette var da hun var alvorlig syk), vi bruker mao mye humor. Det som går igjen i vårt vennskap er at hverken hun eller jeg ser på henne som syk, hun har en ekstra "ryggsekk" å bære på, men hun er veldig tydelig på å ha en egen person utover det å ha denne sykdommen. .

[Gjest bølger]

Nei jeg blir ikke trist av å snakke med vedkommende som strever og er langt nede, ikke i det hele tatt. Det som derimot er vanskelig er at det er så lite jeg kan gjøre for vedkommende. Det er alltid vondt å se en person man bryr seg om være langt nede over lengre tid, jeg føler meg hjelpeløs når hun er på sitt dårligste. Det som også er vanskelig er at vedkommende er som deg- livredd for å være til bry og "ta for stor plass". I begynnelsen slet hun veldig med hva hun skulle svare når jeg spør om hvordan det går,- og det skjønner jeg, det er tross alt et av de vanskeligste spørsmålene å få når man sliter (det, og "hva driver du med da?"). Etter mye mas fra min side(jeg følte jeg trengte å vite hvor hun "var") har hun nå kommet frem til at det er ok å si "Jeg føler ikke for å ta livet av meg like mye som i går" (Dette var da hun var alvorlig syk), vi bruker mao mye humor. Det som går igjen i vårt vennskap er at hverken hun eller jeg ser på henne som syk, hun har en ekstra "ryggsekk" å bære på, men hun er veldig tydelig på å ha en egen person utover det å ha denne sykdommen. .

Takk for at jeg fikk se det fra den andre siden også.

[FGT]

Det viktigste er at du ønsker å være en god venn, da er du sikkert det også, men noe problemer må en regne med selv da.