Gamle mønster som sitter hardt fast.

[Gjest suuuuukkkkkø]

Repering av uhensiktsmessige mønstre er noe jeg jobber med for tiden i terapi. Jeg er blitt klar over de og mange ganger ser jeg at nå reagerer jeg slik igjen. Men så har jeg og en tendens til å ramle inn i de igjen samt gjøre feil.Mindre enn da jeg ikke var bevist de. Feks hvis jeg har gjort noe skamfullt og dumt tar jeg det for gitt at nå vil personen ikke han noe mer med meg å gjøre så jeg tar avstand og blir redd.

Du sier ofte at det er handlingene som betyr noe. Og jeg jobber mye med dette å skape nye mønstre men så ramler jeg ned igjen. Og da kan jeg gå i katastrofemodus igjen å tenke hele meg er håpløst og at jeg ikke har endret meg i det hele tatt. Jeg ønsker å bli frisk og normal og at det å reagere på en konstruktiv måte går av seg selv.

Vil jeg kunne bli kvitt disse mønstrene engang? Eller må jeg hele livet jobbe med å ikke repetere de.

[morsan]

Det du skriver minner meg om noe jeg så på Tv en gang: En gruppe mennesker lære å knyte en spesiell knute. Etter at dette var vel innøvd, lærte de en mye lettere og raskere måte å knyte akkurat den samme knuten på.

Så satte de disse personene under press, og da gikk de alle/de fleste (husker ikke helt) tilbake til den første måten de hadde lært å knyte på, selv om den var den vanskeligste.

Det sier vel litt om hvor vanskelig det er å legge bak seg de reaksjonsmønstrene som man er vant til fra før av.

[marlenexxx27]

Ja, du må kanskje jobbe hele resten av livet med det. Men det er vel litt som med fysisk trening: En bakke som er tung å løpe opp i begynnelsen, blir lettere etter hvert som du får bedre kondis. Så etter hvert som tida går og du stadig øver det på å bryte ut av mønstret ditt, så vil det bli lettere! :-)

Kanskje virker det slitsomt å måtte holde på med dette så lenge. Men vær glad for at du har funnet ut hva det er du gjør/tenker som ødelegger for deg. Det er det ikke alle som makter.